Kan du fortelle litt om deg selv og din egen musikalske historie og oppvåkning?

hmm.. Jeg var disc jockey på skolediskoen da skjebnen heldigvis ville det sånn at jeg oppdaget skateboardet- og en helt ny verden åpnet seg. Dette var vel i 1986. Skateboard var forbudt, du var pr. def kriminell og ble behandlet deretter. Vi fikk i det hele tatt perpektiv på hva som foregikk rundt oss. Jeg kan huske at jeg spilte New Orders «Confusion» på skolediskoen, men veien gikk nå raskt videre til Punk og Hardcore via Joy Division og New Orders eldre katalog, The Cure, The Smiths(!), Devo, Bauhaus, etc. Skate-guru Knut Anders Farstad, Erik Hammer og Peter Amdam hadde stor innflytelse for hvilken retning musikkinteressen tok.

MOLDEPUNX PÅ TIGERNET

Det tok ikke lang tid før vi starta band. Vi starta vårt første punkband «Mentalika» og øvingslokalet var Bannlyst sitt gamle øvingslokale på Reknes. Jeg tror vi (uvitende) prøvde å jamme på utstyret til Psykisk Terror, som var helt oppløst innen den tid. Det var så kaldt der at noen av gutta prøvde å spille bass med polvotter. Mentalika varte bare en kort stund. Vi fikk ikke til å spille skikkelig, men så kuppa Erik (seinere i Onward, Contention og Amulet) og jeg øvinga til et The Cure coverband og starta Hardcorebandet Last Straw sammen med Anders Dyrkorn og Marius Eikrem. Seinere har jeg vært i Onward og Die Die Die.

Hva fikk deg til å hoppe på prosjektet med en reutgivelse av Moldepunx? Og hvordan var prosessen med å huke tak i materialet?

Det var ingen link mellom det gamle pønkmiljøet og det vi starta. Vi var mye yngre. Vi hadde hørt Anfall og Hjern & Mental sine EP´er og Bannlyst sin splittkassett med Angor Wat. Erik bodde i sentrum, ikke langt fra ei hytte som pønkerne hadde bygd i banehaugskogen. Han plukka tidlig opp litt kassetter og annet der. Seinere dukka Permafrost sin fantastiske «Godt Ment» kassett opp. Vi fikk nyss i at det hadde eksistert endel andre band i byen på et tidspunkt, men aldri at det eksisterte opptak. Huska jeg digga Psykisk Terror på Noize of Norway kassetten jeg bestilte fra Kjetil Andersens Onde Sirkel, men det var ikke noe info der og jeg skjønte ikke at de var fra Molde før vi var på loftet i øvingslokalet og fant en stor PT-banner med atombombe-sopp. Skulle tatt vare på den.

Husker ikke når jeg hørte om «Moldepunx»-tapen første gang, men det var ganske mye seinere. Hørtes for utrolig ut til å være sant. Så kom jeg endelig over den via Trond Brunvoll (R.A.D./ Rad D/ lydtekniker) for ca 10 år siden. Den låt HELT for jævlig, men langt baki der, bak dårlig kopiering, sus, lav output, variabel hastighet og gammal båndsalat så kunne du høre at noe av det var bra. Jævlig bra! Samme Brunvoll satt på tilnærma originale opptak av det som var på «Moldepunx..» og da det låt 100 ganger bedre, så da begynte jakta mi på resten av kildematerialet. Hører man på Moldepunx-skiva nå er det jo et stort mysterium hvordan dette ikke ble inkludert i «pensum" i Norsk og Skandinavisk Punk-historie. Det tror jeg det blir nå.

Var alle involverte like gira på å få ut skiva? Som vi alle vet er en gammel pønker vond å rikke på, især om noen føler de er ferdig med den tiden for lengst.

Det skulle ikke være så enkelt. Petter Haakon Pettersson (Pigs/ tidlig Anfall/ Lydmyr) mente Moldepunx-utgiver Geir Danielsen (Stygge Føt/ sein Anfall/ Bannlyst) fortsatt satt på noen originale spolebånd fra et opptak presentert av Kulturelt Alternativ på radioprogrammet «Etter Skoletid» i 1982. Dette viste seg å ikke stemme. Danielsen var ei hard nøtt å knekke og mente jeg var i overkant masete etter å ha ringt han opp på fasttelefon etter at han ikke besvarte ei avtalt oppringing på mobil. Jeg visste at han hadde ei kasse med kassetter på loftet, men ga opp prosjektet der og da. Et par år seinere varma familiebandet hans, «Danielsens» opp for Backstreet Girls i Molde. Geir sleit med et langt sett bak trommene og lyden var jævelig, så jeg gikk fort ut. Dagen etter så jeg han på dagligvarebutikken, gikk bort og spurte hvordan tinnitusen låt. Latteren kom fram og ikke mange dager etter satt jeg hjemme med 100 liter nedstøvede, umerka kassetter og begynte å pløye gjennom. Under 10% gull, men verd hvert et minutt med leiting og digitalisering. Sammen med materialet fra Trond Brunvoll og kassetter som dukka opp hos Geir Oshaug (Anfall) og Moldejazz-sjef Hans Olav Solli, kunne jeg tilslutt konkludere med at dette holdt mål til en reutgivelse på vinyl, selv om jakta på originalopptak egentlig ikke tok slutt før mastringa ble gjort med Audun Strype høsten 2017. Etter det loka jeg mye med cover-konsept og materiell til vedlegget, men kom i mål tilslutt.

Alle som har respondert har vært utrolig positiv til opplegget, men det mangla både hukommelse og materiell overalt. Noen har faktisk aldri hørt sine egne studio-opptak. Kassetten kom ut i en periode da miljøet var i full oppløsning og Danielsen kom vel heller ikke lengre enn å selge 24 nummererte eksemplar av kassetten. Samtidig ligger også nr. 3 av fanzina hans NO(R)WAY såvidt påbegynt i ei plastmappe. Så det virker som om at mye ebba ut i slutten av 83. Kun Bannlyst og Psykisk Terror var igjen og holdt det gående til 85/86. Da hadde Anders Eide (Anfall/ R.A.D.) forlengst starta Svart Framtid og Stengte Dører i Oslo, Thomas Fosseide begynte i Kafka Prosess, Per Arne Haugen begynte i Brent Jord sammen med trommis Jan Kringstad fra Skabb. Siste som dro var vel Børre Løvik og Finn Erik Tangen som da starta So Much Hate med Haugen og Nuven i 86.

Er det noe i prosessen som er mer minneverdig enn noe annet?

Da jeg hørte originalopptak av det som var graut på original-samleren ble jeg utrolig gira. Da Stygge Føt kassetten "I kongens navn» (Se baksida på booket) dukka opp og lot seg avspille falt endel brikker på plass. Der lå også Skabb- og Nevroselåtene ganske intakt på B-sida. Ekstremt spennende gjennomlytting. Så dukket det også opp ting i prosessen som ingen visste eksisterte- eller trodde var tapt for snart 40 år sida. Vi får se om det lar seg materialisere i noe mer.