Gitarist og vokalist Christian Winther har satt sitt preg på plater i en årrekke. Med trioene Monkey Plot og Ich Bin N!ntendo, med den folksomme musikalske møteplassen Torg og med duoen han har med Ina Sagstuen, Listen to Girl. 24. september ga han ut sin første soloplate, "The Clearing" på Fysisk Format. Vi har hørt med Christian hvilke 5 skiver han vil trekke fram som inspirasjon i hans arbeid med plata.

Trioen tidligere kjent under navnet signal/// slapp i juni sitt debutalbum "Total Love" på Sheep Chase Records. Vi digger skiva og måtte ta en prat med bandet om den.

Når P3-redaksjonen om få år skal rette et sånt artig ironisk tilbakeblikk på 2016, vil mye black metal framstå sånn som Poison eller Ratt gjør i dag: fjollete. Et band som IKKE kommer til å nevnes da er Furze.

Vi innbiller oss iblant at vi liker metalen vår best normert: monoton, med blastbeats, tremolo-gitar og skrikete vokal - til nød med en og annen spooky synthintro. Men så harru Dødheimsgård vøtt! Kan en høre for seg Ian Gillan Band spille Darkthrones Total Death, og samtidig forestille seg det som en bra ting?

Legenden vil ha det til at Goat stammer fra den nordsvenske bygda Korpilombolo. Dette er nok bevisst tåkelegging av fakta, men at de har fått en eller annen mystisk åpenbaring ute i villmarka virker ikke usannsynlig.

Barren Womb er en duo fra Trondheim som har gjort seg bemerket med en serie mindre utgivelser med grim og hektende blanding av hardcore, grind og generell eksperimenteringslyst.

Få band fanger så godt sin tids eksistensielle gru og paranoia i musikken som det Tuxedomoon gjorde på sine første utgivelser.

Med over 400 utgitte album i løpet av snart 50 år kan man på ingen måte overvurdere hans innflytelse på DIY-kultur og outsidermusikk.

THEE OH SEES er et ganske fantastisk band, men det slo oss i butikken i snakk med en kunde her om dagen at bandets plateomslag bare bli styggere og styggere for hver utgivelse.

Chelsea Wolfe får stadig flere fans i Norge med sine mystiske og mørke blanding av folk-rock og dronete melodier. På sitt fjerde album "Pain Is Beauty" på Sargent House drar hun låtene sine inn i et mer elektronisk landskap enn tidligere, men både den insisterende, alvorlige tonen og det gotisk-okkulte fra de tidligere albummene er fortsatt til stede.