DHG har alltid tøyd grensene innafor en sjanger som slettes ikke alltid er like nihilistisk basert som estetikken ellers skulle tilsi. Visst får vi hakaslepp av å høre dus skogsjazz-saksofon på ei black metal-skive, men så funker det også som kuler og krutt fra batteriet på Oscarsborg. "A Umbra Omega" er nemlig black metal opphøyd i 2, og en utgivelse en kan forstille seg står i forhold til Marduk, som Marduk gjør til Kiss. Når Hinmannen skal lage fest i Helvete er det dette han setter på nå for tida; det samme gjør vi på Tiger, uten altfor mange sammenlikninger forøvrig.

Hør en truddelutt her: