Oslo-bandet Wild Man Riddim har forgreininger til bla No Torso og Phantoms, og er ute med sitt tredje album "Panatlantic". Bandets eklektiske sjangerblanding videreutvikles her med små drypp av ska, jazz, afrobeat, kumbia og reggae. Vi spurte dem om de ville anbefale oss fem plater i deres sjanger, og det ville de heldigvis!

Litt for mange trur at en må omfavne også de mest tvilsomme aspektene ved den jamaicanske dancehall-kulturen for å være "ekte". Raske Penge derimot, har vært av dem som har gått i bresjen for et progressivt og inkluderende reggae-miljø, og denne jobben har de gjort såpass godt at han og venna hans på god vei definerer scena i København. Dette har gjort at du kan gå bananas på skikkelig bra sessions, fri for låter med homohets og misogyni, og uten at det føles som et snerpete venstreside-alternativ for folk som uansett ikke kan danse.

Det er fortsatt mange som ikke har skjønt at punkrock og reggae representerer samma kamp. De kan sette seg i skammekroken og høre på Specials, helt til de er hypnotisert til å finne ut hvem spiller trombonepartiet på "A Message To You Rudy", for så å ta fatt på diskografien til Rico Rodriguez, The Man from Warieka himself.

I det vi teller ned til Dogtown Streetpunk Festival under brua i Gamlebyen siste hælja i september, er det betimelig å høre seg opp på hvordan ting blei gjort i gamle dager. Av navn som stikker seg ut blant mengden av one hit / second wave / three chord-wonders på slutten av 70-tallet i England, er The Ruts.