Forfatterarkiv: Kristian

Sjappesnakk: Agenda

Foto: Ivar Vasstveit

Agenda er tilbake! Hardcore-stayerne fra Stavanger kliner til med sitt mest apokalyptiske og ambisiøse verk til nå. Mer aggende og surnet enn noen gang, og med nye høydepunkter i låtporteføljen. Vi tok en sjappesnakk med Hans-Olaf fra bandet i anledning skiva, som er ute i dag på Fysisk Format.

Det har gått en del år siden forrige tolver-framstøt fra Agenda, «Menneskehetens massegrav» fra 2014. Tida flyr! Hvordan har Agenda utviklet seg i løpet av årenes gang?
Nja. Det har nå vært litt liv i oss etter “Menneskehetens Massegrav”. Vi ga ut en splitt-7er med trønderske Mørkt Kapittel høsten 2014 og en splitt-7er med danske Afmagt i 2017. Men det har vært et par rolige år inni mellom der, og du har helt rett i at tida flyr. Når det kommer til det du egentlig spør om har Agenda blitt det man kan kalle litt mer voksent. Hvis det går an å si i denne sjangeren. Selv om mange kanskje ikke kommer til å høre det har vi vokst litt fra det “rett frem i 220 hele tiden”-kjøret vi var på tidligere, og vi har lært oss at vi kan roe litt ned mellom mellom d-beat-slaga. Samtidig har nok det lyriske forandra seg noe da vi var veldig politiske før, mens nå har de forskjellige politiske ståstedene innad i bandet endt opp med et fokus på det vi er rimelig enige om: At verden går til helvete. Så kan vi ta diskusjonen på øvingsrommet om det er sosialisme eller anarkisme som vil redde oss. Hah!

Tittelen på den nye plata er «Apocalyptic Wasteland Blues». Det tegner til at det er dystopisk stemning i Agenda-leiren. Hva handler egentlig plata om?
Plata skulle egentlig hete “Cognitive Dissonance” da det er min påstand at folks kognitive dissonans er hovedgrunnen til at verden går til helvete. Men etterhvert som vi tygde mer på den tittelen konkluderte vi med at vi ikke ville være så pretensiøse og heller gå for et litt mer pønka navn med et lite hint av humor, selv om jeg tror ingen andre enn oss selv ser noe humor i verken tittelen eller musikken. Plata handler om mye og ingenting. Noen av sangene er i grunn bare satt sammen av setninger som høres kule ut, da naturligvis med masse død og fordervelse som sjangeren dikterer. Mens andre sanger har et klart budskap om at vi mennesker behandler både hverandre og jorda særdeles dårlig. Plata presenterer ingen løsning til det hele. Derfor var “Apocalyptic Wasteland Blues” enda mer passende.

I harde tider som våre er dystopien ikke langt unna, men desto viktigere kan det være å holde motet oppe og jobbe for den verdenen man vil ha. Kommer det noen gang utopisk musikk fra Agenda? Hva er deres utopi?
Dette rører jeg litt med i svaret til det første spørsmålet. Vi deler nok ikke en felles utopi innad i bandet da vi er splitta mellom rød og kølsvart ideologi. Så her tar jeg egoismetoget helt til endestasjonen, som de fleste vokalister ville gjort, og skriver litt om min utopi. Og jeg mener at verken staten eller det “frie” markedet presenterer en løsning for de store problemene vi står ovenfor. Slik jeg ser det har staten vært et flittig brukt verktøy av kapitalen for å sikre et fokus på profitt fremfor jordas velvære samtidig som den individuelle friheten har vært fraværende i de sosialistiske prosjektene som har eksistert, mye på grunn av sosialismens legitimering av statlig voldsbruk mot de individer som ikke føyer seg. Verden må gå gjennom en desentraliseringsprosess hvor hovedfokus blir selvforsyning og reelt demokrati hvor folk har reell individuell frihet. Og ikke minst sannhet, som vi idag er veldig opptatt av å fornekte som art. Jeg sier det igjen: Kognitiv dissonans. Slå det opp. Sånn! Stopper der jeg før jeg forviller meg inn på en sti stappa med motstridende sitater fra Emma Goldman og Bill Hicks. Til ditt spørmål om det noen gang kommer utopisk musikk fra Agenda: Nei. Vi har nok innsett at verden går til helvete og at vi heller vil gjøre det vi kan best: Lage hard musikk om død og fordervelse. Med litt humor i form av de for lengst oppbrukte klisjeene som vi elsker så inderlig. Takk for meg!

AGENDA PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Brillejesus


Herrrlig Stavanger-skrangel melder sin ankomst på vinyl i dag, i form av Brillejesus. Underfundige betraktninger om samfunn og familieliv på et teppe av Dino’ og ‘Doh-inspirerte toner. Slikt liker vi på Tiger! Vi huket tak i den syngende seksstrengisten Ebbe for å grave litt i plata og hva ellers av plater bandet liker.

Hva kommer egentlig navnet Brillejesus fra? Har det noen sammenheng med deg, bibliotekar-Ebbe, bak mikrofonen?

Mulig! Hele bandet er jo ganske så brillefine!  Jeg tror alle som har vokst opp med briller på nesen har fått høre «Brillejesus» noen ganger, ikke alltid så hyggelig. Nå tar vi det tilbake, litt inspirert av navnevalget til Sløtface må vi si! 

Debutplata deres treffer et Norge midt i valgkampens hete, og med tekster om bompenger, kommentarfelt og UDI prøver dere ikke å styre unna politikkens verden heller. Hvis Brillejesus har et budskap, hva er det?

Må parafrasere et svar fra Bård Tuftes visesanger i Ut i vår hage 2: «Jeg synger det jeg ser».   Da jeg endelig fant ut at det var mulig å skrive sanger på norsk var det umulig å forbigå helt drøye ting her i vår verden.  Sånn sett er det bra hvis plata kan funke som et vekkesignal for flere av oss som har sovnet i timen. Mulig at det forsvinner litt i selvironi men vi gjør så godt vi kan.

Fortell om ei norsk plate dere digger fra de siste fem årene.

Her måtte vi grave dypt. Det finnes mange fine enkeltlåter her og der, men virkelige bra hele album er sjeldnere.  Vi digger veldig den selvtitulerte debutplata til Undergrünnen fra 2015! Det var en lykketreff for Pål Jackman å spille sammen med bassisten og trommisen fra the Low Frequency in stereo, de tre lager et sant svirr!  De gjør sin egen greie, plata rocker og er rent hypnotisk til tider. Dritfett live er det og! 

Bonus: er det ei Madball-tskjorte vi skimter på bandbildet deres, eller? Finnes det noen underliggende New York Hardcore-fakter i skranglevisene deres?

Trommisen er punker (ja, han med Madball-skjorta) og selv om trommingen ifølge ham selv ikke er direkte inspirert av hverken Mike Justian (Madball) eller David Sandström (Refused), så ligger det nok noe hardcore-inspirasjon her og der! Vi andre i bandet nyter også gjerne et bra punkeshow når det byr seg!   

BRILLEJESUS PÅ TIGERNET

Nytt fjes på Tiger: Trygve Skretting Lid

Det siste innslaget på Tiger-båten har begynt sin seilas i dag! Hils på vår splitter nye sjappekeeper, Trygve. Framover vil Porsgrunn-gutten hviske saftige og farlige Tigertips i øret på mang en Tigerkunde, og allerede på sin første arbeidsdag kliner han til med et par knallharde skiver:

“Lokale og internasjonale punkpoler møtes i form av evige forbanna Problems med “No Solutions” og nostalgifremkallende The Men på “Devil Music”. Sammen river disse skivene anlegget i sjappa fra hverandre.”

Ukas Album: Bokassa – Crimson Riders

Bokassa har etter hvert blitt skrytt av i hytt og vær fra høyere hold enn oss, men vi så dem først! Siden singelen på det første Bransjevelter-magasinet i starten av 2016 har Bokassa riffet seg gjennom hodene til folk og svimlet dem til med stonerpunken sin.

“Crimson Riders” er ikke noe unntak, snarere tvert imot. Det er muligens bandets beste utgivelse til nå. Mer av alt du likte fra før, enda bedre. Kul blå vinyl, og dessuten til snill punkepris.

BOKASSA PÅ TIGERNET

Tigertips: Baroness – Gold & Grey

Baroness med ny skive er en merkedag i kalenderen for noen og enhver! Denne har riktignok surret og gått på spilleren i ei ukes tid allerede, men det er like fullt verdt å kaste litt lys over Baroness’ nyeste i sin fargesprakende diskografi selv om den etter digitale regler skulle vært utdødd allerede. Men det gir vi beng i når Baroness har laget en av sine aller beste skiver noensinne!

Et par vinyler på eksklusive indiesjappefarger er selvfølgelig kjærkomment mottatt her på Tiger, og “Gold & Grey” gir deg akkurat det. Gull og grått i rødt og blått. Vi stiller oss også bak mantraet på baksida: “support local bands & independent record stores”!

BARONESS PÅ TIGERNET

Tigertips: Tsarsten and The Freudian Slippers – Waterways

Ragnhild fra Tsarsten and the Freudian Slippers stakk innom med denne akvedukten av en utgivelse: Oslo-undergrunnsstayernes nye skive “Waterways”!

Vannveiene på denne skiva leder til både sjanglete småviser i et frikete country-terreng og mer utflippa saker, med oppbyggelig og meningsfylt lyrikk attåt. Legg til medlemmer med fartstid fra lignende utskeielser som Bøyen Beng og Intetskjønn og det bør være klart at “Waterways” er en sikker festvinner for sommeren.

TSARSTEN & THE FREUDIAN SLIPPERS PÅ TIGERNET

Konkurranse: Vinn et signert eksemplar av Folkehelsas debutalbum

Spiller de visepønk? Må vi sette skiva i lag med indiepop-platene? Eller skal vi drøye oss til å si agitPROP? Folkehelsa får ulike sjangerbenevnelser klistret på seg av fansen, og vi klarer ikke helt bestemme oss her på Tiger heller. Vi går derfor offentlig til verks og gir bort et signert eksemplar av debutalbumet Evig OK til den som kommer opp med den beste sjangerbeskrivelsen inne på Facebook her.

Bandet selv sier dette om lydbildet:

Det er nok kombinasjonen av fele, bass og synth som gjør folk forvirret. Vi lager jo ganske rocka musikk, men det er ikke gitardrevet. Dermed dukker det opp mange rare karakteristikker av hva vi egentlig spiller. Vi er egentlig ikke så opptatt av sjangerbeskrivelser, og lager den musikken vi selv syns er spennende, med inspirasjon hentet fra mange ulike steder. Vi har fått høre at vi minner om alt fra The Cure til Amtmandens døtre, uten at vi nødvendigvis kjenner oss så veldig igjen i det.

Det er nok også litt uvanlig med så tydelige nikk til folkemusikk kombinert med en urban tematikk. Vi har flere typiske by-låter med felekomp. Motsatt gjør vi også tolkninger av tradisjonelle folketoner over tung bass og synth.

Selv om Evig OK er en variert og mangfoldig plate, er det en tydelig rød tråd gjennom hele albumet. Det viktigste er jo at det låter fett. Og det syns vi det gjør!

FOLKEHELSA PÅ TIGERNET

Tigertips: Darkthrone – Old Star

En stygg bule med satanskap i hus nå: Darkthrones nyeste! Deilig er jorden hver gang Norges undergrunnskonger gjennom over 30 år slipper skive. “Old Star” er en beskrivende tittel på ei skive som panzerfauster black, death, thrash, speed og heavy rett i fleisen på enhver posør med ulekre frisyrer og jakkemerker.

Vi setter skiva på og kommuniserer bare i UGHer ut dagen.

DARKTHRONE PÅ TIGERNET

Skiva som forandret mitt liv: Kenneth Ishak (Beezewax)

Beezewax er rojale indierockere her til lands, og har vært det i snart 25 år nå. Med ny skive endelig i hus, passet det seg godt å ta med Kenneth fra bandet inn i platehyllene på Tiger for å plukke ut skiva som forandret livet hans, og den er av nyere dato enn du kanskje skulle trodd!

Les videre