Merzbow & Lasse Marhaug - «Mer Mar» (Editions Mego, 2012)

Jeg vokste opp på Gjøvik, og spesielt da jeg krøp opp i tenårene og begynte å bli mer interessert i nisjepregede musikalske aktiviteter, fortonet hovedstaden i enden av Gjøvikbanen seg alltid som et mekka av mystiske musikkbutikker og spennende konserter. Mitt første besøk og påfølgende platekjøp på Tiger må ha vært våren 2014, da jeg gikk i andre klasse på musikklinja og reiste med min daværende kjæreste på dagstur til Oslo for å dra på alle platesjappene vi hadde klart å spore opp på Google på forhånd. I løpet av det foregående året hadde min musikkutforskning tatt en ganske brå venstresving, og jeg hadde bestemt meg for at støymusikk var noe jeg godt kunne begynne å like. Drevet av en forholdsvis nyvunnen fascinasjon for alt som var ukjent og eksperimentelt ble jeg umiddelbart tiltrukket av «Pling-plong»-avdelingen i sjappa, og denne skiva var den eneste jeg kan huske at jeg kjente igjen noen navn på. Lasse var vel den eneste norske støymusikeren jeg hadde hørt noe særlig av på det tidspunktet. Merzbow kjente jeg også til (han var naturlig nok alltid den første som ble nevnt i de nettforaene hvor jeg forsøkte å orientere meg mot støy), og selv ikke en ganske avskrekkende opplevelse med «Pulse Demon» holdt meg fra å spontankjøpe denne plata. Kan ikke huske at jeg snakket med betjeningen i det hele tatt, var sikkert alt for sjenert til det, men husker godt at jeg pakket opp plata hjemme på Gjøvik og satte den på på stereoanlegget i stua, hvorpå min far tørt repliserte at det låt «til forveksling likt som når man slipper stiften rett ned på filten på platespilleren».

Kan ikke huske at jeg hørte noe voldsomt mye på den skiva, ut over rett etter at jeg hadde kjøpt den, det var nok viktigere for meg å ha den som et objekt og eksempel på at den musikken var noe jeg var opptatt av – til gjengjeld har jeg hørt ganske mye av begge de to involverte i ettertid! Hørte også plata om igjen i forbindelse med dette intervjuet og synes den står seg godt. Bra lyd og fine teksturer, som jo er alt man vil ha i en plate som det. Den måten å kjøpe plater har jeg også fortsatt med, liker best å kjøpe ting som jeg ikke har hørt og har til gode å sjekke ut – og da er det så fint at sjapper som Tiger fortsatt finnes, som både kan ta inn de sære tingene man aldri har hørt om og ha et kunnskapsrikt personale som samtidig kan oppdatere deg på de friskeste nye hardcore-skivene. Og så er det jo litt fint at den sjappa som jeg såvidt klarte å rote meg frem til våren 2014 ble et så sentralt sted for mitt musikalske liv, både som label, distro og tilførsel av nye ting å sjekke ut. Takk for at dere finnes!

Mer som dette

Få mer bra input fra Tiger!