Hei! Her kommer fem plater vi digger i vår sjanger (ska/jazz):

1. Victor Rice - Smoke (Easy Star Records 2017)

Må nevne denne skiva som avgjørende for samarbeidet vårt med Rice på "Panatlantic". Det hadde gått en god stund siden jeg sist hadde vært borti musikken til Victor Rice, men så slo denne ned med et pang. Utrolig fiffige komposisjoner med små vendinger og groover som kombinerer ska og karabisk musikk generelt blandet med samba og brasiliansk musikk. Bare hør på bassen, luften og melodien i "Fumaca". Enkelt, melodiøst og minimalistisk med herlig trompet kor fra Rolf Langsjoen. "Turn" har så mange rytmiske elementer som jobber mot hverandre i ulike taktarter, men det funker bemerkesesverdig godt. Plutselig nikker man til rocksteday gitaren før man tar seg selv i å henge seg opp i den lyse pianolinja før den pianolinja i dypere register tar over. Andre godbiter fra skiva "Party Line" og "Motion study II". Victor Rice er komponist, bassist og har også produsert albumet. Han har dessuten vært med meg gjennom oppveksten da han var tilknyttet Stubborn Allstars, The Slackers, New York Ska Jazz Ensemble og The Scofflaws samt Version City (brooklyn) hvor det har blitt laget utallige klassiske ska utgivelser i nyere tid.

For den over gjennomsnittlige interesserte anbefales denne dokumentaren om ska/jazz/rocksteady miljøet i Brooklyn som vokste frem på 90 tallet:

Brage og jeg hørte mye på denne i forberedelsene til "Panatlantic" og fant ut av vi ville jobbe med Victor Rice når det kom til mix. Alt ble sendt over til Brazil hvor han stod i sitt lille rom i 40ende etasje i Sao Paolo og mixa Wild Man Riddim. I påvente av mixer tok vi en øl på øvingslokalet og lyttet til "Smoke". Inspirerende.

2. Count Bobo - Bird of paradise

Jeg kom over dette Bristol-bandet ved en tilfeldighet. Plutselig dukka denne videoen opp på YouTube: 

Et herlig slentrende rocksteady/ska band inspirert av gamle helter som Roland Alphonso, Don Drummond osv. Låtene rusler avgårde med en helt særegen groove og produksjon. Rett i pulten og gjennom en gammel båndmaskin. Resultatet er en slags tidsreise med en fot i Studio One produksjonslandskapet, men samtidig en moderne sound. "Lazy Susan" er en favoritt. Det samme er "Alphonso Ribelli", "Toshiro" og "Bat Milk". Utrolig mange fine melodier i det melankolske og mystiske hjørnet. Jeg har såvidt vært i prat med dem.

Drømmen er å få gjort en splitgig i Oslo samt noen jobber i England når verden åpner opp. Time will tell! 😉

3. David Hillyard & The Rocksteady 7 - United Front (Brixton Records 2003)

Kunne tatt med mange andre utgivelser av David Hillyard, men denne stå frem som spesiell. Husker jeg lytta til denne da den nettopp hadde kommet ut i 2003 på Brixton Records. På den tiden var det postordre og trading som gjaldt. Spilte på den tiden i et ska/rock band som het No Torso. Åpna denne på gutterommet på Bekkestua og lytta gjennom 2-3 ganger på rad. Dette var vel mitt første møte med ska/jazz, David Hillyard (som også er trombonist i det anerkjente ska bandet The Slackers) og Brixton Records (Spania). (Plateselskapet som vi skulle bli signa på 14 år senere med skiva "Worldwide Frequency" som finnes på vinyl på Tiger).

Gjennomarbeidede og kule komposisjoner gjennom hele. Legenden Larry McDonald på perkusjon. Favoritter er "Baby", "Old Days", "Love is something" og "Hillyard ST.2002". Definitivt ska/jazz med en touch av burru.

Fikk gleden av å møte David Hillyard da vi varmet opp for The Slackers på Chateu Neuf i 2009. Fikk slengt inn at jeg digget denne skiva.

Her et knallkult live klipp fra 1999 med Aaron Owens (Hepcat) på gitar og Larry Mcdonald i fri utfoldelse:

4. Liberator - This is Liberator (Burning Heart Records 1996)

Denne CDn ble vel mer eller mindre ihjelspilt back in the day. Ble kjent med Liberator gjennom Bendik Brænne (tidligere saksofonist i No Torso/Wild Man Riddim) og broren hans Mattis som spilte gitar i ska/punk bandet Fence (Spiller nå gitar i The Needs). (Mer om Fence her). Brage (trombonist i Wild Man Riddim spilte også i Fence).

Bandet var fra Malmø i Sverige og hadde en veldig karakteristisk sound. Tydelig inspirert av tidlig two-tone og sanger med skikkelig britisk aksent. Åpningslåta "Rooster" har alltid vært en klassiker. Bluesa åpning med brusende orgel før de hopper rett inn i offbeaten. Tørt. Direkte. Tight. Små kule detaljer i akkorder, toasting på vokal, stopp osv. En annen favoritt er "Kingston town". Det slo meg alltid hvor kule og elegante blåsetemaer de hadde. I tillegg at det var kule arrangementer som ikke hadde standard ABAB form og en veldig tøff produksjon. Vi hørte mye på denne. Særlig i No Torso tiden (2001-2009) hvor "This is Liberator" utgjorde mye av inspirasjonen bak det vi drev med. 

Var også litt sjalu på Fence-gutta som varmet opp for Liberator flere ganger på John Dee og So What! back in the day.

5. The Skatalites - Ball of fire (Island Records 1997)

Legendene. De som utvikla ska sjangeren på Jamaica i 1958.

The Skatalites har alltid fulgt oss både på plate og live. Brage og jeg varmet opp for dem senest i 2018 på BLÅ med The Phantoms. De har gitt ut så mye bra og jeg hører mest på det aller eldste som ble spilt inn mellom 1960-65. Likevel er det noe med denne utgivelsen som jeg kicker litt ekstra på. Antakelig fordi gitarlegenden (og muligens verdens føste ska gitarist) Ernest Ranglin er med. Flere kjenner sikkert til "My boy lollipop" som kanskje er den første poplåta med ska preg (Millie Small 1964). Ranglin spilte gitar der.

Her kan du se Ranglin med legendene Sly & Robbie: 

The Skatalites har for vane å spille inn sine egne klassikere i ulike epoker med ulike besetninger. Denne utgivelsen er intet unntak. Her finner man klassikerne "Latin goes ska", "Confucious", "Swing Easy" og "Freedom sound".

Umiskjennelig groove, blås (Roland Alphonso/Tommy McCook) og et dypdykk inn i den jamaicanske musikktradisjonen. Jazzinspirasjonen er også der. Trommespillet til Lloyd Knibbs er noe helt eget med uforutsigbare basstrommeslag og åpen/lukket hihat. Herlig gitarspill av Ranglin og groovy bass fra Brevett.

Denne skiva er også spesiell fordi såpass mange av gutta fra originalbesetningen fra 60 tallet fortsatt levde (Roland Alphonso - sax, Tommy McCook-sax, Lloyd Knibbs-trommer, Lester Sterling - sax og Lloyd Brevett - bass)Her kan man høre 40 år med erfaring fra gamet. Gøy for oss musikere som er sterkt inspirert av den jamaicanske musikktradisjonen.

Er forøvrig venn med Nathan Breedlove (trompetisten fra denne innspillingen) på Facebook og han poster jevnlig over hvor gøy tiden med The Skatalites var.

Her er besetningen i aksjon på Conan O'Brien-show i 1994: 

Foto øverst i sak: Hanna Duna