Lukestar:
Eirik: - Et av bandene som fikk meg til å aktivt slå trommer og så dem live så mange ganger at jeg faktisk mista tellinga!
Sjur: - Jeg så dem på fritidsklubben på Tofte da de het Skrotum. Noen var nakne, men kanskje ikke noen i Skrotum, merkelig nok. Husker at de drev med noe litt annet da alle drev med skatepunk. Emo hadde jeg ikke hørt om da, men jeg hadde hørt om det da jeg så dem på Gamla og de het Lukewarm. Bra band, kanskje best som pop, egentlig.
Anders: - Historien framstår som god, jeg velger å ikke faktasjekke den. Men en enda bedre historie er vel den om at bandets aller beste låt, «Alpine Unit», ble fanga på Deep Elm-samleren «Emo Diaries 10» og ikke kunne bli med på plata «Alpine Unit», fordi noen hadde glemt å lese eksklusivitetsklausulen med liten skrift i kontrakten. Best å ikke faktasjekke den heller. Uansett, de «Emo Diaries»-platene var hellige på gutterommet i Follo. At et norsk band kunne få med en låt på en sånn var både imponerende og inspirerende.

Beezewax:
Sjur: - Jeg pleide å si at det var det eneste norske bandet jeg likte. Det stemmer på en måte fortsatt.
Anders: - Bra til å være fra verden.
Eirik: -Verden vet ikke hvor bra de er

Build Nest Sleep:
Sjur: - Er det han med det store håret i Haust og Morten Samdal? Tror jeg har syvtommeren et sted.
Eirik: Herre de var så bra. Gutta i Dråpe som viste meg de og vi hadde det så fett med å høre skiva på fester og før gig og alt - Haust, ja. Dritkult. Likte bare Tiger-band jeg, hehe. Søkte jobb på tiger og var helt frelst av det de holdte på med

Snøras:
Eirik: Jeg klarer ikke beskrive hvor mye jeg elsker dette bandet jeg. Har de så klart på vinyl, låtene og partiene er jo bare helt geniale.
Anders: Bandnavnet skrives med tödler, Sjur?
Sjur: Det kredible sideprosjektet til Lukestar? Joda, men husker at den skiva er fantastisk. Østrogen-hardcore.
Anders: Nå kom jeg på et sterkt og koselig bandbilminne: Trommisen i Brighton-emobandet I Feel Fine skulle vise oss en ny låt fra screamosideprosjektet sitt, og ropte entusiastisk bakover til oss da låta nærma seg bridgen: «I call this the Snoras part!”. Det var det beste partiet i låta, naturligvis.

Angora Static:
Anders: Jeg er så glad i gitarspillinga til Mathias Nylenna at det forrige bandet hans også må nevnes her. Her synger han også. Uten at jeg skjønner om hva. For en legende. Også er han fra Follo. Inspirerende!
Eirik: Legendariske, har heller ikke ord her, men de treffer en nerve i meg. Var lei meg lenge for å ikke ha vinylen deres men så fikk jeg endelig tak i en kopi til slutt av en dude i Tyskland via Discogs (mitt første kjøp der faktisk)

Rest of my life:
Sjur: Har ikke du spilt i dette bandet, Anders?
Anders: Så ingenlunde, men jeg var ikke mindre fan av den første demoen (den med klovnebrølet) til disse trønderemopionerene enn at det ble både oppretta og opprettholdt kontakt over Dovre. Jeg ble etterhvert omgangsvenn med de fleste av medlemmene og noen år seinere ble jeg med i det nye bandet til originaltrommis Morten og uoriginaltrommis Elling, Youth Pictures of Florence Henderson. ROML var sågar det første bandet jeg arrangerte konsert med, noe som inspirerte til det som noen år seinere skulle bli til How is Annie booking og Sandermosen emofestival. Et viktig band på mange måter, mao. I alle fall for meg.
Eirik: Fine de! Gamle venner via Riot factory. Spilte med dem på Gloria Flames for mange år siden, fin kveld!

Flight Mode har releasekonsert på Kampen Bistro lørdag 02. mars!