Iron Flag av Wu-Tang Clan

For å være ærlig så er ikke dette et av de albumene jeg har hørt mest på, men det er den første skiva jeg kan huske å ha plukket ut sjæl. Fint mulig at dette er selektivt minne (minnes
også å høre dritmye på blant annet Velkommen hjem Andrés, For Those About To Rock og
Marshall Mathers LP som 9-åring), men den fungerte nok som en kickstart på det som
utviklet seg til å bli et drøyt hiphop-nerderi på ungdomsskolen. Som 13-14-åring brukte jeg jo seff bare internett, men 5 år tidligere var brente mixtapes og en kommunalt ansatt 20-åring
de viktigste kildene til fete ting.

Til tross for at jeg ellers var en slapp TV-slave, var jeg på Aktivum en gang i uka hvor jeg
aspirerte til å bli en b-boy champ. Jeg hadde sett Paperboys på TV og begynte på
breakdance-kurs i håp om å lære kul gestikulering a la rap-musikkvideo anno 2002. Ble vel
strengt tatt bare positivt overrasket over å bli vist top rock, six step og baby freeze. Jeg var
med på juniorgruppa, og de eldre kidsa møtte ofte opp før timen vår var ferdig og fulgte med.
Jeg følte på ekstrem ærefrykt men studerte dem nøye.

De hadde Nikes med vaffelsåler, luer med påsydd musematte, hodebånd, K1X-shorts og
brente CDer med egenmekka beats. Jeg hadde AC/DC-svettebånd og var litt flau. Ønsket
om å bli like fet som dem var altoppslukende sånn ca. en time i uka, og jeg imponerte sikkert
litt ekstra på grunn av størrelsen min - som heldigvis gjorde det enkelt å gjøre headstands.
Til slutt fikk jeg bli med på kurset til de eldre kidsa og fikk samtidig en brent mixtape av the
coach himself å øve til. Jeg tror jeg fortsatte å gjøre top rock til AC/DC men jeg har hvert fall
et minne om å ta med mixtapen på SFO. Den inneholdt blant annet “It Wasn’t Me” av
Shaggy, men viktigst av alt “Gravel Pit” av Wu-Tang!

En av de ansatte på SFO var i mine øyne the epitome of cool. Han tegna graffiti-sketcher,
var med i en rapgruppe som het NT (det virket til å være uenighet om hva det sto for, enten
Nedre Torshov eller Null Toleranse), og ikke minst var han fan av Wu-Tang. Han viste meg
et gammelt skolebilde i gangen ved lærerværelset, hvor han var lett å peke ut med den
groveste Wu-Tang-lua. Jeg fikk en feit bunke NT-stickers og en NT-mixtape, rippa som
mp3-CD eller no så jeg aldri fikk hørt på det, men jeg var overbevist om at det var dritbra.
Husker at jeg hang opp en sticker utenfor Strøm Larsen på tur med mormor, men ikke noe
mer (de ble sikkert konfiskert).

Jeg ble kjempestoked da jeg fant Iron Flag på Råkk & Rålls i Torggata. Fattern kjøpte skiva
til meg og i starten fikk den god rotasjon, til tross for at jeg stort sett ikke hørte noe lenger
enn låt nummer 5. Det tok noen år før jeg hørte 36 Chambers, som er bedre, men dette vil
fortsatt være mitt ordentlige første møte med Wu-Tang. Suuuuuuuuuuuuuuu.

COMBOS PÅ TIGERNET