UKAS KLASSIKER: SUFJAN STEVENS - ENJOY YOUR RABBIT
Allerede i «Year of the Monkey» skrus både den kalde og den varme krana på; myk synth i en slags godartet brytekamp med hakkete støybokser. Det høres merkelig ut, og det er det. Visk ut alle forutinntatte forestillinger, for i fotsporene til introen følger baroque pop, radiosignaler, DJscratching, midimusikk og hvem vet hva. Bak de uniforme låttitlene på «Enjoy Your Rabbit» hviler ingen struktur, men det er en eller annen heksekunstig Sufjanberøring som ror det hele trygt i land, og som bærer fram det kinesiske dyrtegnkonseptet.
Noen høydepunkter etter hvileløse, arytmiske vandringer er den dansbare avslutninga på «Year of the Tiger» og den støybefengte acid housen «Year of the Horse» plutselig dundrer i gang med. Og hva har dubsteppen egentlig å
hamle opp med når «Year of the Ox» dropper bassen?
Som alltid med Sufjan dukker det opp litt lefling med kristen tematikk i «Year of Our Lord», stikk i strid med platas ellers så orientalske fasade, men det er vel bare nok ei ripe i sammenhengen på et allerede provoserende forstyrrende verk. Som vitnesbyrd til dets allsidighet fant Sufjan seg et orkester å tolke plata på ny sammen med i 2009, men det er den mindre maksimalistiske originalen som virkelig teller.
Dette er et produkt av en retningsløs tid; det lukter Y2K og postmodernisme av Sufjans makeløse og nedkokte stilblanding. «Enjoy Your Rabbit» er ikke for almuens ører, Spektrumkonsert eller ei. Men den er ei plate man setter på, hører seg ferdig med, igjen og igjen til man skjønner mer og mer. Aldri alt, men det er antageligvis poenget også.
Hør Year of the Ox her:
