Nettbutikken

PUNKRABATT OG SPILLELISTA TIGERTIPS: PUNK & HARDCORE

Skrevet 24. april, 2015 av

luoiidrsdfgsffttszwoc

På Tiger foregår en evig, intens, men for all del, underholdende kjekling om hva som er bra / ræva punk og ikke minst om hvorvidt dette eller hint fortjener å kalles punk i det hele tatt. Nå har kollegiet satt sammen en spilleliste, og som en fering av dette mesterstykket av diplomati og forsoning er det 20 % salg på all punk/hardcore fram til neste fredag.

Punk og Hardcore SALG

Spillelista finnes i Wimp og Spotify:

Stikkord: , , , ,


UKAS KLASSIKER: SUFJAN STEVENS – ENJOY YOUR RABBIT

Skrevet 23. april, 2015 av

oietfcrtwlhjurytcutge

Allerede i «Year of the Monkey» skrus både den kalde og den varme krana på; myk synth i en slags godartet brytekamp med hakkete støybokser. Det høres merkelig ut, og det er det. Visk ut alle forutinntatte forestillinger, for i fotsporene til introen følger baroque pop, radiosignaler, DJ­scratching, midi­musikk og hvem vet hva. Bak de uniforme låttitlene på «Enjoy Your Rabbit» hviler ingen struktur, men det er en eller annen heksekunstig Sufjan­berøring som ror det hele trygt i land, og som bærer fram det kinesiske dyrtegnkonseptet. Noen høydepunkter etter hvileløse, arytmiske vandringer er den dansbare avslutninga på «Year of the Tiger» og den støybefengte acid housen «Year of the Horse» plutselig dundrer i gang med. Og hva har dubsteppen egentlig å
hamle opp med når «Year of the Ox» dropper bassen?

Som alltid med Sufjan dukker det opp litt lefling med kristen tematikk i «Year of Our Lord», stikk i strid med platas ellers så orientalske fasade, men det er vel bare nok ei ripe i sammenhengen på et allerede provoserende forstyrrende verk. Som vitnesbyrd til dets allsidighet fant Sufjan seg et orkester å tolke plata på ny sammen med i 2009, men det er den mindre maksimalistiske originalen som virkelig teller.

Dette er et produkt av en retningsløs tid; det lukter Y2K og postmodernisme av Sufjans makeløse og nedkokte stilblanding. «Enjoy Your Rabbit» er ikke for almuens ører, Spektrumkonsert eller ei. Men den er ei plate man setter på, hører seg ferdig med, igjen og igjen til man skjønner mer og mer. Aldri alt, men det er antageligvis poenget også.

SUFJAN STEVENS PÅ TIGERNET

Hør Year of the Ox her:


UKAS ALBUM: EAST INDIA YOUTH – CULTURE OF VOLUME

Skrevet 23. april, 2015 av

OLYMPUS DIGITAL CAMERA
Når bandnavn med «Youth» føyd inn på slutten skal finne sin rette plass i Tigers hyller, er det jo langt fra urimelig at tankene våre sendes til støyrocken ved Sonic Youth, hardcoren ved Reagan Youth eller reggaen ved Big Youth, og at nykomlingen etteraper en eller flere av disse på et eller annet vis. Bak William Doyles alias East India Youth gjemmer det seg derimot et helt annet fenomen. 

Electronica som sammenvever darkwave og dans uten å mane til slagsmål er sjeldne funn, men blant blokkene på Londons østside var det jaggu en som klarte det. Videre er ikke uttrykket til East India Youth lett å sette en fast merkelapp på. 

Vi skal være nødige med å opprope en ny Brian Eno, men det ligger noe av den samme minimalistiske magien mellom kortene på «Culture of Volume». Selv har William Doyle satt sammen inspirasjonskildene sine i Spotify, og spriket er sprekt. 

EAST INDIA YOUTH PÅ TIGERNET

Sjekk ut ei låt fra plata her:


Tigerfilm: Ulmebrann – Musikkmiljøet rundt Tiger og Fysisk Format

Skrevet 17. april, 2015 av

Ulmebrann: Musikkmiljøet rundt Tiger og Fysisk Format er en film om punk/støyrock undergrunns scenen i Oslo. Det er et innblikk i miljøet, hvordan det er å drive platebutikk og tanker om fremtiden til musikkindustrien. Med innslag fra Haust, Årabrot, Lasse Marhaug m.fl.

Vi har laget et eksklusivt nummerert opplag av filmen på 50 DVDr’er i enkel booklet med plastlomme som nå er til salgs!
KJØP PÅ TIGERNET

«F**K ÅFF Productions/Music operer som et tomannsband. Vi er to musikere som hovedsaklig jobber med undergrunnen og mer alternative filmer. DIY, ingen regler, F**K ÅFF!»

​Varighet: 26:14
​Codec: Mpeg4

Se trailer her:

Stikkord: , , , , ,


Tiger takker nei til Record Store Day!

Skrevet 17. april, 2015 av

Tradisjonen tro takker Tiger høflig nei til å være med på Record Store Day av den enkle grunn at vi synes menyen er preget av for mye oppgulp og gamle reutgivelser. Spesielt når det slippes så mye bra nytt og kortreist utafor Record Store Day-maskineriet!
Vi nevner i fleng Warp Riders, Seigmen, Magnus Moriarty, Gravmaskin, Inculter, Signal, Haust og Kollwitz.

De andre platebutikkene rister nok også i år på hodet over hvordan vi «Takker nei til penger». Jepp, det er vår spesialitet!
Record Store Day legger opp til å bli mer for de som er desperate etter å skaffe seg skiver å selge på Ebay. Tiger er for folk som elsker og kjøper musikk for egenverdien.

Vi er ikke alene om dette og ser stadig flere betakke seg for det Record Store Day har utviklet seg til å bli:
Pitchfork
Blue Arrow Records
Sonic Cathedral

«U2 have already shat their album into our iTunes, why should they constipate the world’s pressing plants with it too?»

majorlabel


TIGERTIPS: DØDHEIMSGÅRD – A Umbra Omega

Skrevet 9. april, 2015 av

DHG

Vi innbiller oss iblant at vi liker metalen vår best normert: monoton, med blastbeats, tremolo-gitar og skrikete vokal – til nød med en og annen spooky synthintro. Men så harru Dødheimsgård vøtt! Kan en høre for seg Ian Gillan Band spille Darkthrones Total Death, og samtidig forestille seg det som en bra ting?

DHG har alltid tøyd grensene innafor en sjanger som slettes ikke alltid er like nihilistisk basert som estetikken ellers skulle tilsi. Visst får vi hakaslepp av å høre dus skogsjazz-saksofon på ei black metal-skive, men så funker det også som kuler og krutt fra batteriet på Oscarsborg. «A Umbra Omega» er nemlig black metal opphøyd i 2, og en utgivelse en kan forstille seg står i forhold til Marduk, som Marduk gjør til Kiss. Når Hinmannen skal lage fest i Helvete er det dette han setter på nå for tida; det samme gjør vi på Tiger, uten altfor mange sammenlikninger forøvrig.

SJEKK DHG PÅ TIGERNET

Hør en truddelutt her:


UKAS KLASSIKER: DETAIL – FIRST DETAIL

Skrevet 9. april, 2015 av

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Saksofonist / klarinettist Frode Gjerstad har holdt det ekte sida søttitallet og sto i front, og iblant nærmest aleine, i kampen for å bygge opp ei scene for improvisert jazz i Norge. First Detail er en litt spesiell klassiker, da den faktisk ikke er gitt ut før for noen små uker sida. Disse opptaka er fra før de første ordinære Detail-utgivelsene, og har ligget på modning hjemme hos Gjerstad fram til nå.

Konserten på Henie Onstad i 1982, som plata er henta fra, er en slags frijazzens svar på Sex Pistols-konserten på Pingvinen i 77, der uforholdsmessig mange i ettertid har skrytt på seg at de var til stede. Her besto bandet, foruten Gjerstad, av Eivin One Pedersen på piano/keyboard og John Stevens på trommer, to uforliknelige musikere som begge har gått bort. Sjøl etter over tre tiår låter det som noe bare de mest vovede musikere ville fått til idag; bånn gazz tut bert, av aller beste skuffe.

Ellers har Frode Gjerstad fungert som en gudfar for mange av dem som idag er regnes som toneangivende innen norsk eksperimentiell musikk og turnerer fortsatt aktivt med sine egne band og et vell av andre prosjekter.

SJEKK DETAIL PÅ TIGERNET

OG SJEKK UT VC/DC MED FRODE GJERSTAD HER

Frode Gjerstad Trio, over 30 år etter First Detail her:


UKAS ALBUM: CONNY NIMMERSJÖ – TÄNK NYSS VAR HÄR SÅ TREVLIGT

Skrevet 9. april, 2015 av

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Når østavinden blåser og tverrometeret på Tiger måler «sur punk», føler vi at den krampaktige livsbejaelsen til Bob Hund er passé for flere sammenbrudd sida. Så seiler det overnevnte bandets gitarist Conny Nimmersjö inn med en soloskive som er veldig bra, uansett hvordan en vrir og vender på det.

Nimmersjö spiller ellers fast med tungvektere som Thåström og Pugh Rogefelt, men det langt fra dystopiske epos eller slentrende syrerock han serverer på denne skiva. Derimot er det deilig skeiv skranglepop, men uten den påtagelig kokette uskylden som irriterer på dårlige dager. «Tänk, Nyss Var Här Så Trevligt» er slem på den hyggelige måten og hyggelig på den slemme måten.

Sjøl sier Nimmersjö følgende om utgivelsen:

”Jag skulle vilja hävda att skivan är så omodern att den är futuristisk – jag hatar 99 procent av all modern radioanpassad musik, och det är min sanna övertygelse att människor kommer att tröttna på den ljumma döda sörjan”

SJEKK CONNY PÅ TIGERNET

Og sjekk ut en av låtene på tuben under: