De to første skivene ble hyllet av punkpresse verden over for sin nådeløst presise og kjappe hardcore, men denne gang blir lytterne utsatt for en litt annerledes musikalsk reise. Vi tok en prat med bandet om blant annet det.

Nå er "Hypno"-plata ute, og etter sigende har dere skrelt bort "alt som låter hardcore". Hvorfor ble dere lei hardcore?

Hmm.. Vi er vel ikke "lei hardcore", men lei av å lage hardcore. 2 LP'er og to 7-tommere er jo mer enn de fleste bra hardcore-band lager, og det er vel en grunn til det. Vi begynte å kjede oss og da kan det skje bra ting.

Blir ikke lei av «Pick Your King» sjueren til Poison Idea, for å si det sånn. Men jeg må innrømme at jeg har kuttet ned på doseringene. Det ville egentlig vært fjernere om denne plata ikke var et brudd med det gamle. Da hadde det vært noe alvorlig feil med oss, og anmelderne ville spurt seg om dette er et rop om hjelp.

Den plata her føles litt som når du har holdt deg til øl et par års tid, og så blir du blasta på rødvin. Du blir enda fullere, og det er "stylish" i tillegg!

Hvis dere skal trekke fram ett norsk band som fortjener mer oppmerksomhet, hvilket er det?

Plumbo? Men da oppmerksomhet fra myndighetene. Det finnes noen låste, lydtette kjellere fulle av hemmeligheter til det bandet der. Da kunne vi overtatt bandbussen deres. Eller, nei, æsj, glem det.

Det er litt pussig at Plumbo har tatt tilbake ordet Haraball. Vi tok det fra bygda, ironisk, også kommer bygda og tar det tilbake. Og en annen ting, han Plumbo-fyren fikk jo besøk av et spøkelse når han satt på dass. En gammel dame med langt hår som han spurte om han burde satse på musikken, og hun svarte ja. Det er jo sånne ting Hypno-lp'n handler om.

Ikke at vi bøyer oss i støvet akkurat, men likevel.

Hvilke skiver har inspirert den nye vendinga i Haraball-soundet?

Masse proto-punk og rar punkrock. Killed by Death, Rikk Agnew - All By Myself, Crisis, Wipers, Screamers - live at mabuhay gardens '78, The Fall - Hex Enduction Hour, Rocket From The Tombs.