En kan snu og vende på ham alle veier, Paal Nilssen-Love har ikke noen latside å ligge på. For noen par uker sida blei de ti beste utgivelsene hans i 2015 (!) kåra av Deichmanske sin utmerka musikkblogg, og blant dem var "News From The Junk Yard", som blei gitt ut helt på tampen av fjoråret og som nylig fant veien inn i sjappa vår også.

Folk som har fulgt litt med på den friskt pulserende norske frijazzscena vil ha bitt seg fast i navnet Kristoffer Alberts. Saksofonisten har utmerka seg gjennom band som SAKA og Cortex, og nå fronter glunten jaggu sitt eget plateselskap au. På katalognummeret KBA001LP stiller Alberts sjøl i samspill med Noregs ukrona bråkekonge, Lasse Marhaug - og sammen opererer de prosjektet med det noe kryptiske navnet "Organistskolen".

Fuzzgitarer, tremolo-picking og djevelens intervall - check!

Doble basstrommer - check!

Snerrete vokal med referanser til et førkristne krigersamfunn og elendighet generelt- check!

Ubeskjeden, men presis bruk av Bathory-aktig synth - check!

Labelen Hubro Music er i et hissig groove for tida. Det diskes opp med gjennomarbeida og flotte plater i ei takt som gjør at vi knapt har klart å fordøye den ene før den neste utsøkte retten serveres. En av flere som fortjener hederlig omtale, og vel så det, er Ivar Grydelands siste, som er ute i hyllene denne fredagen.

Fet og kortreist grindcore har lenge vært mangelvare i Oslo by. Beaten To Death representerer i så måte et (u)hederlig unntak. Bandet har et par fullengdere under vesten allerede, og i en sjanger der rølpefaktoren iblant er vel høy og graden av sjølkritikk er ditto lav, ruver Beaten To Death med greier som er både stilreine, velspilte og sinnsjukt fengende. Ikke sånn å forstå at dette er no flinkis-pretensiøst-kunstræl, her er tonnevis med aggresjon, tempo og fuck you (det er svært begrensa hvor streit det kan bli når låter heter f.eks.Papyrus Containing The Spell To Summon The Breath Of Life Enshrined In The Collected Scrolls Of Sheryl Crow og Knulleviser for barn).

Hva er greia med at det kommer så uforholdsmessig mange kule band fra Umeå, langt oppi Bottniska Viken og mindre enn Stavanger? Mange blei sittende å måpe etter å ha hørt Cult of Luna- vokkis/gitarist Johannes Persson sitt sideprosjekt Riwen som blei lansert med sjøltitulert titommer i fjor. Der månekulten i ei årrekke har levert seig, sludgy og episk post-metal hopper Riwen fram og slår deg i fjeset i en hurtig slagrekke, med crust/ hardcore som kan minne om en slags kjellervariant av Integrity.

Desaparecidos første album er en av de skivene som kan oppfylle det ikoniske platesjappe-øyeblikket hvor folk omfavner et band første lytten. Nå er de tilbake igjen, 13 år senere og låter som om det ikke har gått en dag. Bandet som frontes av Bright Eyes' Conor Oberst, drar på fra første låt med harmdirrende indierock som balanserer perfekt mellom vekkelsmøteaktig megalomani og skjemtende ironi. Dette er stolt og heroisk og harmdirrende rock av beste merke!

Vi fortsetter vårt korstog for å spre Den Gode Musikken med en ny spilleliste: Elektronikk & Beats!!

Fra sin operasjonsbase i en forlatt misjonskirke i Värmlandsskogene er sjølveste Årabrot i dag tilbake med en ny symbiose av avantgardistisk heavy, hysterisk hardcore, seig noise og generell fuck-deg-og-dine-forretninger-attitude i EP-format.