Det sies at platebutikker er håpløst gammeldagse. At vi frimodig gjør plateanbefalinger uten å basere oss på algoritmer feks. Men en ting skal vi ha: Vi kan se inn i fremtiden. Akkurat nå skimter vi debutskiva til Ludvig Moon som slippes neste uke. Og vi skimter at den er svinaktig fin!

Det er noen få sjangre forunt å skape moralsk forargelse bare i kraft av navnet sitt og indierock er fremst i rekken av dem. Kanskje fordi indierock ikke bare er et spørsmål om musikksjanger, men om politikk og personlig integritet?

Allerede i «Year of the Monkey» skrus både den kalde og den varme krana på; myk synth i en slags godartet brytekamp med hakkete støybokser. Det høres merkelig ut, og det er det. Visk ut alle forutinntatte forestillinger, for i fotsporene til introen følger baroque pop, radiosignaler, DJ­scratching, midi­musikk og hvem vet hva. Bak de uniforme låttitlene på «Enjoy Your Rabbit» hviler ingen struktur, men det er en eller annen heksekunstig Sufjan­berøring som ror det hele trygt i land, og som bærer fram det kinesiske dyrtegnkonseptet.