Stikkordarkiv: tigertips

Sjappesnakk: Patrick fra Evig Lyttar

Siden alle musikkhjerters favorittsogning Patrick Fardal startet opp musikkbloggen Evig Lyttar i 2015 har musikkjournalistikken fått harde slag. Desto viktigere og mer imponerende at en undergrunnsorientert musikkblogg som Evig Lyttar har klart å holde skuta på vannet, attpåtil med full fart forover.

Les videre

Sjappesnakk: Permafrost

Permafrost var en del av den særdeles aktive punkscenen i Molde på åttitallet, og deltok blant annet på den beryktede Moldepunx-kassetten. Vi må likevel ikke så langt tilbake for å finne musikk fra moldenserne: senest i forrige uke gav Permafrost ut en ny 12″ med treffsikker postpunk, som du får eksklusivt her på Tiger. For å feire et liv i punkens tjeneste bød vi gjengen med på en liten sjappesnakk.

Permafrost så dagens lys i Molde tidlig på åttitallet. Hvordan var scenen som for alle oss andre er dokumentert på kassetten (og den kommende LPen) Then Molde Punx Go Marching Out?
Det første punkbandet i Molde, The Pigs (som senere ble til Anfall) startet opp i 1979, inspirert av en konsert med Crisis. Etter de første konsertene vokste det raskt fram et stort miljø av 14-16-åringer som etterhvert startet 10-15 punkband. Når Permafrost startet opp noen år etterpå bestod de av en ny generasjon unge som ikke bare var inspirert av den tidlige pønken, men som også var dypt inspirert av post-punk-band som f.eks. Magazine, Joy Division, Public Image Ltd og The Aller Værste. 

Det hadde gått rykter om et fantastisk band bestående av kids som het Permafrost, men det var ikke før under innspillingen av kassetten «Godt ment» at det gikk opp for oss eldre som hjalp til i kjellerstue-studioet at disse gutta blåste resten av oss av banen, både musikalsk og tekstlig. En ny generasjon unge startet en rekke nye band på begynnelsen av 90 tallet som f.eks. Lash Out, Palfinger og Last Straw for å nevne noen.

Hvordan var det punkscenen i Molde endret seg?
Punkscenen på tidlig åttitall var i høyeste grad en DIY-scene. Det ble startet band og spilt konserter nesten uten at medlemmene kunne traktere instrumentene sine. Det var et rent opprør mot foreldregenerasjonen. Den yngre generasjonen som Permafrost var en del av var langt mer kyndige instrumentalister og hadde et helt annet tekstunivers enn de gamle opprørsbanda.


Hvilke artister og/eller skiver har påvirket lydbildet på Permafrosts nye tolver?
Det er mange band som har påvirket lydbildet vi opererer med. Joy Division, Interpol, DIIV og LCD Soundsystem er noen av dem. Vi lyttet mye til DIIV under produksjonen av EPen.

Fortell litt om «håpløshetsfilosofien» som etter sigende har vært med på å danne Permafrost.
Permafrost hadde en ganske tragisk start på karrieren, der bandmedlem gikk bort under tragiske omstendigheter. Det personlige savnet og det musikalske vakuumet som oppstod påvirket naturlig nok bandet for all senere tid både tekstlig og musikalsk. Kombinasjonen av denne hendelsen samt det å finne mening i å lytte til Joy Division, studere Magazines litterære referanser pluss en god porsjon generell ungdomsangst, var med på å skape det som skulle bli Permafrost videre.

PERMAFROST PÅ TIGERNET

Tigertips: A Place to Bury Strangers – Fuzz Club Session

Fuzz Club presenterer her et kornete omslag i svart-hvitt med motiv av en gitarknuser. I klassisk rockehistorie forbundet med Paul Simonon og The Clash, men de siste årene har New York-rockerne A Place to Bury Strangers vært de udiskutable herskerne over instrumentmaltraktering fra scenekanten.

Les videre

Ukas Album: La Dispute – Panorama

Ikke at det er såååå lenge siden 2004, men det høres ut som det var i går når du snurrer La Disputes nye skive “Panorama”. En tematisk rød tråd som gir rockopera-vibber, en halvveis hes ropevokal som tar pauser med hviskende spoken word i fremførelsen av heimstadsdiktning fra det rurale USA i Modest Mouse-ånd. Med et bakteppe som ikke er helt fjernt fra det skiftende og saktegående lydbildet til Modest Mouse heller, selv om det er post-hardcore som ligger i bånn her. Sikker vinner!

LA DISPUTE PÅ TIGERNET

Tigertips: Golden Oriole – Golden Oriole II

Drid Machine legger lista høyt for de mer speisa avkrokene av anno domini 2019 med denne: nemlig, endelig, LP-utgaven av den siste Golden Oriole!

Golden Oriole skyter gullfuglen nok en gang på andrealbumet. Det er umiskjennelig dem her også, men de tøyer tålmodigheten til lytteren enda lenger enn på den sterke 2017-debuten.
Raskere, tverrere og mer insisterende enn før.

Arven fra gamlebandet Staer ligger fortsatt og ulmer bak de spretne låtene på II, men det er tydelig at Golden Oriole er i ferd med å seile ut av farvannene til forgjengeren og finne et enda mer særegent sonisk angrep.

Liker du Moon Relay, Dammit I’m Mad eller Horacio Pollard er dette et sikkert kjøp!

GOLDEN ORIOLE PÅ TIGERNET

MER FRA DRID MACHINE

Ukas Konkurranse: Sisters of Mercy

Den slibrige slageren “First and Last and Always” kom ut denne uka i 1985. 34 år siden, altså – ett år eldre enn Jesus, og for mange såkalte frakkiser er nettopp denne skiva for en slags Messias å regne.

Lenge før AI ble et gjengs debattema i riksaviser og nettblogger, hamret Doktor Avalanche hemningsløst gjennom nådesøstrenes melodramatiske komposisjoner. Frontfigur Andrew byttet ut sitt erkeengelske etternavn “Taylor” med det langt mer mytiske “Eldritch”, Lovecraft-engelsk for en slags krysspasning mellom “lumsk” og “snål” – samstundes som svarte (og mer metallisk anlagte) engler både her hjemme i Skandinavia og lenger nord i Storbritannia gjennomførte en lignende forkastning av sine fødenavn.

Lovecraft-linker og psevdonymer på både høyst levende frontfigurer og høyst mekaniske trommeslagere er betegnende for mørket som venter bak musikken. Narkomisbruk, forfalne forhold på både hjemmebane og i Thatcher-Storbritannia, for ikke å snakke om signaturlåta “Marian”, der teksten angivelig ble skrevet på ti minutter.

Sisters of Mercy besøker Oslo på den mest passende årstiden, nemlig i høst, nærmere bestemt lørdag 28. september på Rockefeller. Vi har et par billetter å dele ut til en heldig frakkis der ute, og det eneste du trenger å gjøre for å bli med i trekningen er å gå inn på dette innlegget på Facebook og fortelle oss hvem din favorittsøster er!

Sisters of Mercy på Tigernet

Vinner trekkes 29. mars.


Sjappesnakk: Hærverk Industrier

To gode, gamle Tigertravere satt seg nylig fore å lage plateselskap, i tillegg til driften av et av de siste par årenes mest spennende steder i Oslo. Petter og Vegard fra konsertscenen Kafé Hærverk setter nå inn skytset også med innspilt musikk, nemlig gjennom det nye plateselskapet Hærverk Industrier. Etter en særdeles lovende start med gjenutgiving av 1993-plata “This is the Kung Fu Beat” av Kung Fu Girls, måtte vi ta et pust i bakken sammen med radarparet.

Etter et par år med konsertscenen Kafé Hærverk har dere altså bestemt dere for å utvide driften til å inkludere plateselskap. Hvorfor det? Er det ikke litt anakronistisk?

Nei, vi synes ikke det. Plateselskapet drives på samme måte som bookingen vi gjør på kafeen. Vi ønsker å formidle god og spennende musikk, og det kan vi da gjøre på flere måter.

Hvordan blir forholdet mellom konsertscenen og plateselskapet?

Det er to helt separate selskaper. Det er vi to, Petter Flaten Eilertsen og Vegard Heskestad, som driver plateselskapet. Og vi har investert våre egne penger i det, ikke Kafé Hærverk sine. Men vi ønsker selvsagt at plateselskapet også skal kunne fungere som «reklame» for kafeen – og omvendt. Noen av utgivelsene vil være liveopptak fra kafeen, mens andre vil være studioinnspillinger med artister som har spilt hos oss. Og platene og kassettene vi gir ut vil selvsagt være til salgs i kafeen. Så det er flere slags forhold og sammenhenger, selv om det finansielle er helt adskilt.

Selskapets første skive var en reutgivelse av Kung Fu Girls-debutalbumet fra 1993. Hvorfor ville dere gi ut denne?

Vi hadde snakket om den ved flere ganger fordi vi begge liker skiva. Vegard kjente jo bandet personlig fra «gamle dager». Og Petter prøvde sammen med noen kolleger å få den gjenutgitt via Popsenteret da han jobbet der for 10-12 år siden, men siden det er kommunalt, så ble det for juridisk komplisert å drive med kommersielle plateutgivelser derfra. Så gikk årene… Da vi kontaktet Andreas Grøtterud om å gjenutgi skiva, så hadde han akkurat fått en ferdig remaster og et nesten ferdig omslag, så da var det jo greit. Men på grunn av at kafeen tok det meste av (fri)tiden vår, så brukte vi likevel et år fra da til vi fikk skrapet sammen penger, startet selskapet og faktisk gitt ut skiva.

I tillegg til klassikere som Kung Fu, skal det også gis ut nåværende artister dere liker. Hva vil det bli det lagt mest vekt på?

I utgangspunktet fokuserer vi mest på nåværende/nye artister, og de 4-5 neste utgivelsene vil være med slike. De to neste LP-utgivelsene blir et minialbum med den kontemporære progressive sekstetten Tip The Scales, med musikk på den ene siden og silketrykk på den andre, og et album med frijazz av Uuskyla Øgrim & Berg with Harri Sjöström, tatt opp live på Kafé Hærverk i fjor. Det kommer også kassetter med improvduoen Skævv, som er Harald Fetveit på elektronikk og Thomas Oxem på trommer, og med Heavenly Bloodbath fra Stavanger, som spiller doom/sludge metal og består av folk fra Hellfire, Noxagt, Burning Axis, No Balls, Black Lodge, Purified In Blood og Helldiver.

Men vi har også en ganske lang liste med klassikere og glemte perler vi ønsker å gjøre noe med. Og den er hemmelig, hehe!

HÆRVERK INDUSTRIER PÅ TIGERNET

Ukas Album: Reynols – Minecxio Emanations 1993-2018

Etter at vår venn Lasse Marhaug stakk innom med denne CD-boksen til oss, ble sjappa svøpt i en slags julaften-stemning. På en meget saktegående ekspress fra Buenos Aires kom endelig en omfattende dokumentasjon på virket til Reynols, kanskje et av klodens sprøeste musikalske sammenkomster. Kall det kosmisk rock, kall det skitten lo-fi, kall det drone – du vil få helt riktig uansett, og Reynols treffer spikeren på hodet uansett hva de begir seg ut på. Hvis du ikke vil høre det fra oss, ta det da fra Thurston Moore: “among the most experimental and wild people I’ve heard.”

Boksen er stappfull av uutgitt materiale fra et spenn på over 25 år, 90 minutter med filmopptak, i tillegg til samarbeid med blant annet Acid Mother’s Temple, så her er det MYE for skarve 399 kroner, for å si det mildt.

Hjernen bak Reynols er trommeslager, vokalist og argentisk offiserssønn Miguel Tomasín – som, i tillegg til en usedvanlig teft for hvordan komme i kontakt med andre galakser gjennom musikk, har Downs syndrom.

Fås eksklusivt hos Tiger i Norge.

Reynols på Tigernet

Plateselskapet Pica Disk på Tigernet

Tigertips fra Nag

Nag er innom Oslo for å spille konsert med Sovereign, men før kvelden tar fullstendig fyr borte på Vaterland stakk trioen innom Tiger for å anbefale noen plater fra den skitnere kanten av sjappa til dere Tigerkunder.

Ørjan:

Uncle Acid & the Deadbeats – Blood Lust

Jabba – Vice

Arnfinn:

C.H.U.D. – Drapsmaskin

Halshug – Blodets Bånd

Peter & the Test Tube Babies – Mating Sounds of South American Frogs

Espen:

Pissed Jeans – Why Love Now

The Good, the Bad and the Zugly – Anti-World Music

Nag på Tigernet

Sjekk ut konserten på Vaterland her

Datarock: Fem ting norske band gjør feil

Glem alt du trodde du visste om Datarock. Liker du Devo og Talking Heads MÅ du sjekke ut deres siste tolvtommer, “A Fool at Forty is a Fool Indeed”. Kall det new rave, kall det kitsj og filtrert synthpop, kall det jovial post-punk – svaret er alt sammen. Bandet er også kjent som linedansere mellom en ekstremt utviklet DIY-etikk og markedsretta tankegang, så vi måtte spørre dem hvilke fem ting de mener norske band gjør feil.
Les videre