I 2007 var jeg 17 år gammel, og jeg hadde vært mer eller mindre ukentlig Tiger-kunde i to år. Jeg oppdaget Against Me! gjennom diverse samleskiver (Rock Against Bush, Protect – A Benefit for the NAPC, Take Action!) og hadde begynt å kjøpe det jeg fikk tak i av diskografien deres. Against Me! sto rett til venstre når man kom inn på Tiger, direkte bak AFI, og jeg bladde alltid gjennom CDene for å forsikre meg om at jeg hadde alle.

I 2007 kom altså New Wave ut. Dette var før jeg var spesielt godt kjent med hva sellouts var, og jeg visste i hvert fall ikke at det var et ord som ble brukt mye i visse kretser om Against Me! sitt første album på et major label. Jeg visste bare at de hadde sluppet et nytt album og kom derfor inn på Tiger kun for å kjøpe det. Christer sto (som vanlig) bak disken, og jeg gikk rett bort og spurte om de hadde New Wave på CD. Jeg fikk beskjed om at den hadde de kun på vinyl, MEN DET FULGTE MED EN CD. Det er en egen kunst å klare å selge vinyl til folk uten platespiller, har jeg lært etter over 6 år som ansatt på Tiger. I dette tilfellet var det nok ikke spesielt vanskelig, da jeg uansett skulle ha skiva. Så jeg dro hjem fra Tiger og hadde kjøpt min første vinyl.

Min daværende kjærestes pappa hadde en gammel platespiller som sto og støvet ned som han sa jeg kunne få, da han hørte om at jeg hadde kjøpt med en LP. Han hadde også en Sølvsuper som han ikke var sikker på om funket lengre, men fikk ta dem med meg hjem for å prøve. Jeg vet ikke om det var spilleren eller forsterkeren som ikke virket som de skulle, men jeg fikk uansett ikke den fulle opplevelsen der jeg satt på stuegulvet og kun hørte lyden fra nåla mot vinylen. Det tok 6 år før jeg kjøpte meg egen platespiller, og da fikk jeg endelig spilt av den gule vinylen jeg hadde kjøpt på Tiger i 2007, som jeg for lengst hadde gått lei.