Stikkordarkiv: hardcore

Sjappesnakk: Agenda

Foto: Ivar Vasstveit

Agenda er tilbake! Hardcore-stayerne fra Stavanger kliner til med sitt mest apokalyptiske og ambisiøse verk til nå. Mer aggende og surnet enn noen gang, og med nye høydepunkter i låtporteføljen. Vi tok en sjappesnakk med Hans-Olaf fra bandet i anledning skiva, som er ute i dag på Fysisk Format.

Det har gått en del år siden forrige tolver-framstøt fra Agenda, «Menneskehetens massegrav» fra 2014. Tida flyr! Hvordan har Agenda utviklet seg i løpet av årenes gang?
Nja. Det har nå vært litt liv i oss etter “Menneskehetens Massegrav”. Vi ga ut en splitt-7er med trønderske Mørkt Kapittel høsten 2014 og en splitt-7er med danske Afmagt i 2017. Men det har vært et par rolige år inni mellom der, og du har helt rett i at tida flyr. Når det kommer til det du egentlig spør om har Agenda blitt det man kan kalle litt mer voksent. Hvis det går an å si i denne sjangeren. Selv om mange kanskje ikke kommer til å høre det har vi vokst litt fra det “rett frem i 220 hele tiden”-kjøret vi var på tidligere, og vi har lært oss at vi kan roe litt ned mellom mellom d-beat-slaga. Samtidig har nok det lyriske forandra seg noe da vi var veldig politiske før, mens nå har de forskjellige politiske ståstedene innad i bandet endt opp med et fokus på det vi er rimelig enige om: At verden går til helvete. Så kan vi ta diskusjonen på øvingsrommet om det er sosialisme eller anarkisme som vil redde oss. Hah!

Tittelen på den nye plata er «Apocalyptic Wasteland Blues». Det tegner til at det er dystopisk stemning i Agenda-leiren. Hva handler egentlig plata om?
Plata skulle egentlig hete “Cognitive Dissonance” da det er min påstand at folks kognitive dissonans er hovedgrunnen til at verden går til helvete. Men etterhvert som vi tygde mer på den tittelen konkluderte vi med at vi ikke ville være så pretensiøse og heller gå for et litt mer pønka navn med et lite hint av humor, selv om jeg tror ingen andre enn oss selv ser noe humor i verken tittelen eller musikken. Plata handler om mye og ingenting. Noen av sangene er i grunn bare satt sammen av setninger som høres kule ut, da naturligvis med masse død og fordervelse som sjangeren dikterer. Mens andre sanger har et klart budskap om at vi mennesker behandler både hverandre og jorda særdeles dårlig. Plata presenterer ingen løsning til det hele. Derfor var “Apocalyptic Wasteland Blues” enda mer passende.

I harde tider som våre er dystopien ikke langt unna, men desto viktigere kan det være å holde motet oppe og jobbe for den verdenen man vil ha. Kommer det noen gang utopisk musikk fra Agenda? Hva er deres utopi?
Dette rører jeg litt med i svaret til det første spørsmålet. Vi deler nok ikke en felles utopi innad i bandet da vi er splitta mellom rød og kølsvart ideologi. Så her tar jeg egoismetoget helt til endestasjonen, som de fleste vokalister ville gjort, og skriver litt om min utopi. Og jeg mener at verken staten eller det “frie” markedet presenterer en løsning for de store problemene vi står ovenfor. Slik jeg ser det har staten vært et flittig brukt verktøy av kapitalen for å sikre et fokus på profitt fremfor jordas velvære samtidig som den individuelle friheten har vært fraværende i de sosialistiske prosjektene som har eksistert, mye på grunn av sosialismens legitimering av statlig voldsbruk mot de individer som ikke føyer seg. Verden må gå gjennom en desentraliseringsprosess hvor hovedfokus blir selvforsyning og reelt demokrati hvor folk har reell individuell frihet. Og ikke minst sannhet, som vi idag er veldig opptatt av å fornekte som art. Jeg sier det igjen: Kognitiv dissonans. Slå det opp. Sånn! Stopper der jeg før jeg forviller meg inn på en sti stappa med motstridende sitater fra Emma Goldman og Bill Hicks. Til ditt spørmål om det noen gang kommer utopisk musikk fra Agenda: Nei. Vi har nok innsett at verden går til helvete og at vi heller vil gjøre det vi kan best: Lage hard musikk om død og fordervelse. Med litt humor i form av de for lengst oppbrukte klisjeene som vi elsker så inderlig. Takk for meg!

AGENDA PÅ TIGERNET

Nytt fjes på Tiger: Trygve Skretting Lid

Det siste innslaget på Tiger-båten har begynt sin seilas i dag! Hils på vår splitter nye sjappekeeper, Trygve. Framover vil Porsgrunn-gutten hviske saftige og farlige Tigertips i øret på mang en Tigerkunde, og allerede på sin første arbeidsdag kliner han til med et par knallharde skiver:

“Lokale og internasjonale punkpoler møtes i form av evige forbanna Problems med “No Solutions” og nostalgifremkallende The Men på “Devil Music”. Sammen river disse skivene anlegget i sjappa fra hverandre.”

Ukas Album: Anti Social Rejects – Procrastination LP


De oppviglerske oslopunkerne i Anti Social Rejects er tilbake! Fengende og folkelig hardcore på vei ut på den sommerlige allfarveien.

Bøyen Beng-vokalist Harald Lange har følgende gode ting å si om plata:

ASR tilsvarer Oslo-bandet Disårder, med Hælgar på vokal i stedet for Disårders Rudy Hoeykens.

Disårder var og er utelukkende dedikert til å framføre låter av Philip Loverings Disorder, har ASR dedikert seg til egne låter og et eget uttrykk, tydelig inspirert av Disorder-skolen men med en markant egen vri og lyrikk på klingende nordlending. Den nordlandske språkdrakten har ikke betydd noen begrensning for bandets turnevirksomhet, som har brakt dem rundt store deler av den kjente verden, med hovedtrykk på det europeiske.

Navnet har de hentet fra Disorder-låta «Anti social reject», en kampsang for de utstøtte og tilsidesatte som nekter å gi opp sin kamp for en bedre framtid. På dette grunnlaget har ASR gjennom snart 16 år vaiet frikerfana fra det høye nord (LoVeSe) til det tempererte sør (Peloponnes), turnerende sitt show av egenartet hc-punk med en folkelig appell som fenger også utenfor «menigheten» og den subkulturelle konteksten.

Kompduoen Alvarez/Degerstrøm utgjør kjernen i ASRs maskineri, flankert av Gunnar og Rikards viltert samspilte gitarvirtuositet og toppet av Hælgars ladede, rytmiske spytting med tendenser til melodiøsitet og sangbarhet, over en rekke aktuelle temaer fra tilværelsen i subkulturelt utenforskap og autonome parallellsamfunn. Kulturøvelsen «karskfylla», folkelidelsen «Sosial angst», klassestandpunkt «Reis kapitalskit!», alt dette og mer til får en stemme og et ansikt gjennom ASRs øvelser.

Bandet har hatt en merkbar utvikling både som live-band og låtskriverkollegium gjennom sine år, men hele tiden grundig forankret i hc-punkens kjerneidé: Den brutale dekonstruksjonen og redigeringen av rocken tilbake til et primært uttrykk blottet for blues-jam, passiv-aggresjon og annen form for masturbering.

ASR har gjennom sine år vært et forbilledlig foretak innen sjangeren og i det ledende sjiktet nasjonalt, en posisjon de fortsatt besitter og forsvarer gjennom stadig å reaktualisere seg selv ved å produsere låter som responderer på samfunns- og miljøutvikling og holder fast ved sitt frihetlige verdigrunnlag. ASR er et sjeldent band som fortjener oppmerksomhet utover den frelste menighet av diy-punx. En god kveld med ASR er en berikende opplevelse for alle tilstedeværende og oppegående folk med en følelse for sin samtid. ASR kjenner dine lengsler og behov og er klare til å levere på kort varsel!

-Harald Lange, januar 2019

ANTI SOCIAL REJECTS PÅ TIGERNET

Tigertips: siste skrik fra Byllepest

Godeste Skunk er stadig innom med nye titler fra det som er et av de fremste plateselskapene for punk i Europa akkurat nå: hans Byllepest Distro. Fra kjelleren og bakgården i Hausmannsgate 40 kliner Byllepest nærmest ustoppelig til med utgivelser fra hele verden.

Her er siste skrik fra Skunk her i sjappa:

Impulso – Costante Ossessione 7″

Denne sjueren mater på med feit, breial hardcore fra Tirol i de italiensk-østerrikske alper. Heavy-armert nok til at det magesparker, men aldri så mye at det blir flatbiff og kjedelig.

Purple-X – Purple-X 7″

Vi har allerede lagt vår elsk på dette Oslobandet siden den tre ganger utsolgte demokassetten smalt inn døra på sjappa første gang. Denne sjutommeren holder ikke tilbake for Purple-Xs tidligere demonutdrivinger, tvert imot er salva mer sviende enn noen gang.

The Wankys / Fuzzy Glue Buzz – 45 RPM Noise Chaos LP

Byllepest byr ikke bare på punk med oppoverspark og rettmessig harme – denne svensk-engelske splitten viser at det også er rom for illeluktende, barnslig bajaseri. Og det ikledd i særdeles støyete hardcoreklær.

Byllepest på Tigernet

Kråkesølvs “Trådnøsting” tilbake på vinyl!

Christer med ett av de siste CD-eksemplarene av “Trådnøsting”, som også kommer tilbake på vinyl 28. juni.

Etter å ha vært utsolgt i mange år kommer endelig Kråkesølv-debuten “Trådnøsting” tilbake på vinyl 28. juni. Jubilanten fra nord feirer ti år i år som en soleklar klassiker i norsk musikk. En annen ring som sluttes nå etter ti år er at Christer Lunnan-Reitan, som rocka bak sjappedisken mellom 2004 og 2009, er tilbake på jobb her på huset! Hva er da mer naturlig enn å høre hans tanker om denne skiva og tiden den kom i?

En av de siste Store (med Stor S) skivene som kom ut før jeg forlot butikken for siste gang som arbeider i 2009 var debuten til Kråkesølv, Trådnøsting. Ei skive som har betydd umåtelig mye for meg som person, som musikkelsker og som musiker. Ei skive som solgte konstant når den stod på i butikken, og ei skive som kryssa av de fleste markørene for alle på bruket. Velskreven indierock med en herlig popsensibilitet, men også et hardcorepreg, samtidig som følelsen av virkelig godt arrangement. Ei skive som oste av talent i alle ledd, fra låtskriving til innspilling til mastering til den fysiske utførelsen. Ei skive jeg falt for da den kom, og oppigjennom årene har sementert seg som en bauta innen norskspråklig musikk, og som har blitt værende med meg gjennom 10 år. Ei skive som har vokst seg til å bli en av mine personlige favoritter.

Trådnøsting er også en av de første platene jeg kan huske hadde Diger-stemplet bakpå, og signaliserte for meg et nytt kapittel for Tiger, som allerede på dette punktet hadde startet opp med Fysisk Format.

Nå, 10 år senere, går jeg nok engang inn i butikken som en ansatt. Og det føles nærmest poetisk at Trådnøsting, som også fyller sine første 10 år, slippes i ny utgave. Også igjennom Diger, som har vokst seg større enn noen kunne tro. Samme med Fysisk Format. Og ikke minst Merch.no. Den Lille Platebutikken med det store hjertet har vokst seg til å bli en kulturinstitusjon, slik mange omtalte butikken for så mange år siden.

For det er ikke til å stikke under en stol at musikkbransjen har forandret seg, og at kjøpsmønstret har forandret seg. Da er det fantastisk å se at Platebutikken Tiger ikke har forandret seg mye, men heller utviklet seg til å bli større. Sjappa er blitt voksen. Og det føles fantastisk å se hvor mye som har skjedd (Fysisk Format, Diger Distribusjon, Merch.no), men samtidig se at hjertet og sjela til butikken fortsatt er ved like. Det å se at butikken ikke har skiftet fokus over på annet enn det som butikken alltid har vært; et sted for musikkinteresserte å møtes, et sted å oppdage ny musikk, og en kulturinstitusjon som har vist seg over mange år at ikke skal noen steder med det første.

KRÅKESØLV PÅ TIGERNET

The Album That Changed My Life: Emil Amos (Om, Grails)

Tiger-friend and drum-wonder Emil handles the sticks for the master practicians of meditative metal, Om, who visited Oslo this week for two packed gigs at the Jakob Church, courtesy of Høstsabbat. Emil dropped by the store to talk about Norwegian jazz guitarist Terje Rypdal’s evolution from 1967 and 1968, discuss the wind harp release on record label O. Gudmundsen Minde and last but not least, the album that changed his life: Youth of Today’s legendary “Break Down the Walls” record straight out of New York, 1986. Here follows Emil’s story with the album:

Les videre

Ukas Klassiker: Doom – Total Doom

Endelig påfyll av svart gull fra Storbritannias enda svartere åttitall!

På den ganske lange lista over 80-talls punkband med ikonisk navn og logo finner du det ofte litt oversette bandet Doom. Kanskje fordi sjangerbastarden de var pionerer for, crust, får litt mye juling fra metallsvorne i øst og punks i vest. Men vi anbefaler å gi de trettisju låtene bak dette temmelig totalitäre(!) omslaget en ny sjanse.

Bånntung, raspete Birmingham-punk som banker banker, batongmisbrukere, krigsforbrytere og ikke minst lytteren. På “Total Doom” får du hele smørja fra Doom på dobbel svart vinyl (selvfølgelig) og i praktfullt gatefold-omslag.

DOOM PÅ TIGERNET

Tigertips fra Nag

Nag er innom Oslo for å spille konsert med Sovereign, men før kvelden tar fullstendig fyr borte på Vaterland stakk trioen innom Tiger for å anbefale noen plater fra den skitnere kanten av sjappa til dere Tigerkunder.

Ørjan:

Uncle Acid & the Deadbeats – Blood Lust

Jabba – Vice

Arnfinn:

C.H.U.D. – Drapsmaskin

Halshug – Blodets Bånd

Peter & the Test Tube Babies – Mating Sounds of South American Frogs

Espen:

Pissed Jeans – Why Love Now

The Good, the Bad and the Zugly – Anti-World Music

Nag på Tigernet

Sjekk ut konserten på Vaterland her

UKAS ALBUM: ONDT BLOD – Finnmark

ondtblod.jpg

Norges nye hardcore yndlinger fra nord er ute med vinyl debuten sin Finnmark!

Melodiene og dissonansene sitter løst på Ondt Blods første album. Bandet har jevnlig gitt ut smakebiter av hva de holder på med der oppe i nord siden 2013, men nå er endelig denne godbiten av et album ute!

Det første som slår meg er at ‘Finnmark’ er skreddersydd til vorsjet du er på før du skal ut og danse kvelden inn i uviss rytme indusert transe. Ondt Blod har blitt spesialister på en blanding av melodier som får den mest inneslutta av oss til å synge med og harde breaks som får deg til å forlate vorsjet du er på for å banke naboen din fordi treet hans vokser over i hagen din.  Tenk Trapped under ice møter Comeback kid  som igjen møter The good the bad and the zugly under en paraply på en regnversdag.

KJØP ONDT BLOD PÅ TIGERNET

Lytt her

TIGERTIPS: PROBLEMS – No Solutions

problems

De bråkete pønkerne i PROBLEMS er tilbake med ny skive etter 5 år, og den er fet! PROBLEMS består av medlemmer fra band som Okkultokrati, Haust og Death is not glamorous, superband? Kanskje det!

Hvis du allerede nå er lei av gladfylla og sommersol er dette plata for deg. Sinte raske riff toppet av Christian Medaas (Death is not glamorous) på vokal som føles ut som han skriker på deg istedenfor til deg. Mye kan sies om punk, men det som er så fett med PROBLEMS er at de har en aura av tvingende nødvendighet rundt seg. De spiller som om alle instrumentene deres og øvingslokalet står i flammer.  ‘No Solutions’ byr på 12 sanger iløpet av 18 minutter, og plata forlater deg med en sur smak i munnen, på en god måte!

Anbefales for fans av rask hissig musikk, Negative Approach, MDC og Reagan youth

  • Kjøp No Solutions her!
  • Sjekk ut her