There is not many bands out there that hit you the emotional depth in both songwriting and instrumentation. Their last album blew our minds and this time around they have progressed towards a whole new level. We just had to chat with vocalist and songwriter Serena about the road leading to their new album "When I Die, Will I Get Better?" and of course, polar bears.

Hellskotten og hosianna så mørkeblendet sjappa ble i samme øyeblikk som denne pakken ankom lokalet!

En stygg bule med satanskap i hus nå: Darkthrones nyeste! Deilig er jorden hver gang Norges undergrunnskonger gjennom over 30 år slipper skive. "Old Star" er en beskrivende tittel på ei skive som panzerfauster black, death, thrash, speed og heavy rett i fleisen på enhver posør med ulekre frisyrer og jakkemerker.

Etter tre stille år var "Anthems to the Welkin at Dust" et aldri så lite comeback for Emperor, skrevet nærmest ene og alene av vokalist og gitarist Ihsahn mens han var det eneste bandmedlemmet som var igjen og fortsatt pustet fri luft på Notodden. Det er godt å ha denne telemarkske djevelskapen tilbake på vinyl!

En av de glemte granene i skogen av Kittelsen-inspirerte, folkloristiske norske metallband på nittitallet er definitivt Dismal Euphony og deres "Soria Moria Slott" fra 1996

31 runder rundt ei særdeles svart sol har denne godbiten rukket nå. Og la det ikke være noen tvil: den låter fortsatt like fucked up som den alltid har gjort. Prakteksempelet på black metal i sin virkelige trassalder, før tida da dødsdyrkelse og aggresjon på maks tempo fikk selskap av atmosfære og uhygge som like viktige komponenter. Selvfølgelig rått det også, men noen ganger trenger man rett og slett bare litt "Chainsaw Gutsfuck" servert i trynet.

Norsk d-beat sammen med en brutal blanding av svartmetal, hardcore og Crust fra Spania. Trykket på en svart 10’’ med silketrykt cover. Et must for en hver som setter pris på nevnte sjangre.

Mange av de som dro over Nordsjøen til Lindisfarne, Jorvik og så videre var vel knapt konfirmerte, for å si det med dagens sjargong - og når denne ekstremmetall-bautaen ble lagd om lag tusen år senere, var det også en gjeng tenåringer mellom 15-17 som stod bak. Og "Hordanes land" har holdt seg helt ekstremt godt de 25 årene som har gått siden den kom.

Det var med en blanding av vantro og hvinende gledeshyl vi sugde i oss de skamløse Van Halen-licksa på "1985", som blei sluppet ¨på nyåret som første smakebit fra et etterlengta tredjealbum. Så endelig, tre år etter "Meir", er siddisene med "Nattesferd" på ny klare til å banke inn i folk at de er et av planetens råeste band.