Hva er foranledningen til at dere startet labelen og hva ligger bak navnet Re:memory?
Bransjen er ganske ødelagt av kommersielle og profittorienterte interesser. Vi er blitt hjernevasket til å tro at musikk er gratisvare, og artister har ikke noe annet valg enn å forsøke å manøvrere seg i denne virkeligheten, hvor følgere på sosiale medier og strømmetall er viktigere enn alt annet. Vi ønsket å starte et label som gir ut musikk for musikkens egen skyld, og at flere kunne dra nytte av erfaringen og nettverket vårt gjennom dette. Når det gjelder navnet, er det et forsøk på å sette ord på en kunstnerisk prosess (livet går inn, musikk kommer ut). Også er det jo mye mailing i denne bransjen, så det er litt gøy at det ser ut som emnefeltet i et mailsvar.
Dere har en ganske mangfoldig roster, men finnes det noen ledesnor eller fellestrekk eller spesielle ting dere ser etter i nye signeringer?
Vi er enige i at rosteren er mangfoldig når det gjelder musikkuttrykk. Samtidig er artistene våre like i den forstand at de er enormt talentfulle og kreative, og enormt interessante å lytte til når de forteller om bakgrunnen for sine ideer og hvordan de har kommet til live. De er eksperimentelle, og opererer både som kunstnere og håndverkere i produksjonsprosessene sine. Vi liker at dette skinner gjennom i de musikalske uttrykkene deres.
Hva tenker dere er det sentrale bidraget en label kan gjøre for en artist?
Vi synes det er viktig å være en støtte og sparringspartner langs hele veien fra idéstadie og demo, via innspilling og produksjon, miks, master og til ferdig offisiell utgivelse – med alle tilhørende komponenter, som artwork, pressebilder, video, fysisk materiell, merch etc. Det beste musikalske universet skaper man i fellesskap! Vi vet hvor håpløst det kan være å ikke vite hvordan en skal manøvrere seg underveis i en slik prosess, og vi er der for å gjøre dette enklere, mer inspirerende og ikke minst mindre ensomt. Vi ønsker å sakte, men sikkert bygge et fellesskap, en familie, der vi støtter og hjelper hverandre.
Hva er drømmerostern? Kan dere gi oss en liste over 10 låter med artister du ville gitt ut om du kunne satt den sammen uten hensyn til tid, rom og økonomi?
Umulig oppgave! Vi nevner i stedet fem album hver som endret livene våre.
Johannes:
- Brian Blade Fellowship - Season of Changes
- Tame Impala - Lonerism
- My Bloody Valentine - mbv
- Jon Hopkins - Immunity
- Leon Vynehall - Rojus (Designed to Dance)
Simen:
- Frank Ocean - Blonde
- Bon Iver - For Emma, Forever Ago
- James Blake - The Colour in Anything
- Nils Frahm - Music for Animals
- Jamie xx - In Colour
Har dere noen ledestjerner som inspirerer dere i label-arbeidet deres?
Ingen veldig tydelige ledestjerner, men vi lar oss naturligvis inspirere av labler som jobber litt på samme måte som oss – med fokus på det kunstneriske, eksperimentelle og fellesskaplige. Vi er veldig imponerte over norske labler som hevder seg internasjonalt, som Smalltown Supersound, Mutual Intentions, Rune Grammofon, LEKK, Eget Selskap, U OK?, Luft, Jansen, Snorkel, Ute.Rec, osv.
Dere er kulturminister for en dag. Hvilke grep ville dere tatt?
Til tross for at musikk i dag blir oppfattet av veldig mange som gratisvare, behandles det samtidig som en eksportvare på lik linje med fisk eller olje. Det er paradoksalt. Vi ville tatt grep som gjorde at flere fikk betalt for jobben de gjør, i motsetning til hva som tilsynelatende er gjengs oppfatning blant ledende aktører i bransjen vår – enten det er strømmetjenestenes sadistisk lave pro rata-utbetalinger, KlubbØya-artister som står på scenen i august uten noen form for kompensasjon, eller “H&M Loves Music” som skamløst utnytter frivilligheten på Musikkfest Oslo. Det er kanskje et idealistisk og naivt perspektiv, men vi synes fokuset er temmelig feil når Music Norway averterer med uttalelser fra Spellemann-vinnere om at “det som er fett med russemusikk, er at vi i Norge lærer å forholde oss til kunder og deadlines”. Som om vi alle liksom har et brennende ønske om å gjøre musikkbransjen og reklamebransjen helt identiske.
