Hei!
Jeg heter Mathias og spiller gitar og synger i et band som heter Probleman. Vi har nylig gitt ut vårt andre album med den lettfattelige og presise tittelen «Eg vannæ plantæ sjøl om di e død». I denne spalten skal jeg fortelle om noen skiver som var spesielt viktige for meg i arbeidet med det nye albumet. I tillegg vil jeg gjerne si at hele Probleman-familien har bidratt med sine egne inspirasjoner og interessante innspill som har gjort skiva til det den er. Håper du finner noe nytt du ikke hadde hørt før - da blir jeg glad.

Macseal – Permanent Repeat

Jeg vil tro at de andre i bandet er ganske lei av at jeg prater om dette albumet. Macseal var et av flere twinkle-emo-band på 2010-tallet som ga ut en rekke EP-er med noe av det beste fra de midtvestlige emo-revival-bandene. De har roa ned en del av disse greiene og erstattet det med hypernøyaktige pop/rock-låter fulle av liv og fine øyeblikk. Jeg. Blir. Aldri. Lei. Denne musikken. Det har jeg tenkt en del på. 

Låta «Your Door» føler jeg man kan høre spor av på skiva vår. «Beach Vacation» var min nest mest spilte låt i hele 2024 (kommer tilbake til nr. 1), og tekstlinja «It felt just like our favorite song on permanent repeat» er så enkelt sagt, men rommer så mye. Da vi hadde spilt inn albumet, fikk vi kontakt med produsenten bak Permanent Repeat, Billy Mannino (Two Worlds Recording Studio), som endte opp med å mikse og mastre hele skiva vår. Det syns jeg er ganske stas. Sjekk ut Macseal!

Høydepunkter: Your Door, Beach Vacation, Permanent Repeat, Dinner for Two

The Story So Far – I Want to Disappear

Det er ikke så lenge siden jeg hørte The Story So Far første gang. Tror det var gjennom YouTube-kanalen Punk Rock MBA i 2022? Samme kan det være. Etterpå har dette ganske så emosjonelle, men intense pop-punk-bandet vokst på meg. I 2024 ga de ut skiva I Want to Disappear, som – ved siden av Macseal – ble den andre store hang-upen jeg hadde det året. Låta «Letterman» ble min mest spilte låt (ja, folkens, på SPOTIFY, SKYT MEG DA!).

The Story So Far har etter hvert blitt et av flere amerikanske moderne pop-punk-band jeg har fordypet meg i de siste årene. Det har nok preget hvordan skiva vår høres ut også: store gitarer, trommiser som tilsynelatende slår like hardt hvert eneste slag, og tydelig, melodisk og klar vokal. Jeg håper og tror at noe av dette finnes i de nye låtene våre.

Høydepunkter: Watch You Go, Letterman, Keep You Around, All This Time, Big Blind

I Love Your Lifestyle – Summerland (Torpa or Nothing)

I juni 2024 dro vi til det forjettede land Sverige for å spille to konserter. Den første av disse var sammen med det som etter min mening er noe av det beste Skandinavia har å tilby innen emo-rock. Linköping-bandet I Love Your Lifestyle ble jeg introdusert for av vår første trommis, Morten «Morfar» Samdal, som mente de på mange måter var den svenske versjonen av Probleman. Siden den gang har de vært en av våre ledestjerner i arbeidet med ny musikk.

Deres nyeste album er et sommerbefengt mesterverk med doble shredda gitarsoloer, synther, vakre vokalharmonier og overraskelser rundt hvert hjørne. Et generelt inspirert album! Her finner man pop/rock, midwest-emo, j-pop, s-pop (svensk pop, så klart!) – og det er heller ikke helt fritt for litt progga math-rock. Dette er dessuten bandets første album med svenske tekster, og alle de svenske låtene er noe av det beste de har laget så langt.

Høydepunkter: Givet, Barnsarpsgatan, Torpa, Dunkehalla (alle de svenske låtene)

Blink-182 – Blink-182

Tro det eller ei – det er ikke bare album fra 2024 på lista. Jeg kjøpte dette albumet på CD da jeg var 13 år, og ble – så vidt jeg husker – litt sjokkert over hvor annerledes det var enn forgjengeren Take Off Your Pants and Jacket. Borte var tulletekstene og fjertehumoren, erstattet av mørkere sminke, hiphop-interludes og på mange måter hardere post-hardcore-riff som jeg på det tidspunktet ikke hadde noe begrepsapparat rundt. 

Da Probleman begynte å bli en greie, hadde jeg allerede begynt å besøke noe av musikken fra ungdomsskoleårene, men den ble etter hvert erstattet med mer musikklinjevennlige interesser. Likevel har denne skiva blitt noe jeg fortsatt hører regelmessig på, og den gir meg fremdeles inspirasjon. Superemosjonelt, gjennomprodusert, kreativt – og for meg en skive som tar meg rett tilbake til åttende klasse på ungdomsskolen i ei lita bygd på Helgelandskysten.

«Always» er forresten en av mine faste go-to-låter på Sing-Sing Karaoke i Trondheim, selvfølgelig fremført med Tom DeLonge-frasering og patos. Takk for meg!

Høydepunkter: Go, Always, Down, Feeling This, Stockholm Syndrome