1. Bully – Feels Like (2015)

«Bully» er soloprosjektet til vokalist og gitarist Alicia Bognanno fra USA, og «Feel Like» er albumet bandet debuterte med. Musikken er oppi trynet ditt og har edge, samtidig evner sangene å røre noe inni hjerteroten. Låten «I remember» er den Sarah hørte på da hun så duden hun likte i New York gå fra henne. Hun visste at hun aldri kom til å se han igjen. Rundt samme tid lå Beatrix i sengen sin og stirret i taket mens hun hørte på «Trying» og tenkte på en som egentlig aldri hadde likt henne like mye som hun likte han.

Trying to hide from my mind, I am
Trying all the time, I am
Trying to hide from my mind, I am
Trying, trying
Why am I?

Ah.

2. Angel Olsen – All Mirrors (2019)

Mens man med Bully-albumet fortsatt kan være sinna og litt sånn «føkk alt», går vi all the way emo og dramatisk med amerikanske Angel Olsens nydelige «All Mirrors». Visst nok var det en breakup som fikk Olsen til å innse at hun på veien hadde mistet litt kontakt med seg selv. Hun bestemte seg for å lage neste plate på samme måte som hun hadde gjort tidligere. Et bra valg, og ikke minst en enda bedre påminnelse om at selv om breakups suger, så kan de også være noe vakkert. Låtene i «All Mirrors» tar pusten ifra en og man kjenner det i hjertet. Dette er rett og slett platen man kan sitte på gulvet til med tårer i øyene og rope «Hvorfooor?».

3. Hana Vu – How Many Times Have You Driven By (2018)

Den amerikanske DIY artisten Hana Vu ga ut dette albumet da hun bare var 17 år. Hun har produsert og tatt opp alt sjæl, noe om er superfett. Og det hun har skapt er skikkelig dreamy soveromspop. Dette er musikk man har lov å slappe av til, tenke til, gråte litt til, spise is til og føle seg som en klisje, lukke øynene og sovne til fordi man fikk vondt i hodet av gråtingen, før man våkner opp med putete øynene. Det treffer allerede fra første låt; «Crying on the subway». Den er gjenkjennelig, for det er jo akkurat det som skjer, at man skal være sterk og putte på en eller annen maske, men så plutselig når det passer en dårligst, det er da, for faen, det er da tårene presser seg på.

4. Sky Ferreira – Night Time, My Time (2013)

«Night Time, My Time» er amerikanske Sky Ferreiras debutalbum, pop med elementer av rock og elektronika. Gjennom albumet går man fra å ta kraften tilbake og tørke tårene, til følelsen av kaos, før man kommer til «You’re Not The One». En låt som både gir trøst og en lyst til å danse med øynene lukket. Vi må nesten vente helt til slutten for høre den beste breakup-sangen laget noensinne: Everything Is Embarrassing. Ikke at alt imellom er vente-låter – men good gaaawd denne låta! Den er sår, men (og dette kommer til å høres rart ut) den er det på en heit måte. Og teksten, den treffer hardt, i magen og hjertet.

And now we’re hanging on by a heartbeat
You know I’m trying
I was always trying
Maybe if you let me be your lover
Maybe if you tried then I would not bother

5. Cults – Cults (2011)

Cults er debutalbumet til det amerikanske indiepop bandet Cults. Og vi vet ikke hva det er med denne platen, men den bare føles optimistisk, eller kanskje et snev håpefull. På tross av at vokalist Madeline Follin synger om triste ting som «I knew right then that he would be breaking my heart» i «Abducted» og «Tell me what’s wrong with my brain, ‘cause I’ve seem to have lost it» i «You Know What I Mean». Kanskje er det 60-talls vibbene som gjør det. Enkelheten og til en viss grad naiviteten gjøre det hele uansett ekstremt relaterbart, og gjør dette til albumet vi hører på når vi venter på at kjærligheten i vårt liv skal komme hjem igjen, selv om vi vet innerst inne at det aldri kommer til å skje. Og at kanskje, med tiden, så kommer det til å gå greit. Vi kommer til å klare oss.

Foto øverst i sak: Guro Sommer