Background
Tigernet logo
Tilbake til bloggen

5 plater som har inspierert indiemogudene i Spielbergs

av Christer Reitan, publisert 18.08.2022, 10:31.
Spielbergs AR 9

SPIELBERGS mer eller mindre ikoniske indiemo har ikke latt seg kopiere av hverken i Norge eller internasjonalt, og man kan finne et gigantisk mangfold av detaljer og finurligheter i musikken. Men hva er det som egentlig har vært oppskriften bak låtene ? Dypdykk blant emo-klassikerne? Pink Floyd og Frank Zappa ? Vi fikk Mads til å dele litt med oss!

I hodet mitt flyter alt over i hverandre. Jeg har aldri vært særlig puristisk anlagt hva gjelder musikksjangre og sånt. Det er mye new age i black metal. Det er mye kraut i stadionrock. Fra garasjerock til punk til hardcore til emo til post rock. Osv. Det er jo bare forskjellige folk som lager forskjellig musikk utfra sine egne referanser og preferanser, er det ikke? Samma det.

1. I Am The Center -  Private Issue New Age Music In America 1950-1990


Denne samleren har jeg hørt mye på når jeg ikke orker musikk med rytme og time. Du må kanskje skippe litt over gong gonger og harpeklimpring hvis du ikke behøver sånt. Bare hør på spor 5 «Formentera Sunset Clouds» som høres ut som en progrock-interlude fra 70-tallet. Sjekk ut spor 10 «Unicorns in Paradise», hypnotiske greier. Sjekk ut spor 12 «As the Earth Kissed the Moon”, den minner meg om Beglomegs mer sakrale øyeblikk. Eller sistesporet «Waterfall Winds» som høres ut som morra di som synger gjennom en foss.


Vi i Spielbergs har jo finni hverandre i det å ikke på død og liv måtte binde oss til noen bestemt greie. Alt vi har hørt på opp igjennom blir liksom filtrert ganske ubevisst gjennom kverna. Det betyr at jeg heller ikke kan sitte her og ramse opp 5 skiver som har inspirert sisteskiva. Men jeg kan jo si at jeg og vi graviterer mot skiver som kanskje på en eller annen måte er litt vellykka schizofrene. At det er litt lekent og kanskje overraskende i hvordan ting utvikler seg og hvilke triks som blir brukt. Jeg lister derfor opp noen skiver som jeg føler meg beslekta med:


2. Diharrhea Planet – I’m Rich Beyond Your Wildest Dreams

3. The Men - Open Your Heart


4. Teksti-TV 666 – 3



5. Alex G –House of Sugar


Til sist vil jeg bare anbefale å sjekke ut Alex G og skiva hans House of Sugar fra 2019. Det er den siste plata som liksom har satt seg i meg. Her er vakre rolige folk-ting innimellom harsk glitchy elektronisk opplegg og sleske saksofoner og mye annet rart. Masse bra låter. Og så kommer spor 9 «Sugar» og liksom farger hele opplegget med postapokalypse. Sjekk den ut hvis du ikke har gjort det i hvert fall.