Hvis du har hørt Føkkefjord før, enten på forrige plate Småbyen lokke i 2021 eller på debutalbumet vårt fra 2018, så er ikke Leva normalt milevis unna akkurat. Det er noen ting vi bare aldri blir ferdig med. Konkurrere om å lage vittigst tekstlinje, vise føkketegnet på platecover, stemme kassegitaren slik at det blir sånn cirka riktig rett før vi tar opp, gå for første eller andre take i studio, og så videre, og så videre.

Men i rettferdighetens navn, så er det ikke BARE sånn at vi rir på samme hest som de tidligere gangene på dette albumet! Én viktig forskjell er allerede i besetningen. Før vi i det hele tatt begynte ordentlig på dette albumet, tok vi kontakt med våre gamle venner Anja Lauvdal og Christian Winther. Anja er jo vår sambygding, fra boligfeltet Søyland et sprettballkast unna Marias boligfelt Lilleheia i Flekkefjord. Hun var faktisk en av de første som hørte Føkkefjord, da vi viste henne demoopptakene av debutalbumet vårt over en middag hjemme hos henne for mange år siden, før vi hadde gitt ut noe musikk. Disse opptakene ble for øvrig brukt som en del av bestillingsverket hun lagde til åpningen av kulturhuset i Flekkefjord i 2016, sammen med mange andre lokale fenomen! Christian var også begeistret for musikken vår fra start, og ville gjerne prøve å ha oss med i studio og spille inn, det var vel når han hadde så smått begynt som studiotekniker.

Dette er mange år siden, men når vi satte oss ned for å begynne med ny musikk etter Småbyen lokke, tenkte vi at timingen passet bra til å spørre Anja og Christian om de ville gjøre noe sammen. Det ville de, og det har virkelig vært med å forme denne plata. Vi hadde en anelse om at Anjas habile salmesykkel-føring og Christians underlige, intuitive gitarspill og gode tekniker-øre kom til funke bra i Føkkefjord-miksen, et slags møte mellom Bibelbeltet-Sørlandet og det ville. Men man vet jo aldri om det er en god match før man setter i gang. Heldigvis var det det, og deres bidrag har løftet plata.

Låtene på albumet ble i stor grad til i løpet av to skriveturer i 2023, den ene i en stall i Flekkefjord kommunes indre, og den andre i en gapahuk helt ytterst i havgapet i kommunen. Man vet jo aldri om det har noe å si, kanskje låtene hadde blitt de samme om vi hadde lagd dem i en øvingskjeller på Økern eller Bergen Kjøtt. Men det føles jo i alle fall bra at de er lagd der de er lagd! Temaene spenner fra lokalt til internasjonalt, fra sørlandsviser til protestviser, kanskje ispedd litt ompa-lompa og danseband, gjerne i én og samme låt. Tematisk er den røde tråden hva det vil si “å leve normalt”.

Du må leva normalt
Denne låta kommer først på albumet og var også en av de første, om ikke den første, som ble laget til plata. Refrenget er sakset direkte fra en lokal fastlege (som for øvrig har slått seg opp som lokalhistoriker på Tiktok) som i en Facebook-kommentar på et avisinnlegg om dårlig mental helse blant menn i Flekkefjord mente han hadde løsningen på de psykiske problemene menn sto ovenfor.

Versene er en dialog mellom nevnte lege og en lokal person som på ingen måte lever normalt, og er en satire og en refleksjon over hva det vil si å “leve normalt”. Å gi slipp på ungdomsliv og festing, men kanskje også frihet? Er “tomt i Rauli” løsningen for å få et bedre liv? Man kan jo lure.

Christian spilte elgitar på denne, ble rene Hawaii-stemninga i refrengene! Anja står for bass-synthen som ligger og lurer under alt som gjedda i sivet, og Vaselines-koringa på refrenget i midten ble kremen på kaka.

Lofta vede
En låt om å gå ut og “lofta vede”, et sørlandsk uttrykk som ofte brukes om når er litt brakkesjuk og rådvill, og trenger å komme seg ut for å klarne tankene. Denne låta handler om den bokstavelige betydningen, men brukes også billedlig – om å få litt mer perspektiv, se det større bildet, engasjere seg istedenfor å henge seg opp i det negative i sin egen ræv. Veldig fint orgel av Anja på denne!

Den eneste Føkkefjord-fanen fra Kvinesdal, Sigbjørn, sto for “fanga nåen svere aure”-linja. Det var hans spontane oversettelse av David Lynch-boka Catching the Big Fish, som handler om meditasjon og sinnsro. Så den passet jo godt inn. Tekstlinja “gjør noe for å støtta kampen i Gaza” stammer fra før 7. oktober, men har jo dessverre blitt enda mer aktuell i takt med Israels iherdige forsøk på å utradere den palestinske befolkningen siden da.

Jente ifrå Gyland
Denne låta må vel kalles en oppfølger til forrige albums “Kåna å ikkje ein mann”, i og med at den hyller normbrytende kvinner. Da denne kom ut som singel, var det en anmeldelse på påpekte hvor påfallende det er at vi har gått fra kravliste i “Kåna” til ønskeliste i “Jente ifrå Gyland”. Ikke like høye i hatten lenger, kanskje. Normaliteten kryper innpå etter hvert som man blir eldre og ser seg om, redd for å bli stående igjen på perrongen.

Men nok om det, dette er jo en gladlåt! Spesielt fornøyd med å rime “flanell” på “tunnel”. Det ble for øvrig full jubel i studio når Anja skrudde til en av sine mange synth-duppeditter til ville vesten-lokomotivet som markerer refrengene her.

Båle på Feda
En låt om en bygdefest som gikk over styr, i den første pandemisommeren i 2020. Eneste gang Føkkefjord har avlyst en konsert! Den er vel ganske selvforklarende. Maria datt i et bål hos grandtanta til Kine på Feda.

Gikk heldigvis ganske bra, og selv om Føkkefjord måtte avlyse en konsert for første og foreløpig siste gang på Fjellparkfestivalen den påfølgende helga, klarte Maria seg greit! Forøvrig ble det konsert få timer etter at hun kom heim til Flekkefjord fra Haukeland sykehus, på Fjellparkfestivalen-nachspiel i 3-tida på MC-klubben. Lærte ingenting altså. Etter det måtte hun bare gå ett år med balaklava og grytevott for å dekke over skadene, så kunne hun endelig sette seg ned og skrive denne fiffige låta som trekker paralleller til hekseprosessene.

Eg e i familie me deg
En låt om familierelasjoner og ønsket om å finne dypere forbindelser med slektningene sine, særlig de man har falt fra. En av de inderligste og såreste på plata, men samtidig håpefull. Vakkert piano fra Anja!

Vil du ingenting
En mørk låt som går i strupen på politikerstanden, mer spesifikt de som søker makt for egen vinning, eller bare for å gjøre ingenting og forsvare status quo basert på en patetisk tanke om å være realist og drive med “trygg styring”, istedenfor å bruke sin posisjon til å gjøre livet bedre for folk (altså de fleste politikere). Litt innslag av postpunk og Blue Öyster Cult - “Don’t Fear the Reaper” på denne.

Heilautomatisk luksuskommunisme
Med «Heilautomatisk luksuskommunisme» vil vi i Føkkefjord ta tilbake teknologioptimismen! Framskritt er fantastisk, teknologiske framskritt likeså. Men det er jo rett og slett for gale at Elon Muskene i denne verdenen skal ha monopol på fortellingen om teknologisk framskritt, med et verdenssyn der teknologien ikke settes til tjeneste for menneskehetens utvikling, men for å frata levebrød, gi næring til demokratisk tilbakegang og gi de aller aller rikeste på kloden ikke bare mer penger, men makt til å styre også. «Heilautomatisk luksuskommunisme» snur drømmene til Musk, Peter Thiel og deres like på hodet. Tenk hva teknologien kan gjøre for menneskeheten om den jobber med oss og ikke mot oss!

Låta er basert på boka Fully automated luxury communism av Aaron Bastani, co-grunnlegger av den venstreorienterte medieorganisasjonen Novara Media. I boka argumenterer Bastani for offentlig eierskap og kontroll over automatiseringen, og at sosialisme bør og kan sørge for luksus til folket. Vi både sympatiserer med og ironiserer litt rundt dette. Sangen smører tjukt på, i kjent stil, men det skulle bare mangle slik verden er nå.

Tjuvlån fra Lillebjørn Nilsen og galneslig elgitar her, et resultat av at Erik fikk låne Christians gamle Danelectro-gitar lagd av sammenpresset søppel i Junaiten på sekstitallet.

Kå tenke du om verden nå
En låt om vennskap over tid. Skrevet fra perspektivet til noen som har tatt for gitt og mistet litt kontakt med en venn som de gjerne skulle hatt kontakt med. Veldig rett fram og fin synes vi, spesielt salmesykkel-dekket og koringene i refrenget.

Det eg drømme om
En låt om vennskap og drømmer, og om at alle vanlige folk her på planeten stort sett drømmer om et fredelig og godt liv med folk man er glad i.

Smeigever
En låt om å lengte etter sommeren når vinterstormene blåser som verst og slapsen tar over brosteinsgatene, som samtidig satiriserer klimafornektelse (fortelleren her hadde hatt godt av å lofta vedet). Som resten av singelcoverne ble motivet på “Smeigever” utført av vår trofaste illustratør Snorre Log-Skage, som har tegnet alle t-skjortene og føkketegn-logoen for oss tidligere. Motivet på denne er faktisk hentet fra en tidligere illustrasjon han lagde til Flekkefjords fremste kirkeorganist og snekkeskipper Earling, som var grei og gikk med på å låne ut motivet til singelcover, samtidig som han påpekte at “Smeigever” strengt tatt ikke er et flekkefjærsk uttrykk. Akkurat dét får vi diskutere i snekka til sommeren.

Relasjonsskada hund
En låt om å velge hunder med både fysiske og mentale skavanker istedenfor veloppdratte, mentalt prikkfrie hunder, som løfter et håp om at vi er større enn feilene våre og at vi sammen kan hjelpe hverandre.

MC-klobben
En låt om å bli eldre og dermed ha et vanskelig forhold til de ulike utleielokalene i småbyen som følge av uansvarlig festing gjennom flere år. Er toleransen for utagerende festing lavere etter hvert som man nærmer seg de 30 og ikke lenger har ungdommelig uskyld å gjemme seg bak? Men først og fremst: Det finnes ikke nok utleielokaler i Flekkefjord, faktisk ingen som egner seg til ordentlig fest!

Teiningan på Sundesia
“Teiningan” her refererer til arkitektoniske planer for et nytt kjøpesenter i Flekkefjord sentrum, som ville kastet skygge over byens tradisjonsrike og pittoreske gamleby, og dessuten utgjøre en eksistensiell trussel mot de uavhengige nisjebutikkene i denne bydelen til fordel for stordriften kjøpesenteret tilbyr.

Disse planene ble heldigvis stagget for en tid, blant annet med hjelp av et godt innslag i lokalavisa med Tone Selmer-Olsen, flekkefjæring og tidligere høgskolelektor på Arkitekthøgskolen. Kred til henne! Men stordriftskreftene er sterke, og kampen er ikke over for en levende bykjerne i Flekkefjord heller.

Menneskelivet
En protestlåt i solidaritet med det palestinske folk. Denne låta ble skrevet i frustrasjon over stuebordet hjemme mellom opptaksdagene for Leva normalt i starten av desember 2023, og vi fikk hastet oss med å gi den ut før jul 2023. Det året arrangerte vi også en solidaritetsmarkering for palestinerne før gudstjenesten i Flekkefjord kirke på julaften. Det var en veldig positiv og fin samling, hvor ulike lokale ildsjeler fikk møttes. Samtidig er det trist å tenke på hvor lang tid som har gått siden jula 2023, og i all denne tiden har Israels folkemord mot palestinerne bare fått fortsette med uforminsket styrke, mens avmakten og handlingslammelsen fra vår kant av verden bare har vedvart.