Bandet Rat Lord startet først som et samlested for tre ensomme B-mennesker med behov for å se på bilder og videoer av katter. Når latteren, dåningen og scrollingen hadde stilnet, etterfulgte en deilig hatfølelse. Derfor besluttet de å tufte sin videre aktivetet sammen på det de hadde til felles: Katter og hat. Dermed navnet "Rottenes herre". Katten.
Grunnet Rat Lord sin elsk for hat og lette dager på jobb valgte de - til tross for at de sterkt misliker musikken - å tre inn i powerviolence- og grindcore-miljøet, da dette er de med kortest sanger, lavest kvalitet både i låtskriving og utførelse og færrest utøvere. Denne sjangeren havnet de først i, etter å ha prøvd og feilet innen black metal-sjangeren, som de valgte på grunnlag av hvor attraktive kvinnene er i dette miljøet.
Skuffelsen de følte, og hatet de fikk til black metallen da dette viste seg å ha null effekt førte dem så rett inn i grindcoren. Men at det skulle vise seg å være så enkelt å slå igjennom i grindcore ble både en liten overraskelse og en stor lettelse for bandet. De ser positivt på sin fremtidige posisjon som det beste som noensinne har blitt skapt innen sjangeren. Bandet ser også frem til tallrike invitasjoner til små og store prisutdelinger og kulturhendelser.
De tre evig enslige herrene har hittil dessverre ikke evnet å skape eller utrette noe som helst i sine liv, og hverdagene deres dreier seg stort sett om egenstudier av såpeserien Home And Away sesong 3-7 (serien har vært et springbrett for en rekke store hollywood kjendiser som Chris Hemsworth, Isla Fisher, Heath Ledger og Ryan Kwanten), inntak av sterke drikker, lytting til TLC og drømmer om å eie kostbare, store Maine Coon-katter.
I disse dager nyter de selvtilfreds en kokos-drikk i solen sammen med en katt etter å ha fullført innspillingen av denne platen. For rotteherrene er det å gå over grind- og blackmetal-lik er en fryd, og bandets catnip er å plage metal- og punk-gatekeepers, som bare må innstille seg på at begrepet "klimakrise" skal få en helt ny mening etter Rat Lords fødsel.
Foto øverst i sak: Arne Leivdal
