1. Repulsion - Horrified
Proto-grindcore av beste sort. Er det grind? Er det dødsmetall? Eller er det bare ekstremt drøy trash? Umulig å si, og egentlig ikke så viktig heller. Denne skiva har kanskje verdens drøyeste basslyd, og helt latterlig mye bra riff, helt fantastisk vokal og en enorm energi som vi gjør vårt ytterste for å prøve å komme i nærheten av i alt vi gjør av skriving og innspilling. Bandet måtte visstnok krangle en stund for å få det utgitt, men det ryktes at skiva er spilt inn i 1986 - omtrent samtidig som Reign in Blood.
2. Slayer - Reign in Blood
Kanskje åpenbart. Er det i det hele tatt ei metall-skive hvis man ikke har denne på lista? På alle måter utgangspunktet for alt som har med rask metall å gjøre. Høyt, fort og hektisk. I mine øyne verdens viktigste metall-skive.
3. Siege - Drop Dead
Enda en klassiker - masse gode EKSTREMT raske hardcorelåter med innslag av grindcore og litt fri saksofon (?). Voldsomt og kaotisk og noen av de mest travle vokalprestasjonene jeg har hørt innenfor den utvidede rocketradisjonen i alle fall. Én gjennomlytting av denne føles som å bli overkjørt av hele rushtrafikken på ring 3 samtidig - selv om det bare er 24 minutter.
4. Void Eater - II
Helt enkelt det mørkeste jeg noensinne har hørt. Kunne vært hvilken som helst av de fire skivene, alt er like brutalt. Visstnok et énmanns-band fra Kolbotn - hvor ellers kunne det vært fra? Det veksler mellom ekstreme wall of sound-lignende låter med noen av de slemmeste og mest dissonante klangene jeg vet om og roligere, men ikke mindre mørke og fryktinngytende ambient-strekk. Helt klart essensielt hvis man er interessert i å se hvor arven fra den tidlige svartmetallen har tatt veien utenfor metal-mainstreamen.
5. Darkthrone - Transilvanian Hunger
I mine ører den mest primitive av de tre store darkthrone-skivene. Proppfull av klassikere og fantastiske riff. I vårt tilfelle er det spesielt produksjonen jeg vil trekke frem som en stor påvirkning. Hele skiva virker som et svært teppe av blast beats og vreng i alle ledd, og det er en slags lignende idé vi har prøvd å få fram da vi spilte inn Algor Mortis på øvingsrommet forrige vinter. Vi har prøvd å holde det enkelt og jordnært for å fange det primitive i musikken, og det føler jeg absolutt vi har klart.
Foto øverst i sak: Olav Vikingstad
