Kategoriarkiv: Høydepunkt

Sjappesnakk med Oslosphere-Jørgen

Jørgen Myhr Stokke tilhører en av de modige få som satser når sykdom og nød treffer verden. Etter lang tids forberedelser er han klar for å lansere Oslosphere 1, en samleskive med rock som svever noen centimeter over gateplan i Oslo. Utgivelsen markerer og starten på lablen GAZZE.
Klart vi måtte hukke tak i Jørgen og få vite mer om dette!

Les videre

10 skiver fra 2020 som hadde fortjent mer oppmerksomhet

Det at noe blir misforstått og oversett er et sikkert tegn på at det er originalt. Kanskje best å la de gode skivene forbli en hemmelighet? Nei, vi klarer ikke la være å dra frem noen høydepunkt som vi føler hadde fortjent mer oppmerksomhet i 2020. Vi teller ned topp ti!

MER FRA TIGERÅRET 2020 PÅ TIGERBLOGGEN

KJØP SKIVENE PÅ TIGER

10. Briqueville: Quelle
De maskekledde Belgierene leverer på alt fra de drømmende postmetall partiene til de mer hjemsøkende og østlige gitarmelodiene. Dette er er instrumentføring på høyt nivå. Du skal ikke se bortifra at verden går under i det du setter på denne.
For fans av Russian Circles brutalitet og godspeed you! Black Emperor.

9. Caves of Steel: Path to ground
Veien fra de knusende partiene til de mer nedpå og melodiøse er Akkurat så dynamisk som post-metal skal være. At skiva tematisk tar for seg lynets vei ned mot jorden legger til nok et lag på et sterkt verk, som flere burde dykke inn i tiden framover.
For fans av Cult of Luna, Russian Circles og Spurv.

8. AA Williams
Dukket opp ut av intet i 2019. Et par turnér og en EP i samarbeid med MONO (jp) senere slapp hun sitt debut album ‘Forever Blue’ på Bella Union tidligere i år. En ledestjerne i mørket.
For fans av: Chelsea Wolfe, Emma Ruth Rundle og til tider også Cult of Luna.

7. Aleah: Aleah
Det ultimate manifestet for en stemme av dette nivået, utrolig vakkert og umulig å ikke bli dratt inn. Albumet er todelt, hvor første del kun er akustisk gitar og vokal som gir en perfekt introduksjon til låtene før vi kommer inn de mer produserte delene, hvor stemmen hennes glir sømløst i mellom lag av storslåtte lag av stryk, synther og trommemaskiner. Få album har passet bedre inn i et år som dette.
For fans av Hallatar, Trees of Eternity og Chelsea Wolfe.

6. Jabba: Cool
En av Tromsøs aller største skatter de siste ti årene. Kjappe bassriff, lekende trommer og vokal som sparker deg i trynet. Duoformatet kan være en fallgruve, men ikke for disse to. 100% ROCK
For fans av: Melvins, Black Sabbath, Primus, Motorhead, Helmet

5. Anna Von Hausswulff: All Thoughts Fly
Den Gøteborg-baserte artisten med tidenes mest badass etternavn har en lang rekke kritikerroste skiver bak seg, men på hennes første skive på Southern Lord jekker hun kirkeorgelet opp noen hakk. Messende, manisk og betagende skive i krysningen mellom det eksperimentelle og rituelle.
For fans av Messiaen

4. Little Hands of Asphalt: Half Empty
Sjur Lyseid fra Little Hands of Asphalt har vært stødig leverandør i årevis av strøken indiepop med et distinkt Oslo-preg. I det siste har han jobbet mest som produsent i studioet “Six Feet Over” som er bygd over en gammel kirkegård. Nå skal vi ikke undervurdere de levende musikerne som bidrar på skiva, men vi liker å tenke på at det kanskje er de halvt komposterte likene som gjør denne skiva smått utenomjordisk. Knaket det ikke i en knokkel bak i perken der?
For fans av American Football, Sufjan Stevens

3. Henrik Palm: Poverty Metal
2020 var året da Killing Joke brått ble alle tings referanse. Den beste skiva i rekken av kompleks post-punk med en touch av gotisk drama kom definitivt fra tidligere Ghost og In Solitude gitarist Henrik Palm.
For fans av Voivod, Bauhaus, Die Kreuzen, Killing Joke

2. Meta Forever: Emerald Mindgames Pt.3
Det gikk OCD-gysninger gjennom sjappa når det ble offentliggjort at Meta Forever’s lenge bebudede trilogi fikk sin avslutning, ikke på sjutommer som de to første utgivelsene, men som titommer!
Når sjokket fikk lagt seg og vi endelig kunne høre musikken, steg entusiasmen. På denne skiva begår Metronomicon-gjengangerene bragden å fusjonere hårete voksen-kunst-pop ala Roxy Music/ELO med hjemmesnekra DIY-poesi. Det er som å lage en perfekt Tesla-replika av RX-lim, tusj og pappmasjé. Dekadent, javisst, men de har i det minste mekka det sjøl.
For fans av Roxy Music, Felt, Celebration

1. Das Body: Peregrine
Årets snodigste og mest engasjerende skive kommer fra Oslo-bandet Das Body. De har noen sterke singler bak seg, men med Peregrine leverer de et album som henger veldig godt sammen fra start til slutt. Man befinner seg noenlunde innenfor et elektronisk/synth-pop univers, men låtene er så fulle av merkelige innfall og overraskelser at det er vanskelig å finne treffende referanser. Men om man tenker seg The Knife og Grimes i et og samme band, så er man ihvertfall i noenlunde riktig nabolag.
For fans av The Knife, Grimes

Årets album 2020: Christer Lunnan-Reitan

Christer er den hjemkomne Tigersønnen. Han jobba først her i sjappa mellom 2004 og 2009, men nå, 11 år senere, har han vært tilbake for fullt bak disken og i pakkekjelleren! Dette er hans sterkeste plukk fra platehylla dette året + 10 låter som gjør 2020 litt mer holdbart.

Les videre

Boken som endret mitt liv av Einar Stenseng fra Happy Dagger og Nye Vekkelsen

Einar Stenseng er en ringrev på Oslos musikkscene og har vært aktuell med en rekke band, bla Rural Rebel Rock-bandet Happy Dagger. Nå er han aktuell med både nye bok og Nye Vekkelsen og deler her sin egen variant av “Skiva som endret mitt liv”-serien:

Les videre

Spilleliste: 10 formative spor med Anti-Lam Front

I en perfekt verden er det alltid plass til OOHs og AAHs. I 2020 har ikke nødvendigvis allsang og skatepunk vært fremst i hodene til folk, men heldigvis slipper Anti-Lam Front sin neste fullengder for å forandre på akkurat dette. Sjekk ut spillelista de lagde til oss, og sleng deg på skateboardet ned til butikken (eller ta en skatetur på den virtuelle motorveien inn til tigernet.no ) og kjøp den nye skiva til Anti-Lam Front!

Vi – Erik og Erlend – delte lista imellom oss. Vi diskuterte litt frem og tilbake hvordan vi skulle løse det. Hvor lenge er vi i den formative fasen? Skal vi begrense oss til punk? Hvordan løser vi det faktum at Erik har bred musikksmak og at Erlend ikke har utvikla sin smak i nevneverdig grad på 20 år? Vi landa på at vi plukka fem låter hver som har forma skatepunkeren i oss, og droppa dermed vår felles pre-punk-fortid med band som Bon Jovi, Guns N’Roses og Rage Against The Machine, og Eriks post-punk-favoritter som Deafheaven, Envy og Decemberists.

Erik

Green Day – Basket Case

Mitt første møte med California-punken. Husker jeg synes at det var helt banebrytende i 1994. I ettertid har jeg forstått at det ikke var helt sånn.

Rancid – Time bomb

Så musikkvideoen som 12-åring. Falt pladask for estetikken og skapunken, som jeg inntil da ikke hadde hatt noe befatning med.

Bad Religion – Don’t pray on me

Favorittlåta mi fra favorittplata mi fra det bandet som kanskje har betydd aller mest for meg de siste 25 åra.

Face to face – Blind

Kanskje et litt anonymt band, men de har levert melankolsk punk av topp klasse gjennom nesten tretti år. Min første bandtatovering.

88 Fingers Louie – Pent Up

Heller ikke et band som sto for de største overskriftene, men jeg hadde en forestilling om at dette var «mitt band» som tenåring. Skrev mail til vokalisten da jeg var 13 år og fikk svar. Da var jeg lykkelig.

Erlend

Propagandhi – Nailing Descartes to the Wall

Verdens smarteste punkband, og sannsynligvis også det mest kompromissløse. Jeg gjorde som Chris Hannah sa og ble vegetarianer, angrer ikke på det nesten 22 år etter.

Good Riddance – A Credit to His Gender

Good Riddance blanda hardcore og melodier som ingen andre. Ikke så fiffige rent tekstmessig som Propagandhi, men for en opprøsk forstadstenåring representerte de utvilsomt en positiv påvirkningskraft.

Skumdum – Svek

I et hav av middelmådig trallpunk stakk Skumdum seg ut med overlegen meloditeft og et halsbrekkende tempo – på svensk! I 1997 var de verdensstjerner på Tiller.

No Use For A Name – Room 19

Så dystert og så vakkert. Tony Slys legendestatus i skatepunkmiljøet er ikke bare knytta til hans alt for tidlige død, han var et melodigeni. Room 19 er et perfekt lydspor til ensom rus.

NOFX – The Decline

Mitt absolutte favorittband gjennom et kvart århundre. Har fått et litt ufortjent, men absolutt selvforskyldt, rykte som tulleband. Hør verdens aller beste musikkstykke og forandre mening.

ANTI-LAM FRONT PÅ TIGER

Skiva som endret mit liv: Anders fra Beaten To Death

Anders er vokalist i Norges soleklare ener når det kommer til grindcore de siste 10 årene og trofast tigerkunde siden starten. Vi bare måtte høre hva slags skive som har endret hans liv i forbindelse med Beaten To Death’s nye skive “Laat Maar, Ik Verhuis Naar Het Bos”

Les videre

Skiva som endret mitt live med Jørn Haagestad fra Tiger

Jørn har gått skrittene fra ivrig kunde i 15-årsalderen til å bli ansatt med ansvar for distro og nettbutikk fra 2014. Det var på høy tid at han fikk vise litt hud på bloggen! Ikke minst når bandet hans Boomerang Rapido attpåtil har ny titommer ute. Det har forresten Lawrence Arms også. Over til Jørn:

Les videre

Skiva som endret mitt liv med Magnus Nielsen fra MetaForever, Magnus Moriarty og Insomniac Bears

Magnus Nielsen™ er nok i elitedivisjonen når det gjelder å få navnet sitt på baksiden av skiver på Tiger. Som en del av Metronomicon Audio og det enda mer obskure Micronomicon Audio, har Magnus bidratt som fiolinist, multi-instrumentalist, vokalist og låtskriver i Magnus Moriarty, Insomniac Bears og Meta Forever som er aktuelle nå med finalen i en trilogi som ble startet for ti år siden. Her forteller Magnus om skiva som endret hans liv, Grandaddy’s The Sophtware Slump:

Les videre