Når du er over 30 og gir ut debutplata di er det en betydelig del av et liv som ligger bak som inspirasjon. Her prøver vi å samle noen kilder!

Johanna:

Å være folkemusikk-inspirert og rive seg løs fra det

Valkyrien Allstars

Låt: «Jeg lover deg» (album versjon)

Helt uten tvil har bandet Valkyrien Allstars, særlig albumet «prøv å si noe til meg nå» som kom ut høsten 2016 vært min aller største inspirasjon til «Temporary Pleasure». For meg har det vært rett og slett en åpenbaring å oppdage musikken til Valkyrien Allstars. Jeg ble introdusert til bandet noen få måneder etter at jeg hadde flyttet fra Berlin til Rauland sommeren 2016 for å studere norsk folkemusikk. Det var en stund der jeg delte inn livet mitt i før og etter jeg har sett Valkyrien live for første gang (10. mai 2017 på MIR i Oslo - har fortsatt klippekort i lommeboka). Platene deres ble en utslagsgivende mentor for meg i alt som hadde med musikk, og spesielt med norsk folkemusikk å gjøre. Men Valkyrien er jo ikke folkemusikk, kan du si da! Ja, det er kanskje ikke det i snever forstand, men de har klart å oversette folkemusikken til meg på en måte som gjorde at jeg skjønte hvor mye rått det var å hente i det gamle materiale. Måten Valkyrien fletter inn elementer fra tradisjonsmusikken i låtene sine syns jeg bare er helt genialt. Det er så uanstrengt og organisk at sjangerbegrepet bare flyter bort og blir helt unødvendig. Om det nå passer inn i en kategori av musikk er liksom ikke det det handler om. Hva det handler om for Valkyrien selv vet jeg ikke, men for meg handler deres musikk om det ubegripelige, magiske som kan oppstå når musikere møter hverandre i samspill og en slags større, tredje dimensjon blir til. Noe som det ikke går an å sette ord på, det bare kjennes i kroppen. Valkyrien Allstars er jo et legendarisk live-band, men de får også magien fram på platene sine og fanger meg der med deres «sound» og lekenhet. Det er alltid noe nytt for meg å oppdage i disse platene. De har så mange lag og teksturer som aldri slutter å åpne opp min musikalsk horisont.

Når jeg leitet etter en lydtekniker eller produsent til albumet vårt var det å spørre Bård Ingebrigtsen (som har produsert «prøv å si noe til meg nå») absolutt ikke det første jeg gjorde. Jeg hadde jo dyp ærbødighet for arbeidet hans. Men når jeg turte det til slutt var det ekstra stas å bli så godt tatt imot av han. Når han foreslå å spørre Martin Langlie (trommeslageren i Valkyrien Allstars) om å spille på plata vår klikka det helt for fan-hjertet mitt!

Jeg har også lært norsk med Valkyrien (etter at jeg hadde tatt grunnkurs med «SKAM»). Min gode venn Frederic forklarte meg alle tekstene. «Tok to heisen opp mens jeg gikk trappene ned. Et øyeblikk sto vi i samme etasje, det føltes i hvert fall som det.» er den vakreste tekstlinjen som har blitt skrevet noensinne, sa Frederic. Helt enig!

Fele og filosofi

Ånon Egeland og Mikael Marin

Plate: «Sorpesoll»

Anders Røine

Plate: «Kristine Valdresdatter»

Én ting jeg elsker med å være opptatt av folkemusikk i Norge er at man kan komme veldig tett på sine idoler. Jeg vil påstå at Ånon Egeland er en levende legende, en slags rockestjerne, og jeg er så heldig og har hatt han som hovedlærer på hardingfele, i etnomusikologi og i mange flere fag i de tre årene jeg gikk på folkemusikk i Rauland. Jeg har lært helt enormt mye av Ånon, både når det gjelder fele og filosofi. Entusiasmen hans for de mest sære og rare tonene og rytmene fra hele verden smittet meg veldig og de mange diskusjonene og samtalene vi hadde om det politiske i folkemusikken sitter veldig dypt. Plata «Sorpesoll» uttrykker en lidenskap som jeg identifiserer meg veldig mye med. Det samme gjelder for så vidt for plata «Kristine Valdresdatter» av Anders Røine, én av mine favoritt-favoritt-plater.

SORPESOLL PÅ CD ER TILGJENGELIG PÅ TIGERNET

Låtskriving på tysk

Wir Sind Helden

Plate: “Die Reklamation”

Funny van Dannen

Låt: «Mohnkuchen»

Inngangen min for å lage en låt er alltid ord. Det begynner med tekst, også gir odrenes iboende rytme og tekstur føringer til melodien. Når jeg hører på musikk som har tekst er fokuset mitt veldig mye der, uansett hvilket språk. Å skrive på morsmålet mitt er det mest utfordrende, men også det mest givende, når jeg først får det til. Det er vanskelig å få tysken til å ikke låte som «postkort-poesi», men det er særlig én tysk låtskriver som har banet vei for meg og det er Judith Holofernes. Hun var frontfigur og tekstforfatter i bandet Wir Sind Helden som var et stort fenomen i Tyskland da jeg var ungdom. De ble store med låten «Guten Tag» og de gjorde det kult å synge på tysk for en hel generasjon. De var ukonvensjonelle, anti-kapitalistiske, smarte, morsomme og melankolske samtidig. Judith er også vært en viktig mentor og stor inspirasjon for plata gjennom podcasten hennes «Salon Holofernes» der hun snakker med kunstnere og musikere om det å skape kunst i veldig bred forstand (anbefales veldig! Det finnes noen episoder på engelsk). I én episode snakker hun med visesangeren Fanny van Dannen, som jeg hørte masse på fra jeg var liten og jeg kan synge med på de geniale tekstene hans opp og ned. Det viser seg at han var Judith sin store idol da hun begynte å skrive på tysk. Inspirasjon i iterasjoner!

Låtskriving på canadisk

The Weather Station

Låt: “Wear”

Robbie Bankes

Låt: “Feburary Snow”

Folk music og singer-songwriters fra Canada har også påvirket mine musikalske preferanser og dette albumet veldig. Jeg har bodd i Canada i ett år og bruker engelsk hver dag, så det er veldig naturlig for meg å uttrykke meg på dette språket. Jeg er utrolig fascinert av låtskrivingen og fraseringen i musikken til The Weather Station og har vært helt avhengig av albumet deres «Ignorance» i 2021, noe som har satt mye preg på låta mi «Die Zeit». Jeg hører også til den store Joni Mitchell-fanclubben (<3), mens jeg må innrømme at Robbie Bankes fra Calgary er like stor for meg!

Sjur:

Min største inspirasjon til å spille er gleden jeg finner i å spille. Det er det å lage musikken som tiltrekker meg mest, i samspill med andre eller alene. Jeg liker også å lytte til musikk, men jeg er ingen stor platesamler. Jeg går heller ikke så ofte på konserter.

Når jeg hører en melodi, en rytme, eller en akkordrekke jeg liker, og vil bruke det i min egen musikk, ender det vanligvis opp med å utvikle seg til noe nytt fordi det i mitt øre dukker opp mange variasjoner jeg vil prøve ut. Til slutt er det de tusenvis av timene som jeg har brukt på å spille selv og å prøve ut forskjellige kombinasjoner av rytmer og akkordprogresjoner som ender opp med å bli brorparten av musikken, selv om inspirasjonen i utgangspunktet kom fra et annet sted.

Det å spille på et godt instrument er også inspirerende. Det er et direkte samspill med en tradisjon, med instrumentmakeren som har laget instrumentet, med de musikkidealene som har formet instrumentet og musikerene som har spilt på instrumentene. I tillegg kommer assosiasjoner man selv har utifra det man har hørt av klanger som kan komme ut av en bestemt type instrument.

En tredje stor og viktig inspirasjonskilde er andre musikere jeg har blitt kjent med. Jeg kjenner mange gode musikere som jeg elsker musikken til, men som ikke har spilt inn plate.

Her er likevel fem rockeplater og fem folkemusikkplater som har hatt mye å si for meg, med en kort komentar til hver hvor jeg prøver å binde disse opp mot plata vår der det passer.

Rockeplater

Tool

Plate: “Lateralus”

Låt: “Lateralus”

Trommene, rytmene! Vokalen! Riffa! Denne plata fant jeg på en Esso-stasjon i Rauland i tenårene, og den fikk hodet mitt til å eksplodere. Denne plata utvida den rytmiske forståelsen min enormt, og forståelsen for hva musikk i det hele tatt kan være. Vokalist Maynard James Keenan har siden da vært et vokalidol, og han har noe folkemusikkaktig i stemmen sin, med den melismatiske melodiføringen og de rette tonene. Han er forresten også Joni Mitchell-fan, sånn som meg.

Nine Inch Nails

Plate: “The Fragile”

Låt: “No, You Don’t”

Bonuslåt: “The becoming”

“The fragile” er Trent Reznors høydepunkt, eller kanskje dypeste avgrunn. Utrolig variert og kreativ plate, opprørsk, mørk, rasende sint og frustert, nydelig bruk av det maskinelle mot det menneskelige. Lag på lag med asymetriske rytmer, ostinater, gitarer, synthlinjer og vokal med masse vreng. Reznor har inspirert meg til å være kreativ med musikkproduksjon, og har et umiskjennelig tonespråk og en rytmisk følelse som jeg ofte har lånt fra, også til plata vår.

Tori Amos

Plate: “Boys for Pele”

Låt: “Blood Roses”

At man kan spille piano og synge samtidig så godt som Tori Amos gjør går det ikke an å tro at er mulig før man hører det. Virtuose og nydelige låter fra start til slutt. Det er nok mye Tori Amos (og Trent Reznor) i pianospillet på plata vår, om langt ifra like utbrodert.

Steve Roach

Plate: “Dreamtime Return”

Låt: “Towards the Dream”

Veldig variert synthesizer-ambient-plate jeg har drømt meg bort til mange mange ganger. Minner meg om dataspillklassikeren “Myst”. Instrumentalmusikk som tar deg på en reise. Kraftwerk, men spirituelt. Sterkt anbefalt!

Aldous Harding

Plate: “Designer”

Låt: “Zoo Eyes”

Bonuslåt: “Old Peel”

Aldous Harding er en av mine absolutt favoritt låtskrivere, og et forbilde for meg. Elsker at tekstene er absurde men samtidig vekker så mange assosiasjoner og følelser. Enkle, perfekte og fengende melodier, ingenting overflødig i arrangementet. Dette er noe jeg tenker på når jeg skriver låter selv. Utrolig god sanger, selv om stilen noen ganger kan bli litt affektert. Minner om låtskrivere som Elliott Smith, Nick Drake, Paul McCartney, Nico… Robert Wyatt? David Byrne?

Folkemusikkplater

Sudan Dudan

Plate: “Kari og Ola”

Låt: “Svein Svane”

Denne plata låter nært og fint, med herlig kreative vokalharmonier som godt kan konkurrere med Simon & Garfunkel. Anders Røines fantastiske gitarspill i samspill med Marit Karlbergs langeleik er “meant to be”. Karlberg er forresten en av mine absolutt favoritt-vokalister, i hele verden. Og Røine er et gitaridol, desert-blues-følelsen på “Solvendt Vandringsmann” kommer nok mye etter å ha hørt på hans spill. Røine sier via melding om noen av sine afrikanske inspirasjonskilder: “Det begynte i Nigeria og Benin. [Jeg] dro [dit] for å høre nigeriansk popmusikk (juju). Deretter ble det Mali og Timbuktu. Ali Farka Touré, ja. Uovertruffent fett! Han var fra Mali.”

Per Anders Buen Garnås

Plate: “Greinir”

Låt: “Den Nedstemte Springaren”

Denne plata har jeg hørt mye på. Stemningfullt og variert slåttespel. “Springar Etter Olav Håkanes” og “Sigurd Jondalen” fra plata “Warg Buen” er også favoritter.

Frode Nyvold

Plate: “Skjemt og Sjanti”

Låt: “Ole Høiland”

Min far sin første plate. Denne musikken har jeg vokst opp med og jeg har nok hørt låtene mer rundt om kring i min oppvekst enn jeg har hørt plata. Men plata er god!

Ånon Egeland og Mikael Marin

Plate: “Sorpesoll”

Låt: “I Hiljen Och I Haljen…”

Egeland og Marin går ned i dypet og leverer følelseladet bassmusikk på fele. Ånon er en nær venn av familien og var en av våre hovedlærere i folkemusikk på studiet i Rauland. Helt klart et idol når det gjelder felestil, og jeg har nok knabba så mye følelse og ornamentering og tone som jeg klarer til for eksempel fele-solo på “Prison Preserves”.

Per Gudmundson og Ola Bäckström

Plate: “Ola og Per”

Låt: “Snygg Olles polska från Rättvik efter Petters Erik Eriksson”

Samspill på fele fra Sverige og så rått som det blir. De harmoniene! Det låter fett, tett, tungt, lett, og rytmisk.