(Full åpenhet: Intervjuet er skrevet av Maria Refsland som spiller i Sliteneliten som er utgitt på Plateselskapet No. 13 og er ansatt på Tiger. Plateselskapet No. 13 er distribuert av Tigers distribusjonsselskap Diger Distro.)

Hei Brage! God kampdag! Vi går rett på. Dere sier at Plateselskapet No. 13 er et plateselskap for artister som vil noe med musikken sin. Vil ikke alle det?

De fleste som lager musikk vil vel noe med musikken sin, men det vi mener er at vi er interessert i de artistene som har større drømmer enn å bli lista på P3 og kanskje få være med på 4-stjerners middag. Vi gir ut musikk som er til for å brukes, for å rette oppmerksomhet mot en sak, for å gi folk mot til å slåss for det de tror på, for å sette hjerter i brann og forandre verden.

Dere driver hovedsaklig med visemusikk? Hvorfor det?

Godt spørsmål! Vi som står bak selskapet hører på alt mulig, fra hiphop til elektronika til pønk og hardcore. Men viser er jo på en måte basisen i all tekstbasert musikk. Ta førsteplata til The Clash - det er jo viser som bare er spilt fort og hardt. Vi har også henta inspirasjon fra lignende plateselskaper i både inn- og utland, som også har konsentrert seg om viser. Men flere av utgivelsene våre flørter med og nikker til andre sjangere også, både pønk, folkemusikk og progrock. Og hvis det skulle komme noen med et elektronikaprosjekt vi syns er kult vil vi gi det ut uten å blunke.

Kan du fortelle om tradisjonene vi har for å blande musikk og politikk i Norge?

All musikk er politisk på den ene eller andre måten. Særlig den musikken som hevder å ikke være det! Men kultur, og framfor alt musikk, har også vært et viktig verktøy for å bygge politiske bevegelser. I hvert fall på venstresida, og særlig i arbeiderbevegelsen der folk som ikke fikk tilgang til overklassens kulturinstitusjoner måtte folk lage sin egen musikk. Ingen store politiske kamper har noensinne blitt vunnet uten at noen har skrevet en sang om det. Sånn har det vært helt fram til vår tid. Den antirasistiske bevegelsen i Norge hadde for eksempel vært vesentlige svakere uten musikkmiljøet rundt Blitz. Når ungdom i dag organiserer seg for å kreve redusert husleie er vi stolte hvis vi kan bidra til soundtracket til den kampen.

Og hvordan ser dette ut i verden?

Jeg tror det er på samme måte nesten overalt. Når du står i en politisk kamp settes følelsene i sving. Og når sånne følelser blir satt ord på oppstår det ofte tidløs musikk. Det er ikke tilfeldig at nesten alle verdens land har sin egen protestsang-tradisjon. Noen steder har den også fått enorm betydning. Tenk på den chilenske visesangeren Victor Jara som ga livet sitt i kampen mot Augusto Pinochets redselsregime. Mange av låtene hans høres ut som de kunne vært skrevet i går. Nettopp derfor er han blitt et ikon. Sangene hans er oversatt til all verdens språk og synges og spilles den dag i dag.

Hva er status per i dag? Er det mange artister og band som passer inn hos dere?

Det er det definitivt! Vi støter på folk hele tida som ser seg rundt og lager låter om ting de opplever som urettferdig. Flere av banda vi har gitt ut har kommet til oss nettopp fordi de har vært på jakt etter et label med en viss agenda. Det syns vi er utrolig fett. Vi føler oss rett og slett priviligert som har fått lov til å jobbe med band som Ohnesorg, Sliteneliten og Folkehelsa. Og vi er alltid interessert i å høre fra engasjerte folk på jakt etter et engasjert label. Send oss en demo! Men kanskje ikke hvis du stemmer Høyre...

Hva er den viktigste kampsaken for deg på årets 1. mai?

Aj, det er vanskelig å svare på. Men det må nok bli kravet om en rettferdig gjenåpning av samfunnet etter korona. I en tid der hundretusenvis har vært arbeidsledige og permitterte er det noen få som har beriket seg på krisa og på kompensasjonsordningene. Nå er det på tide å skru igjen krana og nekte de som har fått koronastøtte å betale ut feite direktørbonuser og eierutbytter. Når samfunnet gjenåpnes bør det handle om å sørge for at flest mulig kommer i jobb igjen og at de som har ofra mest under nedstengningen, som utelivet og kulturen, får skikkelige forutsetninger for å komme på fote igjen. Kan jeg si én til? Reduser husleia!

Hva er den viktigste kulturpolitiske endringa du kunne ønske deg?

Jeg skulle ønske at NRK ikke var så ekstremt ensretta i musikkdekninga si. Det gis ut så mye spennende musikk i Norge som får altfor lite oppmerksomhet. NRK, som tross alt er finansiert med fellesskapets penger, burde følt et mye større ansvar for å vise fram og dekke en langt større del av mangfoldet i utgivelser, sjangere og musikkuttrykk enn de gjør i dag. Listepolitikken i NRK er en selvforsterkende idiotmaskin og bidrar til en monokultur som får oss til å virke mye kjedeligere enn vi egentlig er.

Hva er den største endringa du kunne tenkt deg hos norske band og artister?

Mer kampglød i monitor! Jeg skulle ønske flere band og artister hadde mot til å ta standpunkt i saker som ved første øyekast virker vanskelig. Jeg har enorm respekt for de artistene som i sin tid takka nei til Statoils musikkstipend og dermed viste at de ikke lot seg kjøpe av et oljeselskap som bare var ute etter å pynte på omdømmet sitt. Og jeg blir oppgitt av artister som ikke skjønner at det å spille konserter i Israel er en politisk handling med konsekvenser for et helt folk. Å tørre å stå for noe kommer aldri uten omkostninger. Men det blir ofte stor kunst av det.

Herlig! Kan du si noen ord om lista du har satt sammen for oss i anledning kampdagen?

Siden 1. mai tross alt er arbeidernes dag, har vi lagt vekt på sanger som handler om arbeid, streik og sånne herligheter, men det er litt andre kampsanger miksa inn også. Noen av låtene ble skrevet for mer enn hundre år sida, andre er nye av året. Og selvfølgelig er det en god porsjon No. 13-artister representert. Om ikke du skal gjøre noe annet for å markere dagen, så kan du i alle fall høre gjennom denne spillelista. Vi tror og håper den vil tenne kamplysten i denne litt merkelige tida vi befinner oss i.

Sjekk ut Plateselskapet No. 13s 1. mai-liste her: