Marhaug stiller i kjent stil med elektroniske duppeditter modifisert til små helvetesmaskiner som legger delikate lag med støy, knitter og hvin under og over Alberts' særs frilynte sax-spill. Resultatet er en gjennomført skive, som klarer å fange både improviserte, og også mer kalkulerte partier, i en saliggjørende kompott, der produksjonen ikke skjemmer live-følelsen og spontaniteten vi digger når vi hører real pling-plong her til gards. Til overmål kommer plata med et smakfullt silketrykka cover, mekka av Marhaugen sjøl i egen person. Tiger håper på ytterligere påtrykk fra denne kanten i nær framtid!