Norske Hôy La (Ingri Høyland) serverer med "There’s A Girl Inside My Brain Who Wants to Die" lydsporet til kvartlivskrisen innsauset i usikkerhet og eksistensiell krise. Her får vi svevende og knusende eksperimentell elektronika. Vi var derfor svært lystne på å få høre hva som har inspirert Ingri i arbeidet med plata, og her får vi høre om fire album og to bøker som har vært viktige i prosessen.

Benjamin Finger er en av nøkkelspillerene på den norske eksperimentell musikk-scenen. 14. mai kom Benjamin Finger med plata "Exit du Départ" på labelet Oscarson. Vi tok en prat med han for å høre hvilke skiver som har inspirert han i arbeidet med plata."

5 år etter kritikerroste D´meg fra 2016 er Vilde Tuv endelig ute med ny plate. Tiden mellom har hun brukt på å studere elektronisk musikk for å kunne lage trance, i tillegg til å ta opp igjen blokkfløytespilling som på denne plata erstatter vokalen. Resultatet er en digital symfoni med elementer av pop, trance, ambient og folkemusikk, smeltet sammen i en konfronterende luftspeiling. Så hvilke skiver har inspirert Tuv i arbeidet med Melting songs?

På Tripomatic Fantasies drar dragongirl oss inn i et mørkt elektronisk univers som rommer alt fra filmatiske lydbilder og pulserende droner til kjennemerket til kunstneren - den "nesten dansbare klubbmusikken" vi anbefaler alle å danse til.
Her forteller dragongirl, alias Nikoline Ursin Erichsen, om hvilke plater som har inspirert henne i arbeidet med EPen.

Norges ukronede gitar-antihelter, Moon Relay, er aktuelle med albumet …-``-… og vi har vært så heldig å få noen heite tips fra bandets Daniel Meyer Grønvold

I media går det en debatt om at musikken var så mye bedre før. Skribenten har tydeligvis aldri beveget seg særlig dypt i undergrunnen av norsk musikk, for her er godsakene på rekke og rad. Sist ut hittil i rekka er den nye utgivelsen til Aiming for Enrike. De serverer skive nummer 4, og nok engang disker de opp med et monster av ei skive. Vi snakket litt med duoen, samt fikk de til å sette opp den ultimate treningslista.

Norges beste støyrockere, Noxagt fra Stavanger, slapp for noen år siden samleplata med det nøkterne navnet "Collection 1". Ikke la deg lure av en arkivpreget tittel: bak den gjemmer det seg noen av bandets aller beste spor

Hvor deilig er det ikke å gå inn i dunkle septemberdager med litt sløy, småkosmisk electronica? Svaret er at det føles digg. Metronomicon-stayeren Center of the Universe er en stødig leverandør av dette, både kvantitativt og kvalitativt. Da falt det seg naturlig å ta en prat med senteret sjøl, Jørgen Sissyfus Skjulstad, om denne plata og hva som skjer for tiden.

Benjamin Finger er en fyr som har fingrene(!) i det meste. I tillegg til å være en all-round godfyr, har Benjamin gjort musikkvideoer for Jim Jarmusch og polske no wave-band, kortfilmer, fotoutstillinger - og ikke minst: gjennomgående bra musikkutgivelser siden 2007, enten selvutgitt eller på særdeles mange bra undergrunnslabler. En rekke album som foreløpig har fjorårets "For Those About to Love" og blodferske "Scale of Blindness" som høydepunkt.

Det var nok en del spørsmålstegn som dukka opp over hodene på folk idet Amm satte i gang med sine frijazz-hintende, klassisk-lekende improvisasjoner på midten av 60-tallet, blant annet i lange jamsessions der Paul McCartney og Ornette Coleman var å finne i publikum til tider. Denne plata har lagt grunnlaget for vilt mye eksperimentell musikk og det er helt rått å få tilbake skatten på vinyl.