UKAS KLASSIKER: ULVER - NATTENS MADRIGAL
Ulver er utvilsomt det bandet som har kommet ut av den norske black metal-scena, som har eksperimentert mest hemingsløst og som har kommet best unna med det.
Ulver er utvilsomt det bandet som har kommet ut av den norske black metal-scena, som har eksperimentert mest hemingsløst og som har kommet best unna med det.
Når P3-redaksjonen om få år skal rette et sånt artig ironisk tilbakeblikk på 2016, vil mye black metal framstå sånn som Poison eller Ratt gjør i dag: fjollete. Et band som IKKE kommer til å nevnes da er Furze.
Det blir fort høytidsstemning på Tiger når Årabrot slipper skive, og i særdeleshet nå som det har gått tre år sida sist fullengder. Skiva er bygd opp av låter som kom til under bandets hovedmann, Kjetil Nærnes´ dramatiske, og nær på - men heldigvis ikke - fatale sjukeleie for et par år sida.
Fuzzgitarer, tremolo-picking og djevelens intervall - check!
Doble basstrommer - check!
Snerrete vokal med referanser til et førkristne krigersamfunn og elendighet generelt- check!
Ubeskjeden, men presis bruk av Bathory-aktig synth - check!
Med tidligere utgivelser har Deafheaven introdusert den sjeldent presise sjangerbetegnelsen blackgaze for et breidere publikum: altså en hybrid av black metal og shoegaze, der mye av bm-stafasjen (som vi i de fleste sammenhenger er svært glade i, for all del) er tona ned til fordel for iblant dronete, iblant indierocka og ofte rolige partier.
Satan is back! Etter lange uker og måneder med venting og shipping-tekniske viderverdigheter er endelig Deathhammers Evil Power å finne i Tigers reoler, hvorfra den også lekende lett sklei inn på den høythengende "Ukas album"- hylla.
Våre venner i Disiplin Media har i løpet av kort tid høsta anerkjennelse for en pen remse med kule utgivelser i punk/hardcore-sfären, og denne uka klisser de til med to tette nesestyvere av noen skiver.
Det gåtefulle enpersons-prosjektet Witchface viser at ikke alle på sørvestlandet har behov for å artikulere den indre jubelen over oljeeventyret.
Det kom et skip til Bjørgvin i 1349, og de prater om det fortsatt. Det kom ei skive til Tiger snaue 666 år etterpå, som de siste dagene har blitt snakkisen her på bruket, når vi innimellom all shoegazinga skal muntre oss opp med litt real metal.
Vi kan ikke si annet enn at SVART RECORDS holder koken om dagen.