Dette er, i tilfeldig rekkefølge, fem gode norske hardcoreplater.
1. Selfmindead - At The Barricades We Fall (2000)
Anders: Som ung fan av Selfmindead besøkte jeg huset hvor de bodde sammen med Silver i Ytre Enebakk i 1999. Killer (Selfmindead/Silver) spilte huskonsert, og hadde ikke lovhever vært lysår unna ville konserten blitt flyttet direkte til fengselet. Marco (Selfmindead) lånte meg en CDR av ATBWF, og jeg sovnet som salig hardcoregutt i himmelen den kvelden. Nå, et snes år senere, er dette fremdeles den mest fengende norske hardcoreskiva (selv om påståere vil ha rett i at de opprinnelig er fra Sverige). Timo (Selfmindead) laget forøvrig musikkvideoen til Monsters On TV, samt en remix på vår første EP. Fantastisk flink og fin fyr.
Johan: Selfmindead var et av de banda som var enormt inspirerende i ungdommen. Konsert med Selfmindead var som å bli dratt gjennom et skarpt og brutalt terreng. Den drivkraften og grooven som er på skiva ATBWF er det få som kan gjøre etter dem. Den herlige blandingen av metall og hardcore, og til og med elementer av rockegitarer, er et stadig forbilde.
2. JR EWING - Ride Paranoia (2003)
Anders: Jeg ble blåst i bakken da de spilte på UFFA 15. mai 1999. Da jeg senere hørte Ride Paranoia skjønte jeg at dette måtte være noe av den råeste rytmiske hardcoren jeg hadde hørt siden Refused. Hvis en tenker at Selfmindead er svenske, så er JR Ewing kanskje det viktigste norske hardcorebandet for min del.
Johan: JR Ewing med Ride Paranoia ble nesten en slags motvekt til Selfmindead, men samtidig har de utfylt et hardcorelandskap som jeg for min del stadig vender tilbake til. Skarpheten i gitarene, den intense vokalen, den evinnelige og insisterende tromminga, og den sterkt drivende bassen er pur lytteglede. Når jeg skal vise andre hva norsk hardcore er tyr jeg gjerne til denne skiva.
3. Blood Command - Cult Drugs (2017)
Anders: Ble kjent med Yngve (Blood Command) da vi (Silence The Foe) spilte med Jeroan Drive på deler av Europaturneen i 2005. Han har med årene blitt en god venn, og er en av de beste låtskriverne og produsentene innenfor sjangeren. Cult Drugs er fest fra A til Å.
Johan: Blood Command er et relativt nytt bekjentskap for min del, men de er absolutt et av de senere årenes sterkeste band i norsk hardcore. Det tunge og tekniske løftes av det lekne og usjenerte, og sammensetningen av sterk popteft, vilje til det teknisk utfordrende og hardtslående driv gjør Cult Drugs til en fenomenalt fengende skive.
4. Die A Legend - Progression Through Retrospection (2013)
Anders: Hardcoremiljøet i Bodø og Tromsø har alltid vært topp stemning. Die A Legend er kanskje det aller råeste fra nord, og denne skiva er hardcore på sitt beste!
Johan: Det er noe ukuelig over denne typen skiver. «F*** O**!», liksom. Vi spiller som vi vil, si hva du vil. Basslyden er for øvrig helt nydelig. Jeg tar meg i å savne mosh pit, øl i plastglass man får i seg mindre av halvparten av før innholdet er slengt rundt i rommet, gjennomsvette klær etter etter å ha stått midt i publikum, blåmerker og hes stemme. Rytmisk er dessuten skiva behagelig og tilbakelent samtidig som det går unna som f****, insisterende på perkusjon i alle instrumenter.
5. Barren Womb - Lizard Lounge (2020)
Anders: Jeg kunne valgt hvilken som helst av utgivelsene deres, de er alle særdeles gode. Barren Womb er alt jeg liker med hardcoresjangeren, on & off stage.
Johan: Så hardt og så lekent. I løpet av skiva vil jeg danse, headbange, spille luftgitar og lufttrommer, leke vokalist og så invitere alle jeg liker backstage på fest etterpå.
Foto øverst i sak: Anine Desire
