Bokassa har etter hvert blitt skrytt av i hytt og vær fra høyere hold enn oss, men vi så dem først! Siden singelen på det første Bransjevelter-magasinet i starten av 2016 har Bokassa riffet seg gjennom hodene til folk og svimlet dem til med stonerpunken sin.
“Crimson Riders” er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Det er muligens bandets beste utgivelse til nå. Mer av alt du likte fra før, enda bedre. Kul blå vinyl, og dessuten til snill punkepris.
Baroness med ny skive er en merkedag i kalenderen for noen og enhver! Denne har riktignok surret og gått på spilleren i ei ukes tid allerede, men det er like fullt verdt å kaste litt lys over Baroness’ nyeste i sin fargesprakende diskografi selv om den etter digitale regler skulle vært utdødd allerede. Men det gir vi beng i når Baroness har laget en av sine aller beste skiver noensinne!
Et par vinyler på eksklusive indiesjappefarger er selvfølgelig kjærkomment mottatt her på Tiger, og “Gold & Grey” gir deg akkurat det. Gull og grått i rødt og blått. Vi stiller oss også bak mantraet på baksida: “support local bands & independent record stores”!
Ragnhild fra Tsarsten and the Freudian Slippers stakk innom med denne akvedukten av en utgivelse: Oslo-undergrunnsstayernes nye skive “Waterways”!
Vannveiene på denne skiva leder til både sjanglete småviser i et frikete country-terreng og mer utflippa saker, med oppbyggelig og meningsfylt lyrikk attåt. Legg til medlemmer med fartstid fra lignende utskeielser som Bøyen Beng og Intetskjønn og det bør være klart at “Waterways” er en sikker festvinner for sommeren.
TSARSTEN & THE FREUDIAN SLIPPERS PÅ TIGERNET
Spiller de visepønk? Må vi sette skiva i lag med indiepop-platene? Eller skal vi drøye oss til å si agitPROP? Folkehelsa får ulike sjangerbenevnelser klistret på seg av fansen, og vi klarer ikke helt bestemme oss her på Tiger heller. Vi går derfor offentlig til verks og gir bort et signert eksemplar av debutalbumet Evig OK til den som kommer opp med den beste sjangerbeskrivelsen inne på Facebook her.
Bandet selv sier dette om lydbildet:
Det er nok kombinasjonen av fele, bass og synth som gjør folk forvirret. Vi lager jo ganske rocka musikk, men det er ikke gitardrevet. Dermed dukker det opp mange rare karakteristikker av hva vi egentlig spiller. Vi er egentlig ikke så opptatt av sjangerbeskrivelser, og lager den musikken vi selv syns er spennende, med inspirasjon hentet fra mange ulike steder. Vi har fått høre at vi minner om alt fra The Cure til Amtmandens døtre, uten at vi nødvendigvis kjenner oss så veldig igjen i det.
Det er nok også litt uvanlig med så tydelige nikk til folkemusikk kombinert med en urban tematikk. Vi har flere typiske by-låter med felekomp. Motsatt gjør vi også tolkninger av tradisjonelle folketoner over tung bass og synth.
Selv om Evig OK er en variert og mangfoldig plate, er det en tydelig rød tråd gjennom hele albumet. Det viktigste er jo at det låter fett. Og det syns vi det gjør!
En stygg bule med satanskap i hus nå: Darkthrones nyeste! Deilig er jorden hver gang Norges undergrunnskonger gjennom over 30 år slipper skive. “Old Star” er en beskrivende tittel på ei skive som panzerfauster black, death, thrash, speed og heavy rett i fleisen på enhver posør med ulekre frisyrer og jakkemerker.
Vi setter skiva på og kommuniserer bare i UGHer ut dagen.
Beezewax er rojale indierockere her til lands, og har vært det i snart 25 år nå. Med ny skive endelig i hus, passet det seg godt å ta med Kenneth fra bandet inn i platehyllene på Tiger for å plukke ut skiva som forandret livet hans, og den er av nyere dato enn du kanskje skulle trodd!
Les videre
Sjekk ut det siste fra Fysisk Format! Nå oppdatert med ny singel fra Beachheads og de ferske signeringene Agenda (Stavanger crust/hardcore) og Hey Gloria (Hypnotiserende punk).
Les videre
Første gang jeg hørte Pink Moon var i bilen på vei hjem fra Dyreparkens sommeransattfest i 1997. Jeg ble kjørt hjem av en ung musikkentusiast, som jeg siden begynte å spille i band med. Musikken gikk rett hjem hos den 17-årige Maria på en måte jeg ikke hadde opplevd før. Nick Drake sin stemme og gitarspill på Pink Moon vekket ingen forbehold i meg. Musikken hoppet rett over noen lag med tenåringskul skepsis og andre godsaker, og gikk direkte til et mykt sted i sjela. Jeg vokste opp på et lite sted på Sørlandet, og erfaringen jeg hadde så langt i verden var å kjenne meg feil og annerledes. Denne musikken åpnet døra til en annen mulighet. Kunne det være et hjem i verden for meg også?
Når jeg setter på plata nå er det fortsatt med en følelse av å være hjemme. Jeg er veldig glad i de andre platene til Nick Drake også, men Pink Moon oppleves mest destillert fordi den er så enkelt produsert og blir veldig nær. Han prøver ikke et snev å være noe han ikke er. Forsøk på den holdningen, og måten å legge vokalen på i forhold til akkordene kan jeg kjenne igjen i sangene jeg skriver selv.
Siden alle musikkhjerters favorittsogning Patrick Fardal startet opp musikkbloggen Evig Lyttar i 2015 har musikkjournalistikken fått harde slag. Desto viktigere og mer imponerende at en undergrunnsorientert musikkblogg som Evig Lyttar har klart å holde skuta på vannet, attpåtil med full fart forover.
Les videreI det siste har vi gjort noen veldig stilige trykk med omslag som skinner litt ekstra:
Vinylomslaget til den kommende Insomniac Bears EPen har spotgloss som fremhever formen foran ansiktet på artisten. Design av Fredrik Melbye.
Digipacken til debutskiva til FOAMMM har såkalt “glossy lamination” for at den skal skinne ekstra mye. Design av Terje Ekrene Vik.
Ta kontakt med Ingrid for gode råd og gode tilbud om CD, vinyl og merch