Kategoriarkiv: Nyheter

The Album That Changed My Life: Emil Amos (Om, Grails)

Tiger-friend and drum-wonder Emil handles the sticks for the master practicians of meditative metal, Om, who visited Oslo this week for two packed gigs at the Jakob Church, courtesy of Høstsabbat. Emil dropped by the store to talk about Norwegian jazz guitarist Terje Rypdal’s evolution from 1967 and 1968, discuss the wind harp release on record label O. Gudmundsen Minde and last but not least, the album that changed his life: Youth of Today’s legendary “Break Down the Walls” record straight out of New York, 1986. Here follows Emil’s story with the album:

When I look at the cover of Break Down the Walls now, I always feel a faint happiness echoing off of my initial experience with Youth of Today as a perfectly potent image for a 13 year old to aspire towards. Some heavy music was exciting to me in that it expanded on the coloration of the ‘villain’, but Youth of Today magnified positivity as a drug instead.

Obviously this path had already been laid quite firmly by the profound one/two punch of Bad Brains and Minor Threat… and older kids relayed to me very strictly that Youth of Today was basically off-limits to listen to since it was “3rd wave straight-edge” and officially too late to be vital. But I was impatient to obtain more anthems as I was wildly excited to be part of a true movement. Mostly this was all happening in my mind, but that’s the only world that really exists anyway. 

A few years before this, some friends and I had been practicing jumping up and down like David Lee Roth in someone’s mother’s dining room and accidentally shattered the ceiling lights. So it wasn’t that hard to transfer that same energy over to a new format in Youth of Today’s super self-righteous songs that celebrated self-evolution and intelligence. In 9th grade I’d walk down the halls of my high school constantly carrying a notebook of my own lyrics that barely added anything to the monochromatic themes discussed on YOT records… and I dreamed of being allowed to join an important band like this as bassist Walter Schreifels and drummer Sammy Siegler had done. 

Ironically, although I looked up to these two players greatly, I didn’t even remember that they weren’t on this record, which somehow lends to the fact that it was often really the imagery that I was so taken by rather than what might have been happening behind the curtain. But in the end, their music can still make me feel very happy and alive, and every few years I find myself chugging beers around 2am and running around my house to Break Down the Walls in a fit of childhood delight. Certainly, the dream that music could mean something much more than just the way that it sounds was the central germ I caught that changed my entire life and made it what it is now.

Emil Amos

YOUTH OF TODAY AT TIGERNET

OM AT TIGERNET

CHECK OUT EMIL’S PODCAST ABOUT GROWING UP IN THE UNDERGROUND HERE

Skiva som endret mitt liv med Maria Due

Første gang jeg hørte Pink Moon var i bilen på vei hjem fra Dyreparkens sommeransattfest i 1997. Jeg ble kjørt hjem av en ung musikkentusiast, som jeg siden begynte å spille i band med. Musikken gikk rett hjem hos den 17-årige Maria på en måte jeg ikke hadde opplevd før. Nick Drake sin stemme og gitarspill på Pink Moon vekket ingen forbehold i meg. Musikken hoppet rett over noen lag med tenåringskul skepsis og andre godsaker,  og gikk direkte til et mykt sted i sjela. Jeg vokste opp på et lite sted på Sørlandet, og erfaringen jeg hadde så langt i verden var å kjenne meg feil og annerledes. Denne musikken åpnet døra til en annen mulighet. Kunne det være et hjem i verden for meg også? 

Når jeg setter på plata nå er det fortsatt med en følelse av å være hjemme. Jeg er veldig glad i de andre platene til Nick Drake også, men Pink Moon oppleves mest destillert fordi den er så enkelt produsert og blir veldig nær. Han prøver ikke et snev å være noe han ikke er. Forsøk på den holdningen, og måten å legge vokalen på i forhold til akkordene kan jeg kjenne igjen i sangene jeg skriver selv.  

MARIA DUE PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Chiara fra FOAMMM

Siden den første EPen helt tilbake i 2016 inviterte oss til å “dive into the FOAMMM” har vi gjort nettopp det med stor glede her på Tiger. Liker du hengslete gaze med et synth- og strengeøs av døsig, sommerlig velbehag er det nå debutalbum-aktuelle vidunderet et sikkert kjøp her på Tiger.

Vår skummende Steinerlærer-favoritt og gitarist-vokalist i FOAMMM, Chiara, stakk innom sjappa for å plukke ut noen supre Tigertips fra bunkene våre!

Les videre

Tips fra Digertrykk: Glossy look!

I det siste har vi gjort noen veldig stilige trykk med omslag som skinner litt ekstra:

Vinylomslaget til den kommende Insomniac Bears EPen har spotgloss som fremhever formen foran ansiktet på artisten. Design av Fredrik Melbye.

Digipacken til debutskiva til FOAMMM har såkalt “glossy lamination” for at den skal skinne ekstra mye. Design av Terje Ekrene Vik.

Ta kontakt med Ingrid for gode råd og gode tilbud om CD, vinyl og merch

Ukas Klassiker: The Birthday Party – Live 1981-82

Det vårer stadig her i byen, men Tiger ligger tross alt på nordsida av kolossen som er LO-bygget, og overøses ikke med sol som resten av Oslo. Det passer oss i grunnen greit, for da kan vi fortsette dypdykket i åttitallets mørke hver gang klassikerspalta skal forfattes på ny.

Og nå er vi virkelig ute på dypt vann, altså: denne dobbel-LPen omfatter en serie livespor fra The Birthday Party i sine London-baserte år. Mest kjent i ettertid som startskuddet til både Nick Cave og Mick Harvey, men de fortjener ikke å reduseres til Nick og Micks tidlige lekegrind. Bursdagsfesten er virkelig et sørgelig skue, der stive, autoritære arrangementer brytes mot ulmende og skarpe basslinjer, iskald støygitar og en insisterende, rett og slett skummel vokal.

Opptakene er håndplukket fra arkivet til gitarist og senere trommeslager Mick Harvey med hjelp fra Henry Rollins, og presenterer The Birthday Party på sitt beste: live and dangerous.

THE BIRTHDAY PARTY PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Karina Ljone fra Blood Command

Endelig ny vinyl fra Blood Command! En tolvtommer som følger opp Arsonist-fortellingen som går nesten hele veien tilbake til bandets spede begynnelse for over ti år siden. Det er selvfølgelig en merkedag på Tiger i dag, og vi feirer skiva med å spille den høyt og gjennom noen kjappe poeng med vokalist Karina Ljone.

Hva er favorittlåta di fra den nye Blood Command-tolveren «Return of the Arsonist»? 
Favorittlåten min på den nye EPen må være «No Thank You». Den er gøy å spille, har mye variasjon, og masse fin koring. Jeg liker så godt når gutta må jobbe litt med syngingen og, hehe.

Hva ville være ditt første vedtak dersom du ble kulturminister?
Gi mer støttepenger til musikere og artister.

Hvilken musikk går det mest av i bandvanen?
I bandbilen går det mye i egne propper, men når vi hører sammen, er det mest gamle klassikere. Mye Abba, Cher, Boney M, Belinda Carlisle, med mer.

BLOOD COMMAND PÅ TIGERNET

Tigertips: A Place to Bury Strangers – Fuzz Club Session

Fuzz Club presenterer her et kornete omslag i svart-hvitt med motiv av en gitarknuser. I klassisk rockehistorie forbundet med Paul Simonon og The Clash, men de siste årene har New York-rockerne A Place to Bury Strangers vært de udiskutable herskerne over instrumentmaltraktering fra scenekanten.

Les videre

Ukas Klassiker: Doom – Total Doom

Endelig påfyll av svart gull fra Storbritannias enda svartere åttitall!

På den ganske lange lista over 80-talls punkband med ikonisk navn og logo finner du det ofte litt oversette bandet Doom. Kanskje fordi sjangerbastarden de var pionerer for, crust, får litt mye juling fra metallsvorne i øst og punks i vest. Men vi anbefaler å gi de trettisju låtene bak dette temmelig totalitäre(!) omslaget en ny sjanse.

Bånntung, raspete Birmingham-punk som banker banker, batongmisbrukere, krigsforbrytere og ikke minst lytteren. På “Total Doom” får du hele smørja fra Doom på dobbel svart vinyl (selvfølgelig) og i praktfullt gatefold-omslag.

DOOM PÅ TIGERNET