Litt for mange trur at en må omfavne også de mest tvilsomme aspektene ved den jamaicanske dancehall-kulturen for å være "ekte". Raske Penge derimot, har vært av dem som har gått i bresjen for et progressivt og inkluderende reggae-miljø, og denne jobben har de gjort såpass godt at han og venna hans på god vei definerer scena i København. Dette har gjort at du kan gå bananas på skikkelig bra sessions, fri for låter med homohets og misogyni, og uten at det føles som et snerpete venstreside-alternativ for folk som uansett ikke kan danse.

Vi innbiller oss iblant at vi liker metalen vår best normert: monoton, med blastbeats, tremolo-gitar og skrikete vokal - til nød med en og annen spooky synthintro. Men så harru Dødheimsgård vøtt! Kan en høre for seg Ian Gillan Band spille Darkthrones Total Death, og samtidig forestille seg det som en bra ting?

Alexander Rishaug har vært en sentral figur i det norske eksperimentell musikkmiljøet, både som visjonær konsertarrangør (han stod bla. bak den første Animal Collective konserten i Norge) og som musiker med utgivelser på merker som Smalltown Supersound og Dekorder. Nå er tiden moden for hans femte utgivelse, en utforskning av lyd og rom og mekanikken i et kirkeorgel.

I forbindelse med reutgivelsen av Motorpsychos mektige Demon Box har vi dukket ned i folkedjupet og leita opp en dedikert psychonaut. Les hva ekstern kulturnisse og Mono-tryne, Øyvind Brungot Dahl har å melde om saken:

Når det hin dagen seilet inn en bunke Fredfades skiver fra det store utland, blei det lystig stemning på Tiger. Du kan ha hørt ham som dj ute på byn, sammen med Don Martin, både på skive og på Goodshit Radio og sjølsagt på den utmerka "Breath" med Ivan Ave tidligere i år. Denne tolvtommeren består av en samling beats han har produsert til en kredibel kavalkade av hans egen favoritt-rap. Resultatet er behagelig, bedagelig og jazza, på den måten at vi er hypp på å erklære fredag, stenge sjappa, sette oss utafor med pils i papirpose og la humla suse.

Folk som har hørt Monolithic, Bladed og Puma vil ha bitt seg merke i de spinnville gitar-licksa til Stian Westerhus. I tillegg til de mer rocka prosjektene driver han også med enda mer utflippa greier, og det på svært høyt nivå. En slik greie er samarbeidet med norsk eksperimentiell jazz' svar på Patti Smith - Sidsel Endresen.

Av banda som definerte the New Wave Of Swedish Death Metal, iblant kalt "melodeath", eller raust "Gothenburg Death Metal", var At The Gates.

En sjelden gang og i lukka rom, hender det at vi på Tiger senker guarden bittelitt og tillater oss å lytte til musikk som bare er lavmælt og skjønn. Her om dagen kom det et par fortryllende skiver fra Kranky records som passerer i denne kategorien.

Ny Sunn 0)) skive; en girer seg plystrende opp for intens droning, amplifier-støy og alt sånn stas. Men etter få sekund på "Soused" kicker Roy Orbisons tvilling fra helvete inn på vokal, og en skjønner kjapt at dette er en helt annen skål enn ens sedvanlige brukerdose ambient ekstrem-metal.

Det blei kanskje litt mye "episk crust" på punkscenene i Skandinavia en periode. Takk og lov er det noen som har holdt hardcoren sin stilrein under hele denne tunge tida. Av de ypperste representantene for disse er svenske Hårda Tider og danske Night Fever, aktuelle med både split og egen EP.