Background
Tigernet logo
Tilbake til bloggen

10 opplevelser Rikke og AK ikke ville fått uten å ha spilt i Dark Times

av Maria Refsland, publisert 14.05.2022, 08:00.
Dark Times Fredrik Bjerknes

Foto: Fredrik Bjerknes



For å markere Dark Times sitt 10-årsjubileum er bandets tre legendariske og langtidsutsolgte utgivelser remastret og satt sammen til utgivelsen "No Hope / The Early EPs". I den anledning tenkte vi det var fint å ta en liten rusletur ned "memory lane", og derfor ba vi trommis Rikke Fjell Jørgensen og vokalist og gitarist Ann Kristin Traaen (AK) fra bandet fortelle oss om 10 opplevelser de ikke ville fått uten å ha spilt i Dark Times!

1. Biltrøbbel i Europa

Sommeren 2013 var vi på vår første turné i Europa sammen med Urbanoia (et av Norges beste punkeband). Da vi skulle pakke ned etter den første konserten i Kristiansand oppdaga vi at batteriet i vanen var flatt. Grytidlig neste dag fikk vi skaffa et nytt batteri, men det viste seg at bilen ikke klarte å lade opp batteriet mens den kjørte. Løsningen ble å lade batteriet hver kveld og aldri skru av tenninga når vi fylte bensin (da vi ble tomme for frityrolje). De er tunge sånne batterier.

Biltrøbbel i Europa. Foto: AK

2. Konsert på et lasteplan i de svenske skoger

    Mot slutten av samme turné var vi booka til en punkefestival i skogene i Häckeberga, et godt stykke utafor Malmø. Scenen var et lasteplan og publikummet besto av gærne, skitne, høylytte og festlige punkere, som til og med ropte med på AKs vokalsjekk. De trodde kanskje konserten var i gang.

    3. Turbojugend-publikum

      Vi ble spurt av Turbonegro om å varme opp for dem på en konsert på Rockefeller i 2014. Det var selvfølgelig ingen tvil om at vi måtte takke ja til det, men vi var litt nervøse for hvordan Turbojugend kom til å ta oss imot. Vi så for oss et glissent publikum, som bua og ropte til oss eller, enda verre, overså oss. Men Turbofansen viste seg å være et ekstremt jovialt og engasjert publikum, til og med overfor oss, og vi hadde det veldig gøy på den altfor høye Rockefeller-scenen. Eneste dumme var at vi tok med for lite merch.

      4. Uoffisiell Øya-gig med Ceremony og Problems

        Sommeren 2012 så vi Ceremony i Berlin og gjorde et intervju med frontmannen Ross Farrar til musikkprogrammet Bra Trommis på Radio Nova. I august planla våre venner i Ormeyngel (som ga ut demokassetten vår) å sette opp en uoffisiell Øyanatt-konsert på undergrunnsgalleriet Dortmund Bodega i 2012 (etter stor suksess med et lignende opplegg med Trash Talk og Okkultokrati året før). Rikke sendte en epost til Ross for å spørre om de ville spille der etter den offisielle konserten sin på Øya. De sa ja, og det ble en av de mest legendariske konsertene vi noensinne har spilt.

        Dortmund Bodega. Foto: Marius Eriksen

        5. Bergen squats

          Det er ingen hemmelighet at Dark Times elsker å spille i Bergen. Det starta med den første konserten der en gang i 2012, vår første utafor Oslo. Fordi ingen kjente oss der kunne vi gjøre hva vi ville, fant vi ut. Det vil si ta en øl før konserten, som ble til flere øl, ettersom konserten starta etter midnatt. Men det var egentlig ikke poenget. En av de kuleste konsertene vi spilte i Bergen var det BDIY som arrangerte, i en squat i et forfallent hus i et industriområde (over broa der et sted). Det som gjorde konserten så bra var ikke bare stedet, men publikummet, som mosha, dansa og sang hele konserten.

          Squat i Bergen med BDIY. Foto: BDIY

          6. Gal katt i Dresden

            På vår andre tur til Europa headlina vi (ja, faktisk) en festival i Dresden som het Böse und Gemein. Vi skulle sove i leiligheten til en av arrangørene (det blir sjelden hotel på punkefestivaler). Vi var så slitne at vi dro rett dit etter konserten (typisk Dark Times egentlig, det er derfor vi har så få fyllehistorier), mens hun som bodde der dro på nachspiel. Da vi låste oss inn ble vi møtt av en ganske så aggressiv katt. Den hveste til oss, og på et tidspunkt satte den seg rett foran AK og Rikke og stirret, før den ut av det blå slo labben ut og prøvde å klore Rikke i ansiktet. Det var meningen at to av oss skulle sove i stua (sammen med katten), men alle var så redde for den at vi trykket oss inn på et bittelite kott av et soverom alle fire (Sheep Chase-Terje var med som sjåfør).

            7. Spellemann

              Debutalbumet vårt «Give» ble nominert til Spellemann 2014. Vår første reaksjon på nominasjonen var at det måtte være en spøk. Der har du oss. Men det var selvfølgelig veldig stas å bli nominert. Selve prisutdelingen var kanskje ikke så stas. Den var preget av kjedelig tv-produksjonslogistikk og vi måtte enten sitte på harde plaststoler eller stå veldig trangt i en klynge. Det meste var veldig kleint, men vi hadde det i alle fall gøy med å utfordre hverandre til å prate med kjendiser (selv om AK feiga ut på å prate med Sondre Lerche. Vi beklager til Bjørn Eidsvåg, OnklP og Mona B. Riise for noen rare samtaler).

              8. Ondskapens hotell i Tsjekkia

                På Europaturen med Urbanoia ble vi innlosjert på et hotell som minnet om det i The Shining. Vi fikk bare en nøkkel til døra, det var ingen som jobbet der og ingen andre som bodde der. Alle ganger og rom var helt stille. Litt creepy, men mest gøy. Vi overlevde, men ble litt frika ut over å se et gammelt foto i lobbyen med noen folk som ligna sykt på oss.

                Ondskapens hotell i Tsjekkia. Foto: AK


                9. South by Southwest

                  I 2017 ble vi booka til å spille på SXSW. Vi fikk én offisiell showcase på en irsk pub, som var veldig merkelig, men trangt og fint. Vi spilte inne i et varmt hjørne, hvor Rikke kunne snakke med folk ut av vinduet på gata. Labelboss Terje fra Sheep Chase hadde i tillegg fiksa to uoffisielle festivalkonserter, som var ekstremt kule. Den ene var i en bakgård i skumringa på en showcase arrangert av Sister Polygon Records, den andre i rockebula Beerland hvor også folk fra Dead Boys spilte. En tur for livet.

                  Dark Times på SXSW. Foto: Maria Strand


                  10. Alle folka

                    Det beste med alle åra i Dark Times er alle de morsomme, kule, fantastiske og gærne folka vi har blitt kjent med og bedre kjent med på konserter, turer, innspillinger osv! Vi kunne kanskje sagt ingen nevnt, ingen glemt, men noen har hatt veldig mye å si for bandet som helhet: Terje, Sebastian, Pål, Andrea, Trond, Torgeir, Anne og Maren. Takk! <3


                    - Rikke og AK

                    Les mer på Tigerbloggen!

                    See more from the blog