Stikkordarkiv: sjappesnakk

Sjappesnakk: Hester V75

Introspektiv og ærlig hiphop har lenge vært noe vi kan assosiere med Bergen, men hvem kunne forutse at Bergen; Regnets By også ville komme med ei plate som oser av sol og sommer? Med sin tredje skive slipper Bergenskollektivet HESTER V75 solen inn i hjertene og stuene våre. Åtte kutt som lukter solkrem er nok til at vi i Tigerhulen vil ha svar på noen uhyre viktige spørsmål

Les videre

Sjappesnakk: Die a Legend

Det har vært stille i seks år fra hardcoretrioen ifra Nord, DIE A LEGEND. Stillheten knuses så ettertrykkelig ved slipp av den ekstremt hardtslående 10″ “Winning”. Tigerbua kan ikke la dette gå upåaktet hen og tok derfor kontakt med en av grunnleggerene, Carl Christian Lein Størmer, og spurte om vi kunne spørre et par spørsmål.

Les videre

Sjappesnakk: Sverre Knudsen

Sverre Knudsen avslutter albumtrilogien med Lasse Marhaug denne uka i form av plata “Lit”. Den gamle ringreven hadde sjappa som arbeidsstasjon da han fôret både CDer og LPer med teksthefter. Viktige tilskudd, ettersom plata er full av underlige, underfundige og dyptpløyende betraktninger om samfunnet og samtiden. Vi tok en prat med Sverre om hva vi har i vente med “Lit”.

Les videre

Skiva som forandret mitt liv Patrick fra Evig Lyttar

Siden alle musikkhjerters favorittsogning Patrick Fardal startet opp musikkbloggen Evig Lyttar i 2015 har musikkjournalistikken fått harde slag. Desto viktigere og mer imponerende at en undergrunnsorientert musikkblogg som Evig Lyttar har klart å holde skuta på vannet, attpåtil med full fart forover.

Les videre

Sjappesnakk: Permafrost

Permafrost var en del av den særdeles aktive punkscenen i Molde på åttitallet, og deltok blant annet på den beryktede Moldepunx-kassetten. Vi må likevel ikke så langt tilbake for å finne musikk fra moldenserne: senest i forrige uke gav Permafrost ut en ny 12″ med treffsikker postpunk, som du får eksklusivt her på Tiger. For å feire et liv i punkens tjeneste bød vi gjengen med på en liten sjappesnakk.

Les videre

Sjappesnakk: Monograf


Tigerblogget fikk huket tak i de oslobasserte post-rockerne i Monograf midt i mellom radio og avisintervjuer for å snakke om inspirasjonskildene bak deres fantastiske debutalbum ‘Nadir’ som har gått på repeat på annlegget i sjappa den siste uken.

Blant inspirasjonskildene deres nevnes et navn som kanskje er ukjent for ganske mange som ellers trekkes mot musikken deres: felemesteren Nils Økland fra Haugesund. Fortell litt om forholdet deres til musikken hans.

Da jeg begynte å spille med folkemusikere for omtrent ti år siden følte jeg det åpna en helt ny verden for meg. Felespill kan være så utrolig ekspressivt, og det treffer hjertestrengene mine på en uforklarlig sterk måte. Samtidig er/var det meste av norsk folkemusikk skrevet som dansemusikk, ikke musikk man egentlig hørte på, så det har sine begrensninger. Uansett hvor mye jeg liker uttrykket er det relativt få norske slåtter jeg finner som jeg virkelig liker. Da en kompis derimot viste meg Nils Økland følte jeg med én gang at en brikke datt på plass i mitt musikalske univers; her var en musiker som stod med begge bena godt planta i folkemusikktradisjonen, men som samtidig gjorde sin helt egen musikk ut av det. Den ene plata hans heter jo Monograph, så bandnavnet vårt er jo til dels en ode til musikken hans. Noen av låtene hans så herlig sørgelige. Det har alltid fascinert meg i musikk. Jeg er en relativt glad kar, men musikk som klarer å beskrive sorg og smerte har alltid tiltrukket meg. Må spesielt nevne låta hans Avminnast. Når jeg tenker meg om er ikke uttrykket der veldig ulikt de (for meg) beste minuttene med musikk hos Godspeed; de siste to minuttene av låta Antennas to Heaven.

Dere nevner også canadiske Godspeed You! Black Emperor som en viktig påvirkning på Monograf. Hva er det som er så forlokkende med musikken til GY!BE? 

Åh, det er så mange ting! Det aller viktigste at de tidlige platene er så vanvittig godt komponert. Alle instrumentene er veldig godt utnytta, og hvert eneste et av dem spiller minneverdige melodier i ett sett. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til! Samtidig tar de seg dødsgod tid, og lager det man kan kalle “kunstmusikk” uten at det blir pompøst og selvhøytydelig. Noen ville kanskje kalt de lange lydlandskapspartiene kjedelig, men jeg elsker variasjonen og stemninga det skaper. Så ambisiøst og unikt. Det er musikk man kan høre på mange, mange ganger og fremdeles oppdage nye ting, uten å bli lei. Uttrykks/imagemessig er det en også en herlig autentisitet over det hele. De står ikke på scena og gjør seg til, og musikken viser et engasjement og omtanke for andre.

Med “Nadir” stiller dere en del politiske spørsmål. Hvordan stiller dere dere til det politiske innholdet på for eksempel platene til Godspeed? Har dere hentet inspirasjon fra også det tekstlige og tematiske til det bandet?  

På en måte kan man si at GYBE er (bevisst) utydelige om nøyaktig hva de mener. Jeg digger det politiske engasjementet deres, og den er jo en av grunnene til at musikken er så engasjerende, men samtidig er jeg usikker på hvor enig jeg ville vært med dem i en diskusjon om verdens tilstand. Man kan lese mye inn i musikken deres, og jeg tror etter hvert som jeg er blitt eldre at jeg har sett mer av de anarkistiske elementene, og det er ikke en ideologi jeg deler. Jeg er mer for å forbedre det vi har enn å rive ned og starte fra bunnen av. Samtidig tror jeg også vi har mye til felles. Farene ved multinasjonale selskap og deres jag etter profitt over menneskers og naturens ve og vel, problemene med kapitalismen, følelsen av å være et utskudd, og presset ved å prøve å følge idealene sine i en rimelig nådeløs verden, blant annet. De skrev en gang i et intervju “Music should be about things that are not OK, or else shouldn’t exist at all.” Det er kanskje litt ekstremt, men jeg føler det satte ord på hva jeg selv tenkte Monografs musikk skulle være. Samtidig kom det én låt på plata vår om ting som faktisk er bra i verden! Låta Intermission kom med helt til slutt, etter at alle andre låtene var ferdige, men jeg følte den måtte med. Ble kanskje en motreaksjon mot mørket på resten av plata. Det er viktig å sette pris på det som faktisk er bra i livet. Følte det var viktig å si dét og.

Bandet feirer utgivelsen med konsert på Revolver 05. mars

MONOGRAF PÅ TIGERNET

NILS ØKLAND PÅ TIGERNET