1. Guldimund - Dem, Vi Plejde At Være

Jeg har aldri vært så dypt inni dansk musikk der det synges på dansk. Men en kompis av meg som studerte i Danmark viste meg denne skiva, og den traff veldig på rett plass til rett tid (uten at jeg skal gå noe mer inn på det). Men ja, det er ett eller annet med tekstene til Guldimund som treffer bra, og veldig forfriskende å bare bli fortalt hva som foregår uten å gå så mye rundt grøten. Et eksempel fra “Stue 15”: “En sygeplejerske, jeg ikk' har set før, si'r vi bare kan gå ind. Du åbner døren og går hen til sengen. Du lægger din hand på hendes arm. Du er allerede kold mor”. Au. Skikkelig fint skrevet og produsert, ligger så fint mellom litt artsy og pop-ete. Tematisk sett er det jo også en match mellom denne plata og min egen. Dansk musikk på dansk er lækkert!

2. The National Bank - Come On Over To The Other Side

Dette var en av de første skivene jeg kjøpte på vinyl (jeg var skarve 12 år da den kom). Det er en plate jeg stadig kommer tilbake til, og dét ganske ofte. Masse fine melodier, motmelodier og instrumenteringer av den typen jeg higer etter å få til sjæl. Det var veldig kult da jeg i litt mer voksen alder undersøkte hvem som utgjør bandet og har jobba på denne skiven, for så å oppdage at det er en hel haug med folk som er involvert i andre prosjekter jeg er fan av. Superband, skikkelig perle av en skive.

3. Ennio Morricone - Cinema Paradiso (Soundtrack)

Jeg tillot meg å inkludere en soundtrack-skive, jeg. Dette er musikk som kan få meg til å grine, uansett hvilket humør jeg er i. Jeg hadde en periode der jeg satte på denne plata på øret og gikk lange turer i Oslo og bare kikka på folk, og det er det perfekte soundtrack. Uansett hvem jeg så og hva de drev med passa det, liksom. Arrangementene og orkestreringen (i tillegg til melodier og alle andre ting som gjør at musikk blir til musikk) er så smakfullt. Du skal ikke se bort ifra at jeg har blitt veldig inspirert av flere elementer herfra.

4. Sondre Lerche - Patience

Jeg kommer sjelden utenom å nevne Sondre Lerche når jeg snakker om musikk som inspirerer meg. Litt sånn som plata til Guldimund, så kom denne skiva på et tidspunkt i mitt (relativt unge?) liv der det liksom passa bra. Følte masse. Why Would I Let You Go? Au. Masterpiece. Her er det toppa lag fra start til slutt, i alle ledd. Og ikke én dårlig låt.

5. Bombay Bicycle Club - So Long, See You Tomorrow

Mens jeg jobba med Heartbreak Dead Ahead, gjenoppdaget jeg denne skiva litt. Da den kom var det stort sett denne skiva jeg hørte på en periode, og det var veldig gøy å vende tilbake til den med nye, litt eldre ører. Det er noen gigantiske låter her, og med veldig store arrangementer, men samtidig låter det ofte ganske nært og sårt allikevel (noe jeg ofte prøver å få til selv). Anbefaler de som ikke har hørt på Bombay Bicycle Club enda å høre på denne skiva, i tillegg til alle de andre skivene.

Foto øverst i sak: Jon Todal Sæbø