Kategoriarkiv: Tigertips

Sjappesnakk: Vi Som Älskade Varanda Så Mycket

Fotocred: Henrik Hulander

The Swedish powerhouse known as Vi Som Älskade Varandra Så Mycket is finally out with their new full length, and we took the opportunity to talk to the singer of the band, Arvid Ringborg, about the history of the band, the new record and of course; Norwegian music.

Les videre

Ukas Album: Hornorkesteret – Jehovas vinter

“Uten å overdive: Hornorkesteret bruker lengre tid på å lage ny plate enn Nansen gjorde på polekspedisjonene sine. Men det er verdt å ligge i telt for, for her viser de seg fra en ny side. Etter over 20 år med vindskjev droning fra den mørkeste vinter, fremstår Hornorkesteret nesten dansbar og lystige på denne nye platen. Arktisk sult og tungsinn har mutert til mosegrodd hedensk ur-funk.”
– Lasse Marhaug

Akustisk ambient folkemusikk fremført på gevirinstrumenter og perkusjon. Den norske musikkgruppa Hornorkesteret slipper endelig sitt første studioalbum, som følger opp antologien «Fjær og Jern» fra 2011. Den plata fikk lovord fra komponister og musikkelskere over hele verden da den kom ut, blant annet fra Gylve Fenris Nagell (Darkthrone) og David Tibet (Current 93). «Jehovas vinter» er navnet på Hornorkesterets nye instrumentalplate. På plata tas lytteren med inn i et mørkt og mystisk folketonelandskap med en samling originale låter skrevet av gruppa og spilt inn i løpet av tre dager i juni 2014. Melodiene bæres av orkesteret på deres spesialbygde strykeinstrumenter av reinsdyrgevir, og drives frem av rytmer fremført på trestokker, pauker, trommer og bjeller. Hver tone fra Hornorkesterets primitive instrumenter er et angrep på den tempererte skalaen som har vært rådende siden Bachs tid, og når gruppen gjenoppfinner våre forfedres ursanger og krydrer dem med elementer av rock, skandinavisk folkemusikk og populærmusikk er det vanskelig å la være å bli fascinert.

HORNORKESTERET PÅ TIGERNET

Tre indie-perler du bør sjekke ut fra albumdebutantene i Fungal

Realistisk fremstilling av indie rock i skapelsesøyeblikket

Fungal fra Trondheim slipper debutalbumet «Sometimes I Walk and Listen to Myself» på eget selskap (via Diger Distro) idag! Tigerbloggen tok en prat med bandets Asle Kiran og fikk noen heite tips i innboksen som vi nå deler med deg:

Les videre

Sjappesnakk: Frail Body (US)

This varants a little back story before we continue; I used to run a small DIY label focusing on emo/ screamo back in 2008 to 2012 called Listen to Aylin Records. After lots of consideration, I decided to put the label on ice. In 2019, I was asked by some people I really respect and admire if it would ever be possible for me to ressurrect the label. I was proposed a 4 way split record between four of my favorite current bands, and I had to say yes. One of those bands were FRAIL BODY, a powerhouse of a trio who recently signed to Deathwish Inc. This band blew me away (along with the three other bands on the split), and I knew that they were going to be a household name. I couldn’t let the opportunity of releasing that split 12″ pass. I never would have dreamed that they would sign to one of my favorite labels either… I got in touch with the band before their upcoming album and asked them a few questions, which Lowell kindly answered.

Les videre

Ukas Klassiker og Konkurranse: Sepultura – Arise

Ah, Sepultura på sitt apeks! Her klaffer alt for det brasilianske bandet, med sitt rundbrennerske forhold til vekselvis thrash og death, armert med en akkurat passe dose framsynte tillegg. Her og der dras tempoet ned, og riffinga får en sterk eim av tøff NYHC og crossover, før motoren trekkes ordentlig opp igjen og thrash-partiene uler ut i intetanende høyttalere. Akustiske mellomspill og tribal-tromming slenger inn det lille ekstra i hardpakken.

Det ljomer gatepoesi fra den hese halsen til Max Cavalera, sidestilt med tekster om det sedvanlige mørket du finner i death og thrash fra Sepulturas samtid. Samtidig som europeiske middelklasse-metallhuer raljerte mot alt som stinket av “society lyrics” hadde Sepultura for lengst tatt steget inn i disse temaene, som nok føltes enda mer nærliggende ettersom bandmedlemmene vokste opp i et juntastyrt og voldspreget Brasil, og ikke i trygge sosialdemokratiske rammer her hos oss.

“Orgasmatron” av Motörhead covres også. Teksten til låta ble angivelig åpenbart for Lemmy i en drøm, og senere skulle Sepultura oppsøke brasilianske urstammer i Mato Grosso-regionen som kun framførte musikk som hadde blitt kommet til dem i drømmer. Forbindelseslinjene er med andre ord mange og mangslungne.

Idet vi satt oss ned for å lovprise «Arise» kom nyheten om at brødrene Cavalera gjenforenes for å spille låter fra «Arise» og forgjengeren «Beneath the Remains» på Rockefeller den 14. november! Vi har et par konsertbilletter å dele ut til en herlig vinner som kommenterer deres favoritt blant de etter hvert mange Cavalera-komposisjonene i Facebook-innlegget her.

Sepultura på Tigernet


Ukas Album: Anti Social Rejects – Procrastination LP


De oppviglerske oslopunkerne i Anti Social Rejects er tilbake! Fengende og folkelig hardcore på vei ut på den sommerlige allfarveien.

Bøyen Beng-vokalist Harald Lange har følgende gode ting å si om plata:

ASR tilsvarer Oslo-bandet Disårder, med Hælgar på vokal i stedet for Disårders Rudy Hoeykens.

Disårder var og er utelukkende dedikert til å framføre låter av Philip Loverings Disorder, har ASR dedikert seg til egne låter og et eget uttrykk, tydelig inspirert av Disorder-skolen men med en markant egen vri og lyrikk på klingende nordlending. Den nordlandske språkdrakten har ikke betydd noen begrensning for bandets turnevirksomhet, som har brakt dem rundt store deler av den kjente verden, med hovedtrykk på det europeiske.

Navnet har de hentet fra Disorder-låta «Anti social reject», en kampsang for de utstøtte og tilsidesatte som nekter å gi opp sin kamp for en bedre framtid. På dette grunnlaget har ASR gjennom snart 16 år vaiet frikerfana fra det høye nord (LoVeSe) til det tempererte sør (Peloponnes), turnerende sitt show av egenartet hc-punk med en folkelig appell som fenger også utenfor «menigheten» og den subkulturelle konteksten.

Kompduoen Alvarez/Degerstrøm utgjør kjernen i ASRs maskineri, flankert av Gunnar og Rikards viltert samspilte gitarvirtuositet og toppet av Hælgars ladede, rytmiske spytting med tendenser til melodiøsitet og sangbarhet, over en rekke aktuelle temaer fra tilværelsen i subkulturelt utenforskap og autonome parallellsamfunn. Kulturøvelsen «karskfylla», folkelidelsen «Sosial angst», klassestandpunkt «Reis kapitalskit!», alt dette og mer til får en stemme og et ansikt gjennom ASRs øvelser.

Bandet har hatt en merkbar utvikling både som live-band og låtskriverkollegium gjennom sine år, men hele tiden grundig forankret i hc-punkens kjerneidé: Den brutale dekonstruksjonen og redigeringen av rocken tilbake til et primært uttrykk blottet for blues-jam, passiv-aggresjon og annen form for masturbering.

ASR har gjennom sine år vært et forbilledlig foretak innen sjangeren og i det ledende sjiktet nasjonalt, en posisjon de fortsatt besitter og forsvarer gjennom stadig å reaktualisere seg selv ved å produsere låter som responderer på samfunns- og miljøutvikling og holder fast ved sitt frihetlige verdigrunnlag. ASR er et sjeldent band som fortjener oppmerksomhet utover den frelste menighet av diy-punx. En god kveld med ASR er en berikende opplevelse for alle tilstedeværende og oppegående folk med en følelse for sin samtid. ASR kjenner dine lengsler og behov og er klare til å levere på kort varsel!

-Harald Lange, januar 2019

ANTI SOCIAL REJECTS PÅ TIGERNET

Årets skiver så langt: Christer

Christer er den hjemkomne Tigersønnen. Han jobba først her i sjappa mellom 2004 og 2009, men nå, ti år senere, er han tilbake for fullt bak disken og i pakkekjelleren!

Som alltid har Christer et godt øye for det som rører seg i ymse undergrunnsavkroker, og hans topp tre skiver så langt i år stammer fra både veldig nære og ømme så vel som fjerne og skitne strøk.

Beezewax – Peace Jazz LP

Glitrende vår-emo fra Norges fremste emosjonelle rockere. Poppa på den gode måten, drar i hjertestrengene akkurat nok til å få følelsene til å løpe løpsk og gi deg den vårfølelsen du fortjener.

Amyl and the Sniffers – Amyl and the Sniffers LP

Stygg og ufiltrert garagepunk fra Melbourne, Australia. Catchy som tusan, men også nok nagler og tøffere-enn-deg vibber til å tilfredsstille selv den mest kyniske krøsteren.

Insomniac Bears – Daydream Hibernation EP

Knallsterk skive fra et av de desidert beste orkesterene på denne siden av Mjøsa. Eksperimentell indiepop ikledd drømmefløyel på ypperste klasse.

Årets skiver så langt: Imingen

Sâver – They Came With The Sunlight
Stødig og massivt med et deilig driv som drar deg gjennom en skive som aldri blir kjedelig. Dette er perfekt sludge og kan ikke gjøres særlig bedre en det Sâver leverer på They Came With The Sunlight.

Listen to Girl – Long-term world
Mer omfattende produksjon en på debuten “Sea and dirt” og helt klart riktig utvikling for deres bassaindie med fantastiske vokalharmonier. Norges beste vokalduo?

Better Oblivion Community Centre – Better Oblivion Community Centre
Første møte med duoen var på sporet “Would You Rather” fra Phoebe Bridgers fantastiske debut og ble sjukt gira når jeg så at dette tok veien videre til nytt band. Connor Oberst og Bridgers stemmer passer helt perfekt sammen på et album som leverer. Ingen store hits, bare en jevnt over skikkelig bra skive.

+ ti sjukt bra låter fra denne siden av 2019

Ukas Album: Bokassa – Crimson Riders

Bokassa har etter hvert blitt skrytt av i hytt og vær fra høyere hold enn oss, men vi så dem først! Siden singelen på det første Bransjevelter-magasinet i starten av 2016 har Bokassa riffet seg gjennom hodene til folk og svimlet dem til med stonerpunken sin.

“Crimson Riders” er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Det er muligens bandets beste utgivelse til nå. Mer av alt du likte fra før, enda bedre. Kul blå vinyl, og dessuten til snill punkepris.

BOKASSA PÅ TIGERNET