Kategoriarkiv: Tigertips

Ukas Album: Reynols – Minecxio Emanations 1993-2018

Etter at vår venn Lasse Marhaug stakk innom med denne CD-boksen til oss, ble sjappa svøpt i en slags julaften-stemning. På en meget saktegående ekspress fra Buenos Aires kom endelig en omfattende dokumentasjon på virket til Reynols, kanskje et av klodens sprøeste musikalske sammenkomster. Kall det kosmisk rock, kall det skitten lo-fi, kall det drone – du vil få helt riktig uansett, og Reynols treffer spikeren på hodet uansett hva de begir seg ut på. Hvis du ikke vil høre det fra oss, ta det da fra Thurston Moore: “among the most experimental and wild people I’ve heard.”

Boksen er stappfull av uutgitt materiale fra et spenn på over 25 år, 90 minutter med filmopptak, i tillegg til samarbeid med blant annet Acid Mother’s Temple, så her er det MYE for skarve 399 kroner, for å si det mildt.

Hjernen bak Reynols er trommeslager, vokalist og argentisk offiserssønn Miguel Tomasín – som, i tillegg til en usedvanlig teft for hvordan komme i kontakt med andre galakser gjennom musikk, har Downs syndrom.

Fås eksklusivt hos Tiger i Norge.

Reynols på Tigernet

Plateselskapet Pica Disk på Tigernet

Tigertips fra Nag

Nag er innom Oslo for å spille konsert med Sovereign, men før kvelden tar fullstendig fyr borte på Vaterland stakk trioen innom Tiger for å anbefale noen plater fra den skitnere kanten av sjappa til dere Tigerkunder.

Ørjan:

Uncle Acid & the Deadbeats – Blood Lust

Jabba – Vice

Arnfinn:

C.H.U.D. – Drapsmaskin

Halshug – Blodets Bånd

Peter & the Test Tube Babies – Mating Sounds of South American Frogs

Espen:

Pissed Jeans – Why Love Now

The Good, the Bad and the Zugly – Anti-World Music

Nag på Tigernet

Sjekk ut konserten på Vaterland her

Datarock: Fem ting norske band gjør feil

Glem alt du trodde du visste om Datarock. Liker du Devo og Talking Heads MÅ du sjekke ut deres siste tolvtommer, “A Fool at Forty is a Fool Indeed”. Kall det new rave, kall det kitsj og filtrert synthpop, kall det jovial post-punk – svaret er alt sammen. Bandet er også kjent som linedansere mellom en ekstremt utviklet DIY-etikk og markedsretta tankegang, så vi måtte spørre dem hvilke fem ting de mener norske band gjør feil.
Les videre

Ukas Album: Sleaford Mods – Eton Alive

Sleaford Mods kunne vært en spøk som sluttet å være morsom for lenge siden, men med “Eton Alive” er det åpenbart at snakkesyngende utbrudd på nottinghamsk over et spinkelt beatdriv fortsatt har livets rett, og vel så det: duoen sparker fra seg på dritbra vis her på sitt femte album, ute i butikkene bare et halvt år etter den lovende, selvtitulerte EPen som de slapp i høst.

Tekstene begir seg ut på de samme, dessverre temmelig evige temaene: arbeidsledighet, harselering med adelen, et England som går til piiises. Alt med en liten dæsj av tull og tøys også, som det passer seg for to middelaldrende hvite rappere fra den engelske landsbygda.

SLEAFORD MODS PÅ TIGERNET

Kung Fu Girls i hus!

Det føles smått anakronistisk, men likevel veldig, veldig digg å være en av de første som holder i en LP av Kung Fu Girls’ glitrende 1993-debut “This is the Kung Fu Beat”. Det er nemlig første gang skiva foreligger på vinyl, takket være Hærverk Industrier, og fuzzpopen holder seg like bra på svart som blank flate, det kan vi allerede love dere. Vi snurrer den en gang til, vi, og overlater ordet til Kristopher Schau:

Halve moroa (og frustrasjonen) med debuten til Kung Fu Girls var at ingenting var som forventa.

«Hvem faen er det som starter et album med en instrumental?»

Les videre

Ukas Klassiker: Hot Water Music – Caution

AH! “Caution” av Hot Water Music, tilbake på deilig vinyl i dag. Det finnes mange utilgivelig bleke kopier av Hot Water Music, så det er bare rett og rimelig at denne plata reaktualiseres i blant. Saftige rockeriff med uimotståelige melodier slengt på toppen. Både Chuck og Chris holder på å sprekke av inderlige utrop, enten det er glede eller harme som ligger bak. Alle powerchordsa her er tatovert med kjærlighet.

Stikk innom sjappa og digg dritten ut av denne slagerparaden med oss!

Hot Water Music på Tigernet

Sjappesnakk: Espen T. Hangård

x

Den nye plata heter “Elementær” og den forrige “Primær”, og du kaller dem “companion releases”. Finnes det en kontinuitet i albumene, musikalsk så vel som tematisk, og hva er den i så fall?

Da jeg starta soloprosjektet lagde jeg masse musikk uten tanke på at det skulle gis ut. Alt var lov, og det var veldig gøy å prøve ut nye måter å tenke og strukturere musikk på! Og ikke minst fikk jeg en bra boost av å bruke andre instrumenter. Synthene og sequencerne gir en helt annen estetikk enn jeg har jobba med før, og så har de ganske omstendelige grensesnitt sammenlikna med en gitar! Sjøl om jeg tenkte på prosessen som bare moro og full frihet underveis, bestemte jeg meg for å være disiplinert og gjøre alle låtene “ferdige”. Med det mente jeg at jeg skulle kunne spille låtene for en kamerat uten å måtte ta forbehold som “her mangler det noen akkorder” eller “denne låta må mikses på nytt”, osv. Take it or leave it, her har jeg gjort mitt beste, liksom. Hvis det suger, så er det bare min skyld, hehe!

Resultatet var i alle fall at jeg etter hvert hadde masse gjennomarbeida materiale i en skuff. Og da låtene hadde ligget sånn noen år og jeg fikk litt avstand til dem, skjønte jeg at en del var mer enn bare utprøvinger. Kjetil på Galleberg Forlag nevnte for meg at han var interessert i å gi ut musikken min, så jeg gikk igjennom arkivet og gjorde et utvalg. Ca 1/4 av låtene passerte nåløyet, og vi så at disse ville passe bra som to LP-er.

Sammenhengen mellom platene er at de blei til hulter til bulter over en fireårsperiode. Jeg endte opp med å sortere låtene etter stemning og stil. Halvparten av materialet var råere og mørkere og havna på “Primær”, mens den andre halvparten var mer utbrodert og melodisk og kommer nå ut på “Elementær”. Når det gjelder titlene, så henspiller “Primær” og “Elementær” på at dette er tidlige arbeider i prosjektet, uten at det innebærer noen nedvurdering av dem. Jeg synes det er en kul rekkefølge å slippe den forholdsvis “primitive” plata først, og så åpne opp litt på nummer to.

Espen, du har holdt på med en liten av ulike musikkuttrykk. Hva fikk deg til å gå videre fra for eksempel metal (Altaar) inn i electro-verdenen som “Elementær” og “Primær” beskjeftiger seg med?

Det var en overlapp i starten der, soloprosjektet oppsto mens jeg spilte i KILLL, Altaar, Diskord, NunFuckRitual og She Said Destroy. Kanskje electroen kom ut av en underbevisst trang til å lage noe som var veldig langt unna metall? Og så blei jeg kronisk sjuk for ti år siden. Jeg prøvde å holde det gående noen år med flere band, faste øvinger, masse konserter, innspillinger osv, men det blei tydelig at det var uforsvarlig å fortsette sånn, jeg sleit meg rett og slett ut. Det var mye lettere å tilpasse solo-jobbinga til helsa, så da blei det hovedprosjektet.

Og bortsett fra alt det der praktiske, så har jeg jo alltid digga elektronisk musikk. Fra breakdance-feberen på 80-tallet med Break Machine og Afrika Bambaataa, litt seinere New Order, Depeche Mode og Nitzer Ebb, og etter hvert WARP-greiene og Drum’n’Bass på 90-tallet.

Hvilke artister bør man sjekke ut om man digger “Elementær”?

Mens jeg lagde de to platene hørte jeg mye på DMX Krew, Ceephax, Dave Monolith, The Tuss, Cylob, Photodementia og Bochum Welt. Alle lager fet Acid/Braindance/Electro og har gitt ut plater på Rephlex-labelen. Og så gikk det mye i den über-funky electroen til Drexciya. Et absolutt must! Av mer kjente navn så gjelder jo alltid de fire store på Warp – Squarepusher, Aphex Twin, Autechre og Boards of Canada. Og Kraftwerk, selvfølgelig. Ellers har vi noen skandinaviske guruer som holder på for tiden – sjekk ut EOD fra Trondheim og svenske Rolando Simmons!

ESPEN T. HANGÅRD PÅ TIGERNET

Foto: Carsten Aniksdal

Ukas Klassiker: Replacements-skiver

Vi har nettopp fått en ny forsendelse med skiver fra en av våre 80-tallsfavoritter: Minneapolis’ Replacements!

I katalogen deres surfer vi gjennom den infantile “Sorry Ma…” via den første stadionpop-flørten på “Let it Be” til den forsiktige inngangen til storhet på “Pleased to Meet Me” og, som både syvende og sist, den sprikende svanesangen “All Shook Down” som satte punktum for bandet ved inngangen til nittitallet.

Som seg hør og bør selges disse stort sett til sympatiske shitkid-priser, altså 169 per, både på nett og i sjappa:

Replacements på Tigernet

Ukas Album: Misty Coast – Melodaze

Bak dette enormt beroligende og estetisk blidgjørende coveret venter plate nummer to fra Misty Coast: “Melodaze”! Indierock som trasker i et frika og smått folka landskap dynket helt klissvåt av klangeffekter. Det føles virkelig som en “melodaze”, som en melodi som havnet på fylla og ikke får musikken helt til å gå opp. Skakt, men vakkert!

Misty Coast på Tigernet