Flight Mode kom nyss med sin debut LP / emo-oppvekstroman / EP-trilogi, og gir deg stream of consciousness tanker via Tokyo om sine topp5(6!) norske emo-plater! Eller var det artister?

Onsloow har sluppet debutskiva, en hyperfengende og allsangvennlig indiemo-perle av de sjeldne! Vi tok en prat med trommeslager Morten André Samdal (Youth Pictures of Florence Henderson, Probleman, Morfar m.m.) om skiva som endret hans liv.

SPIELBERGS mer eller mindre ikoniske indiemo har ikke latt seg kopiere av hverken i Norge eller internasjonalt, og man kan finne et gigantisk mangfold av detaljer og finurligheter i musikken. Men hva er det som egentlig har vært oppskriften bak låtene ? Dypdykk blant emo-klassikerne? Pink Floyd og Frank Zappa ? Vi fikk Mads til å dele litt med oss!

This varants a little back story before we continue; I used to run a small DIY label focusing on emo/ screamo back in 2008 to 2012 called Listen to Aylin Records. After lots of consideration, I decided to put the label on ice. In 2019, I was asked by some people I really respect and admire if it would ever be possible for me to ressurrect the label. I was proposed a 4 way split record between four of my favorite current bands, and I had to say yes. One of those bands were FRAIL BODY, a powerhouse of a trio who recently signed to Deathwish Inc. This band blew me away (along with the three other bands on the split), and I knew that they were going to be a household name. I couldn't let the opportunity of releasing that split 12" pass. I never would have dreamed that they would sign to one of my favorite labels either... I got in touch with the band before their upcoming album and asked them a few questions, which Lowell kindly answered.

Ikke at det er såååå lenge siden 2004, men det høres ut som det var i går når du snurrer La Disputes nye skive "Panorama".

Som platepusher på Tiger er det selvfølgelig mye musikk man mener er fryktelig underkommunisert. Dritbra skiver faller i fanget ditt rett som det er og blåser deg av banen, mens du samtidig river deg i håret og akker deg over hvorfor ikke hele befolkningen bare kan fatte greia.

Unwound er - dessverre - blant de absolutte kongene av denne kategorien.

Standupkomikeren Bill Hicks fra Texas ble en gang spurt «whatcha readin' for?» mens han satt på kafé og... vel, leste. Det samme spørsmålet kan man se for seg at El Paso­gjengen i At the Drive­-In fikk slengt i fleisen av mang en macho redneck da de slapp debutplata, med den meget lite folkelige tittelen «Acrobatic Tenement».

Desaparecidos første album er en av de skivene som kan oppfylle det ikoniske platesjappe-øyeblikket hvor folk omfavner et band første lytten. Nå er de tilbake igjen, 13 år senere og låter som om det ikke har gått en dag. Bandet som frontes av Bright Eyes' Conor Oberst, drar på fra første låt med harmdirrende indierock som balanserer perfekt mellom vekkelsmøteaktig megalomani og skjemtende ironi. Dette er stolt og heroisk og harmdirrende rock av beste merke!

Ja, tiden går! Vi husker fremdeles øyeblikket når Youth Pictures of Florence Henderson egenhending leverte sine første skiver på Tiger for nøyaktig ti år siden. Skiva var ble ut på bandets egen label How is Annie og hardcorebandet Desperados Dead Letter Records. Vi hadde blitt varslet om at dette var store greier. Om innpakningen (signert Kjersti Solbakken) var sitt første i sitt slag i Norge vet vi ikke, men det føltes slik: Wow! CD i kartongcover - ikke sånn jewelcase drit! Ubestrøket papir - ikke sånn glossy greier! Ah, booklet med håndsydd rygg! De nostalgiske bildene, skrivemaskinfonten og cutup tapetmønster fanget perfekt musikken. Litt knirkete Mum elektronikk, deretter vindpust av i inderlig emo som etterhvert reiser seg med grandiose post-rock vingeslag.