Bak disken stod en skikkelse som var både varm og imøtekommende, samtidig som den var kald og avvisende. Jeg skjønte senere at det var førstnevnte som stemte, men for 16år gamle meg følte jeg kun ærefrykt.

Personen bak kassa var Tor André, eieren av Tiger. Med et grynt ønsket han meg velkommen. Selv om jeg trodde han ville ha meg vekk. Det var en skummel opplevelse for en 16 åring fra de mørke skogene i Østfolds navle; Hobøl.

Jeg bladde igjennom cd-ene, og så bare ukjente navn. Madball, Agnostic Front, The Locust, Hot Water Music... Ingenting ringte en bjelle.

Tidligere den sommeren hadde jeg kjøpt Rock Sound, et britisk blad som hadde med gratis CD. Et av sporene blei soundtracket mitt den sommeren; Taking Back Sunday - Cute Without the E. Da Tor André spurte meg om jeg så etter noe spesielt så nevnte jeg den låta, men at han sikkert ikke hadde CD-en inne (for ingen andre butikker i Oslo hadde engang hørt om den), hvorpå han gryntet og dukket bak disken. Han dro opp en eske med CD-er, deriblant Taking Back Sunday. "Er på Victory, så så klart jeg kjøpt'en inn" var det eneste han sa.

Jeg gikk ut med det albumet, samt Hot Water Music - No Division. Selv om musikken ikke holder like høy stjerne i boka mi i dag, så hører jeg ofte på den. Det var jo starten på et forhold til en butikk som har vart mer enn halve livet mitt.