Hva er bakgrunnen for navnet, hva er historien din med ryggsekker?
Da jeg startet labelet på universitetet i 2015 skulle det bli kalt Wisdom Teeth Records siden visdomstennene mine hadde begynt å vokse ut. I sommerferien var jeg i Praha hos en venn da kompisen min Joe som jeg startet labelet med sendte meg melding og sa at det var et label med det navnet som hadde tagget oss på Twitter. De indikerte at vi burde bytte navn. Dette labelet var godt etablert allerede og i øyeblikket hvor jeg satt på sofaen med min tsjekkiske venn Michael (Chrysalism) begynte vi å tenke på nytt navn for prosjektet vi skulle etablere. Han sa jeg alltid gikk rundt med sekk. Som var sant. Jeg gikk alltid med sekk, så da passet navnet godt. Backpack Records ble til og i ettertid har det funket mye bedre enn Wisdom Teeth siden det føles ut som musikken jeg gir ut samles i en sekk og blir til et sammensatt nettverk av ulike musikere og sjangre fra hele verden. Og nå er også alle visdomstenne fjernet..
Du har en veldig sammensatt labelroster, med alt fra emo til psy-trance, hvordan velger du ut artister? Og hvordan jobber du frem en utgivelse sammen med artisten? Fortell gjerne om de ulike skrittene på veien på utgivelser der du har vært mest involvert
Som oftest jobber jeg med musikk jeg er veldig fan av selv og tenker at det passer det kreative uttrykket til labelet. Så lenge det har en musikalsk kvalitet innenfor de alternative sjangrene jeg gir ut så betyr det ikke så mye om det er techno, country, pop eller hardcore punk. Noen ganger jobber jeg med artister som kontakter meg. Men som oftest er det en relasjon via venner, en produsent jeg kjenner som anbefaler artisten, et band jeg finner på internett eller bare noe jeg har sett live og tenker at det passer bra med uttrykket vårt. Hvordan en utgivelse blir til kan være på mange måter. Noen kommer med helt ferdig produkt: hvor musikken er ferdig masteret og cover er på plass. Eller så er jeg del av hele prosessen fra det skrives, spilles inn, mikses og blir ferdigstilt. Planleggingen mot slipp er nok det vanligste punktet i prosessen jeg samarbeider med artisten. Da prøver vi å finne den beste måten å gi ut musikken, hvem målgruppen er, hvor det burde deles og hvor man potensielt kan spille konserter og dra på turné. Det er ofte en blanding av hverandres erfaringer om hva som fungerer best for selve artisten. Jo lengre jeg jobber med en artist over flere utgivelser, jo bedre når vi ut til kjernebasen som reponderer troverdig til musikken.
Du har drevet en del med en til en kopiering av kassetter med unike, personlige cover - kan du si noe om fordeler og ulemper med dette? Hvor er terskelen sånn cirka for når du vil gjøre fabrikk-duplisering?
Backpack Records startet med kassetter på den måten fordi da kunne jeg gi ut fysiske produkter uten at det ville koste mye. I starten var det en stor læringskurve hvor jeg hadde Amazon Prime konto gratis i 1 måned og kjøpte kassettspillere for å prøve å finne en maskin hvor jeg kunne spille inn musikken med en AUX kabel fra macen rett inn i kassettspilleren. Kvaliteten ble ikke den beste men det var en herlig følelse å klare å spille inn musikken på kassett alene på rommet og lytte tilbake på en ekstrem DIY versjon av et album. Deretter brukte jeg bibliotek på universitetet for å printe coverene men ble utvist fra biblioteket i en måned for å ha printet for mange fargeark. Så jeg lånte bibliotekskortet til kompisen min og gikk og printet en utgivelse til. Ettersom selskapet vokste årene etter begynte jeg å gjøre vinylutgivelser mens jeg bodde i London og Berlin. Men da jeg flyttet tilbake til Oslo i 2020 startet jeg med egen duplisering av kassetter igjen, denne gangen med bedre erfaring og kvalitet. På grunn av de lave kostnadene kunne vi begynne å gi ut flere norske artister i undergrunnen på fysiske produkter og spre kassett glede til Norge igjen. Det å fabrikk-duplisere i større opplag er helt klart en kul løsning som vi skal benytte oss av i tiden fremover. Men å sitte sammen med artisten og tegne egne covre, brette, klippe og lime har vært en god måte for å bli bedre kjent. Også har det en større kunstnerisk verdi for de kundene som bryr seg!
Hva er gøyest med å drive label? Er det egentlig no gøy?
Ja jeg syns det er veldig gøy! Det har jo blitt livet mitt til en stor grad, det er jo det jeg tenker mest på i hverdagen og har blitt en stor del av identiteten min blant folk jeg kjenner og nye mennesker jeg møter. Det morsomste er det sosiale og interessen man bygger med andre ildsjeler. Musikk er en av mine aller største gleder i livet og jeg takker meg selv for at jeg startet tidlig å spille i band. Og i senere tid starte plateselskap så jeg kan “jobbe” med andre artister ved siden av å lage egen musikk. En annen morsom ting er å få høre masse kul musikk før det kommer ut i offentligeheten. “Demo Submissions” er kanskje noe av det gøyeste jeg får oppleve jevnlig!
Hva er det viktigste en label kan gjøre for en artist? Når føler du selv du bidrar best?
I dagens moderne musikkverden tror jeg det viktigste med label er å være en samarbeidspartner for artisten. Noen som forstår det musikalske budskapet og å hjelpe musikk frem til flere mennesker. Det kan også være bra å ha flere støttespillere rundt en utgivelse hvor man kan få råd eller noen andres synsvinkel på feks et prosjekt man har jobbet lenge med som solo artist eller band.
Selv om du har drevet en relativt liten og nesten hemmelig kvalitetslabel for de heldige få, har du solid bransjebakgrunn fra Nuclear Blast, Evil Greed og Diger Distro. Du har også slått på stortromma og gjort større festivaler som Backpack Fest. Har du en hemmelig plan om å bli en mega-label eller jobber du bevisst med å holde ting lite og eksklusivt? Hvis du hadde en hemmelig plan, ville du sagt det til Tigerbloggen?
Hvis det var en hemmelig plan hadde jeg selvsagt delt med med Tigerbloggen. Men for å være ærlig har jeg bygget en stabil og verdifull label, sakte men sikkert med vilje. Mye fordi jeg vet at det krever tid og energi å lage noe som kan stå som en ekte bedrift med gode verdier og tett nyttverk blant samarbeidspartnere og artister som skal vare i mange år fremover. Jeg har brukt 10 år på dette labelet og vet at noen får raskere suksess og tjener mer penger på kortere tid. Men i Backpack sitt tilfelle tar det tid å bli stor i Norge + verden. Men vi skal ikke se bort i fra at det blir et mega label i fremtiden. Backpack Fest har vært en super god måte å fremme artistene vi jobber med og alt det kule som skjer i miljøet rundt oss. 20. September feirer vi 10-års jubileumet til Backpack Records på Goldie. Da får vi se hva resultatet av 10 år med hardt arbeid, nettverksbygging og musikkglede har å vise Oslo!
Hvis du var kulturminister for en dag, hvilke venner ville du gitt verv?
Det hadde gått til Tiger for å ha en viktig platform for lokale artister og musikkelskere. Og Gazze Booking for bra gigs i Oslo, både lokale og internasjonale konserter!
Av konsertlokaler tenker jeg at Hausmania, Blitz, Vaterland, Goldie og Revolver er viktige steder å bevare. Endless Tinnitus Studio er også et viktig og kult sted for band å spille inn og bruke som øvingslokale. Disse er alle steder som benyttes mye av undergrunnen i Oslo men jeg tror det vokser veldig mye viktig og god kultur på disse plassene så hvis jeg var kulturminister så hadde jeg gitt verv til disse.
Hvis du hadde absolutt makt, hva ville du endret i musikkverden slik den er idag?
Det er et stort spørsmål med potensielt mange ulike svar. Noen ting jeg ville prøvd å endre med absolutt makt er bedre betalt per stream og lengre levetid for utgivelser som har tatt lang tid å skape. Hvis man fikk bedre betalt på digitale plattformer kunne flere ha tjent på å drive med musikk. Det er vanskelig å holde en utgivelse fersk og levende lenge når det drukner av et hav av ny musikk som kommer hver dag. Så hvis levetiden på en utgivelse hadde vært lengre og man fikk bedre betalt for arbeidet man har gjort tror jeg musikkverden hadde vært et bedre sted å være.
Den andre tingen er fysisk tilstedeværelse. Fra mitt perspektiv lever vi i en digital verden hvor vi har muligheten til å konsumere utrolig mye av ting som faktisk ikke er fysisk rundt oss. Jeg er stor fan av å kunne lytte til musikk, se på videoer på internett eller lese tekster fra kunstnere over hele verden. Men hvis man ikke dyrker det som skjer i sin egen by/eget land vokser ingen kultur fram. Oslo som jeg er født og oppvokst i - har masse kult å by på hver eneste dag, men man får det kanskje ikke med seg siden det skjer så mye annet i verden som fokuset vårt blir spist opp av. Jeg vet ikke om min egen makt hadde kunnet endret det. Poenget er hvertfall at hvis man involverer seg i musikk og kultur som man bryr seg om, åpnes mange flere dører til mennesker, miljøer, steder og kulturer.
Hva er det beste minnet du har fra labelet sin historie?
Første Backpack Fest i 2017 som ble arrangert i London sitter fortsatt som et sterkt minne. Hovedsakelig fordi det var en helt vilt bra dag med masse mennesker og artister fra London som jeg kjente og jobbet med. At jeg sammen med vennene mine klarte å sette sammen en hel dags festival i London fikk meg til å føle at jeg kunne bygge opp et miljø hvor som helst i verden. Og på selve dagen sto jeg blant alle vennene mine, drakk øl, spiste masse mat, så sykt mange bra band og hadde veldig lite stress rundt meg siden det var godt organisert med to andre venner som arrangører. Det å pakke sammen for kvelden og bli klasket en god bunke penger i hendene etterpå var en herlig følelse når konsertlokalet og alle artistene også hadde blitt betalt.
Til sist, hva kan vi vente av musikk fra Backpack fremover?
Det kommer masse musikk fra Backpack Records i 2025! Det blir nye utgivelser fra Skadefryd, Axecity, Catnip Cloud, Moshi Moshi & The Moist Boys, Ronny Ver, Joshua Zero samt debut EP fra Coconut Crab og noen lokale plus internasjonale utgivelser jeg per nå ikke kan annonsere enda.
