Ryktet på gaten sier at Sheep Chase brancher opp og at det er på vei en ny imprint med navnet Sauajazz. Terje, kan du ikke avkrefte alt dette og samtidig forklare oss hva både Sauajazz og imprint er?
Jeg må nok dessverre bekrefte dette. Sheep Chase blir nå et globalt business-konglomerat, og Sauajazz er bare begynnelsen. Over de siste årene har jeg kjent på et økende behov for å dedikere noe eget til jazz og omegn, samtidig som jeg har jobbet midt i smørøyet av norsk jazz ved siden av labeldriften. Det har jo kommet noen album på Sheep Chase også som definitvt er 100% jazz (Sun & Steel, Bonanza of Doom), og jeg har kommet frem til at det beste for begge rostere er å dedikere et eget imprint til jazz og en del ting som helt klart faller i «åpen klasse»-kategorien. Da forsvinner ikke jazzen så lett i all rocken, punken, popen og technoen - samtidig som jeg får dyrket kjernen av det de fleste nok forbinder med Sheep Chase. Likevel kommer det nok til å være en del utgivelser som kunne vært på begge selskapene, og ting vil flyte litt over i hverandre mens definisjonen av hva Sauajazz egentlig er former seg.
Imprint er jo et strålende norsk ord for søsterselskap, eller underselskap om du vil, som typisk dedikerer seg til et eget område underliggende hovedselskapet. Jeg foretrekker den første der da. Det er ikke noe hierarki her til gårds.
Hva er historien bak labelnavnet? Er det en skjult kobling til Sponheim og Enslaved her?
Vanskelig å ikke tenke på Sponheim når vi snakker om sau i Norge - Enslaved er jeg usikker på. Er det noe jeg har gått glipp av her sett bort fra at de kommer fra samme trakter med sauegårder overalt?
Ja! Var en greie med at Enslaved stjal eller rettere sagt lastet ned sauen til Sponheim for en del år siden.
Navnet kommer både fra det at det er et søsterselskap til Sheep Chase (og Sheep Jazz høres ganske kleint ut), og det at jeg kommer fra en sauegård selv hvor jeg også har holdt hus store deler av de siste par årene. Så Sauajazz ble ferdig støpt der, selv om det har vært i støpeskjeen i mange år.
Hvordan fungerer det når man starter et label fra scratch? Kan hvem som helst gjøre det?
Å starte et label er noe alle kan gjøre, men utfordringen er kanskje ikke å starte det? Å drifte et label på en bra måte er noe som tar tid å bygge opp mtp bransjeerfaring, nettverk og bla bla bla. Men om noen brenner for å starte et plateselskap så klarer du fint å lære dette underveis! Bransjen endrer seg også hele tida, så jeg lærer noe nytt og må oppdatere meg kontinuerlig. Å gjøre det til et levebrød er en helt annen sak.
Jeg tenker det viktigste er å finne litt ut hva greia rundt labelet skal være, ha klart noen utgivelser før man setter i gang for fullt og så kjøre på.
Heldigvis så er bransjekolleger mye bedre på å dele kunnskaper og informasjon nå enn for noen år siden. Så det mangler ikke på ressurser man kan henvende seg til for å få hjelp. I tillegg finnes flotte ting som Musikkontoret nå.
Altså greit det, men hva med artister? Hvordan får man tak i de?
I begynnelsen må du leite, ta kontakt, selge deg inn som et godt alternativ osv. Og det må du uansett fortsette med. Det nytter ikke å sitte å vente på at gode utgivelser faller i fanget på deg. Etter hvert som du klarer å vise at du har noe å komme med og katalogen bygger seg opp vil det balansere seg litt ut med at artister tar kontakt.
Tenker det er viktig å si at du aldri er bedre enn ditt eget rykte her, og mange plateselskap forsterker dessverre en del bransje-fordommer. De gir dårlige avtaler, er uærlige i hvem de er og hva de skal gjøre. Det er veldig kjedelig for den generelle tilliten til en helt nødvendig del av musikkbransjen, og typiske labelfolk har nok historisk sett ofte blitt uglesett av en grunn. Da blir artister forståelig nok skeptiske. Husk at vi skal jobbe sammen mot samme mål, og vær en ærlig good guy/girl! Bransjekarma skal du ikke føkke med.
Hva tenker dere er det sentrale bidraget et label kan gjøre for en artist?
Selv om det helt fint går an å være en selvutgiver i 2025 for enkelte, så er det veldig mye et label bidrar med. Og de færreste ser omfanget av det å gi ut musikk uten å ha fått den erfaringen, og man risikerer å ikke få utnyttet potensialet til en utgivelse. Det å ha en partner man kan sparre og rådslå med, og som dedikerer seg til å bygge deg opp som artist er gull verdt - og antageligvis en litt mer troverdig avsender om man ikke allerede har et navn. For det første så er det det rent administrative som tar mye tid, og som mange musikere ikke har tid eller lyst til å holde i selv. I tillegg kommer PR-arbeid, distribusjon, trykk og mye mer. Dette koster, det tar tid å bygge opp (og ikke alle som står på egne bein klarer å få f.eks. gode nok distribusjonsavtaler rundt om i verden), og om du ikke har en forsmak for excel så er det kanskje ikke det en artist bør vie tiden sin til heller. Jeg tror vi taper mye god kunst på at kunstnere drukner i administrasjon og det å selge seg selv. Jeg tenker en heller ikke skal undervurdere det å bare høre til i en label-familie. Det er et kvalitetsstempel om det er riktig label, og det gir en tilgang på kollektive ressurser og bygger nettverk for artistene også. I tillegg så står de fleste indie-lablene på politisk for å bedre vilkårene som rammer opphavene også, og er en muskel inn i maskineriet.
Nå er det også stor forskjell fra labler som bare fungerer som en utgivelseskanal og labler som faktisk jobber med artistene og utgivelsene. Mange krysser grensen langt over og inn i management-land.
Hva er drømmerostern? Kan dere gi oss en liste over 10 låter med artister du ville gitt ut om du kunne satt den sammen uten hensyn til tid, rom og økonomi?
Dødsvanskelig oppgave! Men her er noen koko bra låter fra noen av de artistene som betyr mest for meg akkurat nå innenfor sjangerområdet. Kunne hatt godt av et par frijazz-låter til, men det får vi ta neste gang:
-jaimie branch - borealis dancing (fra «Fly or Die Fly or Die Fly or Die ((world war))»)
-Miles Davis - Rated X (fra «Get Up With It»)
-Alice Coltrane - Journey in Satchidananda (fra "Journey in Satchidananda»)
-Irreversible Entanglements - root <==> branch (fra «Protect Your Light»)
-ØKSE - Amager (feat. Billy Woods) (fra «ØKSE»)
-Tom Skinner - The Journey (fra «Voices of Bishara»)
-Archie Shepp - The Magic of Ju Ju (fra «The Magic of Ju Ju»)
-Natural Information Society - descension (Out of Our Constrictions) I (fra "descension (Out of Our Constrictions»)
-Trouble - Snake Eyes (fra «Snake Eyes» 7» og Twin Peaks sesong 3)
-Amalie Dahl’s Dafnie - Eco-Echoes eller We Don’t Want Your Stupid War (fra «Står op med solen»)
-Og en selvsagt nr.11: Peter Brötzmann - Machine Gun (fra «Machine Guns Sessions»)
Dere er kulturminister for en dag. Hvilke grep ville dere tatt?
Jeg ville huket tak i kollegaene mine internasjonalt og prøvd å teste Spotifys tyveri av musikere, låtskrivere og utgiveres midler for en eller annen rettslig instans. F.eks. rundt de latterlige lave utbetalingene og den hårreisende fordelingsnøkkelen de jobber med, og at de (som de tek-gigantene de er) bare får dryle på med verre og verre betingelser som å bare vedta at låter som strømmes så og så lite ikke skal få betalt. Prøv det i den fysiske verden. Om kiosken på hjørnet bare selger et fåtall sjokolader i året så nekter de å betale produsenten. De kan eventuelt få betalt om de selger mer enn 1000 i året. Usikker på om Freia synes det er en god modell, men sånn fungerer faktisk Spotify nå. Makten de har over forbrukernes inntak av musikk er også noe som misbrukes på bekostning av alle parter på så manipulative måter at lyttere flest ikke får det med seg i det hele tatt.
Husk at Spotify egentlig ikke drev med musikk. De brukte musikk for å selge annonser, fordi det var en billig og tilgjengelig ressurs. Også har det gått bananas derfra.
Muligens ikke kulturministerens jobb, men bransjeorganisasjonene kommer til kort samtidig som indieselskapene og de musikkinteresserte lytterne ikke har nok makt til å endre det, ser det ut til.
Anbefaler alle å lese «Mood Machine» av Liz Pelly for å få litt input og bli litt klokere her. Her er det viktig med litt folkeopplysning og kunnskapsspredning.
Sheep Chase er uten tvil et av våre favorittlabler, som har et skyhøyt nivå på alt som kjøres ut. Hva kan vi forvente av Sauajazz?
Dette er en videreføring og utvikling av Sheep Chase, så vi skal gjøre alt vi kan for å levere det samme skyhøye nivået (takk!), og samtidig overraske. Artistene vi er i dialog med har uten tvil det, og utgivelser vil bli annonsert fortløpende. I dag annonserte vi de to første albumene i form av Amalie Dahl og Sverre Sæbø Quintet - som viser to helt forskjellige sider av etiketten. Og det er kun to av mange sider som vil vise seg etter hvert. Vi skal tøye grensene, omfavne nyskaping, og pushe bunnsolid jazz ut i verden.
Men det er bare å glede seg til Amalie Dahls første utgivelse under kun eget navn! Prosjektet «Breaking/Building Habits» er et prosjekt som utforsker forholdet mellom komposisjon og improvisasjon på en utrolig spennende måte. Sverre Sæbø er en fantastisk jovial type, og debutalbumet til kvintetten hans svinger som faen. Med nikk til Don Cherry og Gato Barbieri, men likevel helt inne i et moderne nordisk jazzuttrykk. To enormt sterke band og album!
Anbefaler å ta en titt på de og forhåndsbestille de her på tigernet.no med en eneste gang!
