1) Labradford - Fixed::Context

Fantastisk band som krysset alt fra post-rock til å gå over i mer elektroniske retninger før de dessverre ble oppløst. Første gang jeg hørte dette albumet fikk jeg gåsehud så det holdt. Et varmt lydteppe brettet seg over ørene mine og jeg befant meg langt ute i kosmos på noen underlige sletter jeg ikke var bekjent med. Dette er musikk som på en måte holdes tilbake, er forsiktig og tålmodig. Her finnes partier med minimal av instrumentering samtidig som nydelige melodier gradvis utfolder seg på underflaten. Samtidig er det noe urovekkende ved stemningen, synes å høre en Twin Peaks-aktig stemning i gitarene. Men mange av sporene er også veldig skjøre og melankolske, på vei til et slags bristepunkt. Albumet er verdt å sjekke ut bare i kraft av sin måte å lydlegge visuelle landskaper på, det er noe transcendentalt over den verdenen de utforsker. Håper flere finner veien til denne perlen.

2) Terry Riley - A rainbow In Curved Air

Jeg var så heldig å se Terry Riley live på ATP festivalen i Minehead, UK i 2011. Jeg gikk umiddelbart til anskaffelse av denne klassikeren som er et krumspring av reise i rom og tid. Det er så mye som skjer underveis og man blir nærmest hypnotisert av synthene og de manipulerte tape loopene som spilles frem og tilbake i tid. Musikken kan være utfordrende og krevende i starten men opplevde at jeg langsomt ble hypnotisert inn i Terry´s univers/sfære. Synes at tiden opphører når jeg lener meg tilbake og dykker ned i denne oasen av lyder som beveger seg både horisontalt og vertikalt. Det er en mental berg og dalbane men når reisen er over har man bare lyst til å spille den på nytt. Kanskje det har en slags katarsis effekt på meg? Det er også en plate av sin tid og hvor hippietiden og massive politiske omveltninger fant sted, noe som gjenspeiles i dette diktet av en ukjent poet og som står skrevet på baksiden av albumet, jeg finner det fortsatt inspirerende:

And then all wars ended / Arms of every kind were outlawed and the masses gladly contributed them to giant foundries in which they were melted down and the metal poured back into the earth / The Pentagon was turned on its side and painted purple, yellow & green / All boundaries were dissolved / The slaughter of animals was forbidden / The whole of lower Manhattan became a meadow in which unfortunates from the Bowery were allowed to live out their fantasies in the sunshine and were cured / People swam in the sparkling rivers under blue skies streaked only with incense pouring from the new factories / The energy from dismantled nuclear weapons provided free heat and light / World health was restored / An abundance of organic vegetables, fruits and grains was growing wild along the discarded highways / National flags were sewn together into brightly colored circus tents under which politicians were allowed to perform harmless theatrical games / The concept of work was forgotten

3) Chris Watson - El Tren Fantasma

Chris Watson kommer fra det eksperimentelle og innflytelsesrike britiske bandet Cabaret Voltaire. I ettertid har han bla. jobbet som lydmann for BBC og gitt ut en del solo skiver basert på sine feltopptak. Måten feltopptak er mikset sammen på denne platen er veldig spennende og gjort på en intrikat måte. Watson har tatt lyden av tog, skinner og andre "obskure" lyder og mikset de sammen til noe veldig eget. Man settes inn i en transe hvor man på en måte reiser sammen i ørenes mange tuneller. Exit du Départ er inspirert av denne teknikken og bruker bla. feltopptak fra Londons t-bane system. Annonseringene over høyttalerne fra de ulike stoppene på veien knytter de forskjellige stasjonene sammen med musikken. Intensjonen har vært å skape to stykker som er i konstant bevegelse.

4) The Doors - L.A. Woman

Her tenker jeg spesielt på låten Riders on the storm. Dette må være en de første episke låtene jeg hørte lenge før jeg var opptatt av elektronisk musikk, muligens i niende klasse. Husker at jeg syntes det var fascinerende at den varte så lenge men gikk så fort. Låten har en road-aktig mystikk og forteller en historie hvor man nærmest føler at man er med på turen. Den oppleves som en film som bare inneholder lyd og hvor man må finne bildene selv (litt som Derek Jarman´s film Blue). Introen med torden og
senere regnet som ligger i bakgrunnen er veldig suggererende slik at og man blir sittende å lytte til hva som skjer. Liker også at den øker i tempo underveis, den inneholder musikalsk dramaturgi. Betydningen denne låten har hatt på meg kan ikke undervurderes. Essensiell! Helt sikkert en inspirasjonskilde for Exit du Départ.

5 a) Vladislav Delay - Anima

Kjøpte denne skiva i Lisboa tidlig på 2000-tallet. Den ble spilt på høyttalerne i platesjappa jeg tilfeldigvis befant meg i. Jeg løp bort til disken for å spørre hva det var og kjøpte den umiddelbart. Absolutt et verk som har sin helt egne atmosfære og logikk, den føles nærmest biologisk. Spenstig bruk av luft og rom som forvandler seg fra det abstrakte til det melodiske. Liker godt at den inneholder elementer av dub også. Dette blandet sammen med varme, oppstykkede synther som nærmest befinner seg i halvsøvne. Denne kombinasjonen satte meg umiddelbart inn i en tilstand av uro samtidig som den hadde veldig vakre elementer som pulserte inne i lydbildet. Måten de ulike partiene gradvis åpner seg opp på er fantastisk. Man transformerer selv. Måten musikken vrir og vender seg om i ulike repetitive konstellasjoner er fascinerende.


5 b) Stereolab with Nurse of Wound - Simple Headphone Mind

Klassiker. Trenger ingen ord. Må bare høres.

Pressefoto øverst i sak av Thomas Johansen