Tips fra Digertrykk: Glossy look!

I det siste har vi gjort noen veldig stilige trykk med omslag som skinner litt ekstra:

Vinylomslaget til den kommende Insomniac Bears EPen har spotgloss som fremhever formen foran ansiktet på artisten. Design av Fredrik Melbye.

Digipacken til debutskiva til FOAMMM har såkalt “glossy lamination” for at den skal skinne ekstra mye. Design av Terje Ekrene Vik.

Ta kontakt med Ingrid for gode råd og gode tilbud om CD, vinyl og merch

Ukas Klassiker: The Birthday Party – Live 1981-82

Det vårer stadig her i byen, men Tiger ligger tross alt på nordsida av kolossen som er LO-bygget, og overøses ikke med sol som resten av Oslo. Det passer oss i grunnen greit, for da kan vi fortsette dypdykket i åttitallets mørke hver gang klassikerspalta skal forfattes på ny.

Og nå er vi virkelig ute på dypt vann, altså: denne dobbel-LPen omfatter en serie livespor fra The Birthday Party i sine London-baserte år. Mest kjent i ettertid som startskuddet til både Nick Cave og Mick Harvey, men de fortjener ikke å reduseres til Nick og Micks tidlige lekegrind. Bursdagsfesten er virkelig et sørgelig skue, der stive, autoritære arrangementer brytes mot ulmende og skarpe basslinjer, iskald støygitar og en insisterende, rett og slett skummel vokal.

Opptakene er håndplukket fra arkivet til gitarist og senere trommeslager Mick Harvey med hjelp fra Henry Rollins, og presenterer The Birthday Party på sitt beste: live and dangerous.

THE BIRTHDAY PARTY PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Permafrost

Permafrost var en del av den særdeles aktive punkscenen i Molde på åttitallet, og deltok blant annet på den beryktede Moldepunx-kassetten. Vi må likevel ikke så langt tilbake for å finne musikk fra moldenserne: senest i forrige uke gav Permafrost ut en ny 12″ med treffsikker postpunk, som du får eksklusivt her på Tiger. For å feire et liv i punkens tjeneste bød vi gjengen med på en liten sjappesnakk.

Permafrost så dagens lys i Molde tidlig på åttitallet. Hvordan var scenen som for alle oss andre er dokumentert på kassetten (og den kommende LPen) Then Molde Punx Go Marching Out?
Det første punkbandet i Molde, The Pigs (som senere ble til Anfall) startet opp i 1979, inspirert av en konsert med Crisis. Etter de første konsertene vokste det raskt fram et stort miljø av 14-16-åringer som etterhvert startet 10-15 punkband. Når Permafrost startet opp noen år etterpå bestod de av en ny generasjon unge som ikke bare var inspirert av den tidlige pønken, men som også var dypt inspirert av post-punk-band som f.eks. Magazine, Joy Division, Public Image Ltd og The Aller Værste. 

Det hadde gått rykter om et fantastisk band bestående av kids som het Permafrost, men det var ikke før under innspillingen av kassetten «Godt ment» at det gikk opp for oss eldre som hjalp til i kjellerstue-studioet at disse gutta blåste resten av oss av banen, både musikalsk og tekstlig. En ny generasjon unge startet en rekke nye band på begynnelsen av 90 tallet som f.eks. Lash Out, Palfinger og Last Straw for å nevne noen.

Hvordan var det punkscenen i Molde endret seg?
Punkscenen på tidlig åttitall var i høyeste grad en DIY-scene. Det ble startet band og spilt konserter nesten uten at medlemmene kunne traktere instrumentene sine. Det var et rent opprør mot foreldregenerasjonen. Den yngre generasjonen som Permafrost var en del av var langt mer kyndige instrumentalister og hadde et helt annet tekstunivers enn de gamle opprørsbanda.


Hvilke artister og/eller skiver har påvirket lydbildet på Permafrosts nye tolver?
Det er mange band som har påvirket lydbildet vi opererer med. Joy Division, Interpol, DIIV og LCD Soundsystem er noen av dem. Vi lyttet mye til DIIV under produksjonen av EPen.

Fortell litt om «håpløshetsfilosofien» som etter sigende har vært med på å danne Permafrost.
Permafrost hadde en ganske tragisk start på karrieren, der bandmedlem gikk bort under tragiske omstendigheter. Det personlige savnet og det musikalske vakuumet som oppstod påvirket naturlig nok bandet for all senere tid både tekstlig og musikalsk. Kombinasjonen av denne hendelsen samt det å finne mening i å lytte til Joy Division, studere Magazines litterære referanser pluss en god porsjon generell ungdomsangst, var med på å skape det som skulle bli Permafrost videre.

PERMAFROST PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Karina Ljone fra Blood Command

Endelig ny vinyl fra Blood Command! En tolvtommer som følger opp Arsonist-fortellingen som går nesten hele veien tilbake til bandets spede begynnelse for over ti år siden. Det er selvfølgelig en merkedag på Tiger i dag, og vi feirer skiva med å spille den høyt og gjennom noen kjappe poeng med vokalist Karina Ljone.

Hva er favorittlåta di fra den nye Blood Command-tolveren «Return of the Arsonist»? 
Favorittlåten min på den nye EPen må være «No Thank You». Den er gøy å spille, har mye variasjon, og masse fin koring. Jeg liker så godt når gutta må jobbe litt med syngingen og, hehe.

Hva ville være ditt første vedtak dersom du ble kulturminister?
Gi mer støttepenger til musikere og artister.

Hvilken musikk går det mest av i bandvanen?
I bandbilen går det mye i egne propper, men når vi hører sammen, er det mest gamle klassikere. Mye Abba, Cher, Boney M, Belinda Carlisle, med mer.

BLOOD COMMAND PÅ TIGERNET

Tigertips: A Place to Bury Strangers – Fuzz Club Session

Fuzz Club presenterer her et kornete omslag i svart-hvitt med motiv av en gitarknuser. I klassisk rockehistorie forbundet med Paul Simonon og The Clash, men de siste årene har New York-rockerne A Place to Bury Strangers vært de udiskutable herskerne over instrumentmaltraktering fra scenekanten.

Les videre

Ukas Klassiker: Doom – Total Doom

Endelig påfyll av svart gull fra Storbritannias enda svartere åttitall!

På den ganske lange lista over 80-talls punkband med ikonisk navn og logo finner du det ofte litt oversette bandet Doom. Kanskje fordi sjangerbastarden de var pionerer for, crust, får litt mye juling fra metallsvorne i øst og punks i vest. Men vi anbefaler å gi de trettisju låtene bak dette temmelig totalitäre(!) omslaget en ny sjanse.

Bånntung, raspete Birmingham-punk som banker banker, batongmisbrukere, krigsforbrytere og ikke minst lytteren. På “Total Doom” får du hele smørja fra Doom på dobbel svart vinyl (selvfølgelig) og i praktfullt gatefold-omslag.

DOOM PÅ TIGERNET

Ukas Album: La Dispute – Panorama

Ikke at det er såååå lenge siden 2004, men det høres ut som det var i går når du snurrer La Disputes nye skive “Panorama”. En tematisk rød tråd som gir rockopera-vibber, en halvveis hes ropevokal som tar pauser med hviskende spoken word i fremførelsen av heimstadsdiktning fra det rurale USA i Modest Mouse-ånd. Med et bakteppe som ikke er helt fjernt fra det skiftende og saktegående lydbildet til Modest Mouse heller, selv om det er post-hardcore som ligger i bånn her. Sikker vinner!

LA DISPUTE PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Monograf


Tigerblogget fikk huket tak i de oslobasserte post-rockerne i Monograf midt i mellom radio og avisintervjuer for å snakke om inspirasjonskildene bak deres fantastiske debutalbum ‘Nadir’ som har gått på repeat på annlegget i sjappa den siste uken.

Blant inspirasjonskildene deres nevnes et navn som kanskje er ukjent for ganske mange som ellers trekkes mot musikken deres: felemesteren Nils Økland fra Haugesund. Fortell litt om forholdet deres til musikken hans.

Da jeg begynte å spille med folkemusikere for omtrent ti år siden følte jeg det åpna en helt ny verden for meg. Felespill kan være så utrolig ekspressivt, og det treffer hjertestrengene mine på en uforklarlig sterk måte. Samtidig er/var det meste av norsk folkemusikk skrevet som dansemusikk, ikke musikk man egentlig hørte på, så det har sine begrensninger. Uansett hvor mye jeg liker uttrykket er det relativt få norske slåtter jeg finner som jeg virkelig liker. Da en kompis derimot viste meg Nils Økland følte jeg med én gang at en brikke datt på plass i mitt musikalske univers; her var en musiker som stod med begge bena godt planta i folkemusikktradisjonen, men som samtidig gjorde sin helt egen musikk ut av det. Den ene plata hans heter jo Monograph, så bandnavnet vårt er jo til dels en ode til musikken hans. Noen av låtene hans så herlig sørgelige. Det har alltid fascinert meg i musikk. Jeg er en relativt glad kar, men musikk som klarer å beskrive sorg og smerte har alltid tiltrukket meg. Må spesielt nevne låta hans Avminnast. Når jeg tenker meg om er ikke uttrykket der veldig ulikt de (for meg) beste minuttene med musikk hos Godspeed; de siste to minuttene av låta Antennas to Heaven.

Dere nevner også canadiske Godspeed You! Black Emperor som en viktig påvirkning på Monograf. Hva er det som er så forlokkende med musikken til GY!BE? 

Åh, det er så mange ting! Det aller viktigste at de tidlige platene er så vanvittig godt komponert. Alle instrumentene er veldig godt utnytta, og hvert eneste et av dem spiller minneverdige melodier i ett sett. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til! Samtidig tar de seg dødsgod tid, og lager det man kan kalle “kunstmusikk” uten at det blir pompøst og selvhøytydelig. Noen ville kanskje kalt de lange lydlandskapspartiene kjedelig, men jeg elsker variasjonen og stemninga det skaper. Så ambisiøst og unikt. Det er musikk man kan høre på mange, mange ganger og fremdeles oppdage nye ting, uten å bli lei. Uttrykks/imagemessig er det en også en herlig autentisitet over det hele. De står ikke på scena og gjør seg til, og musikken viser et engasjement og omtanke for andre.

Med “Nadir” stiller dere en del politiske spørsmål. Hvordan stiller dere dere til det politiske innholdet på for eksempel platene til Godspeed? Har dere hentet inspirasjon fra også det tekstlige og tematiske til det bandet?  

På en måte kan man si at GYBE er (bevisst) utydelige om nøyaktig hva de mener. Jeg digger det politiske engasjementet deres, og den er jo en av grunnene til at musikken er så engasjerende, men samtidig er jeg usikker på hvor enig jeg ville vært med dem i en diskusjon om verdens tilstand. Man kan lese mye inn i musikken deres, og jeg tror etter hvert som jeg er blitt eldre at jeg har sett mer av de anarkistiske elementene, og det er ikke en ideologi jeg deler. Jeg er mer for å forbedre det vi har enn å rive ned og starte fra bunnen av. Samtidig tror jeg også vi har mye til felles. Farene ved multinasjonale selskap og deres jag etter profitt over menneskers og naturens ve og vel, problemene med kapitalismen, følelsen av å være et utskudd, og presset ved å prøve å følge idealene sine i en rimelig nådeløs verden, blant annet. De skrev en gang i et intervju “Music should be about things that are not OK, or else shouldn’t exist at all.” Det er kanskje litt ekstremt, men jeg føler det satte ord på hva jeg selv tenkte Monografs musikk skulle være. Samtidig kom det én låt på plata vår om ting som faktisk er bra i verden! Låta Intermission kom med helt til slutt, etter at alle andre låtene var ferdige, men jeg følte den måtte med. Ble kanskje en motreaksjon mot mørket på resten av plata. Det er viktig å sette pris på det som faktisk er bra i livet. Følte det var viktig å si dét og.

Bandet feirer utgivelsen med konsert på Revolver 05. mars

MONOGRAF PÅ TIGERNET

NILS ØKLAND PÅ TIGERNET

Tigertips: Golden Oriole – Golden Oriole II

Drid Machine legger lista høyt for de mer speisa avkrokene av anno domini 2019 med denne: nemlig, endelig, LP-utgaven av den siste Golden Oriole!

Golden Oriole skyter gullfuglen nok en gang på andrealbumet. Det er umiskjennelig dem her også, men de tøyer tålmodigheten til lytteren enda lenger enn på den sterke 2017-debuten.
Raskere, tverrere og mer insisterende enn før.

Arven fra gamlebandet Staer ligger fortsatt og ulmer bak de spretne låtene på II, men det er tydelig at Golden Oriole er i ferd med å seile ut av farvannene til forgjengeren og finne et enda mer særegent sonisk angrep.

Liker du Moon Relay, Dammit I’m Mad eller Horacio Pollard er dette et sikkert kjøp!

GOLDEN ORIOLE PÅ TIGERNET

MER FRA DRID MACHINE

Forsmak: Foammm

Det etterlengtede debutalbumet til FOAMMM nærmer seg raskt. De to singlene, ‘Isengard’ og nå sist ‘Rollerblades’, med tilhørende musikkvideo har ikke dempet forventningene og vi ser fram til å kunne fylle sjappa med bandets kreative hybrid av shoegaze, psych, drømmende indie og slacker rock 26. april!

Låten viser en mer drømmende og kraftfull side av albumet. Med en dråpe tidlig vår i en smått sedatert setting som bygger seg opp mot en stor synth- og bassdrevet avslutning, kommer det frem mer av shoegaze-siden til bandet. “Rollerblades” var fra tidlig av tenkt på som hovedsingelen til albumet, ettersom den binder sammen flere av bandets varierte sider på en velkomponert og lett måte.

Det selvtitulerte debutalbumet er ute på Sheep Chase Records 26.april!

FOAMM PÅ TIGERNET

Produsert og mikset av Morten Øby i Taakeheimen Lydrike, Oslo (Vinner av årets produsent under Tigerprisen 2018)