Stikkordarkiv: tigertips

10 skiver fra 2020 som hadde fortjent mer oppmerksomhet

Det at noe blir misforstått og oversett er et sikkert tegn på at det er originalt. Kanskje best å la de gode skivene forbli en hemmelighet? Nei, vi klarer ikke la være å dra frem noen høydepunkt som vi føler hadde fortjent mer oppmerksomhet i 2020. Vi teller ned topp ti!

MER FRA TIGERÅRET 2020 PÅ TIGERBLOGGEN

KJØP SKIVENE PÅ TIGER

10. Briqueville: Quelle
De maskekledde Belgierene leverer på alt fra de drømmende postmetall partiene til de mer hjemsøkende og østlige gitarmelodiene. Dette er er instrumentføring på høyt nivå. Du skal ikke se bortifra at verden går under i det du setter på denne.
For fans av Russian Circles brutalitet og godspeed you! Black Emperor.

9. Caves of Steel: Path to ground
Veien fra de knusende partiene til de mer nedpå og melodiøse er Akkurat så dynamisk som post-metal skal være. At skiva tematisk tar for seg lynets vei ned mot jorden legger til nok et lag på et sterkt verk, som flere burde dykke inn i tiden framover.
For fans av Cult of Luna, Russian Circles og Spurv.

8. AA Williams
Dukket opp ut av intet i 2019. Et par turnér og en EP i samarbeid med MONO (jp) senere slapp hun sitt debut album ‘Forever Blue’ på Bella Union tidligere i år. En ledestjerne i mørket.
For fans av: Chelsea Wolfe, Emma Ruth Rundle og til tider også Cult of Luna.

7. Aleah: Aleah
Det ultimate manifestet for en stemme av dette nivået, utrolig vakkert og umulig å ikke bli dratt inn. Albumet er todelt, hvor første del kun er akustisk gitar og vokal som gir en perfekt introduksjon til låtene før vi kommer inn de mer produserte delene, hvor stemmen hennes glir sømløst i mellom lag av storslåtte lag av stryk, synther og trommemaskiner. Få album har passet bedre inn i et år som dette.
For fans av Hallatar, Trees of Eternity og Chelsea Wolfe.

6. Jabba: Cool
En av Tromsøs aller største skatter de siste ti årene. Kjappe bassriff, lekende trommer og vokal som sparker deg i trynet. Duoformatet kan være en fallgruve, men ikke for disse to. 100% ROCK
For fans av: Melvins, Black Sabbath, Primus, Motorhead, Helmet

5. Anna Von Hausswulff: All Thoughts Fly
Den Gøteborg-baserte artisten med tidenes mest badass etternavn har en lang rekke kritikerroste skiver bak seg, men på hennes første skive på Southern Lord jekker hun kirkeorgelet opp noen hakk. Messende, manisk og betagende skive i krysningen mellom det eksperimentelle og rituelle.
For fans av Messiaen

4. Little Hands of Asphalt: Half Empty
Sjur Lyseid fra Little Hands of Asphalt har vært stødig leverandør i årevis av strøken indiepop med et distinkt Oslo-preg. I det siste har han jobbet mest som produsent i studioet “Six Feet Over” som er bygd over en gammel kirkegård. Nå skal vi ikke undervurdere de levende musikerne som bidrar på skiva, men vi liker å tenke på at det kanskje er de halvt komposterte likene som gjør denne skiva smått utenomjordisk. Knaket det ikke i en knokkel bak i perken der?
For fans av American Football, Sufjan Stevens

3. Henrik Palm: Poverty Metal
2020 var året da Killing Joke brått ble alle tings referanse. Den beste skiva i rekken av kompleks post-punk med en touch av gotisk drama kom definitivt fra tidligere Ghost og In Solitude gitarist Henrik Palm.
For fans av Voivod, Bauhaus, Die Kreuzen, Killing Joke

2. Meta Forever: Emerald Mindgames Pt.3
Det gikk OCD-gysninger gjennom sjappa når det ble offentliggjort at Meta Forever’s lenge bebudede trilogi fikk sin avslutning, ikke på sjutommer som de to første utgivelsene, men som titommer!
Når sjokket fikk lagt seg og vi endelig kunne høre musikken, steg entusiasmen. På denne skiva begår Metronomicon-gjengangerene bragden å fusjonere hårete voksen-kunst-pop ala Roxy Music/ELO med hjemmesnekra DIY-poesi. Det er som å lage en perfekt Tesla-replika av RX-lim, tusj og pappmasjé. Dekadent, javisst, men de har i det minste mekka det sjøl.
For fans av Roxy Music, Felt, Celebration

1. Das Body: Peregrine
Årets snodigste og mest engasjerende skive kommer fra Oslo-bandet Das Body. De har noen sterke singler bak seg, men med Peregrine leverer de et album som henger veldig godt sammen fra start til slutt. Man befinner seg noenlunde innenfor et elektronisk/synth-pop univers, men låtene er så fulle av merkelige innfall og overraskelser at det er vanskelig å finne treffende referanser. Men om man tenker seg The Knife og Grimes i et og samme band, så er man ihvertfall i noenlunde riktig nabolag.
For fans av The Knife, Grimes

Ukas Album: Hornorkesteret – Jehovas vinter

“Uten å overdive: Hornorkesteret bruker lengre tid på å lage ny plate enn Nansen gjorde på polekspedisjonene sine. Men det er verdt å ligge i telt for, for her viser de seg fra en ny side. Etter over 20 år med vindskjev droning fra den mørkeste vinter, fremstår Hornorkesteret nesten dansbar og lystige på denne nye platen. Arktisk sult og tungsinn har mutert til mosegrodd hedensk ur-funk.”
– Lasse Marhaug

Akustisk ambient folkemusikk fremført på gevirinstrumenter og perkusjon. Den norske musikkgruppa Hornorkesteret slipper endelig sitt første studioalbum, som følger opp antologien «Fjær og Jern» fra 2011. Den plata fikk lovord fra komponister og musikkelskere over hele verden da den kom ut, blant annet fra Gylve Fenris Nagell (Darkthrone) og David Tibet (Current 93). «Jehovas vinter» er navnet på Hornorkesterets nye instrumentalplate. På plata tas lytteren med inn i et mørkt og mystisk folketonelandskap med en samling originale låter skrevet av gruppa og spilt inn i løpet av tre dager i juni 2014. Melodiene bæres av orkesteret på deres spesialbygde strykeinstrumenter av reinsdyrgevir, og drives frem av rytmer fremført på trestokker, pauker, trommer og bjeller. Hver tone fra Hornorkesterets primitive instrumenter er et angrep på den tempererte skalaen som har vært rådende siden Bachs tid, og når gruppen gjenoppfinner våre forfedres ursanger og krydrer dem med elementer av rock, skandinavisk folkemusikk og populærmusikk er det vanskelig å la være å bli fascinert.

HORNORKESTERET PÅ TIGERNET

Ukas Klassiker og Konkurranse: Sepultura – Arise

Ah, Sepultura på sitt apeks! Her klaffer alt for det brasilianske bandet, med sitt rundbrennerske forhold til vekselvis thrash og death, armert med en akkurat passe dose framsynte tillegg. Her og der dras tempoet ned, og riffinga får en sterk eim av tøff NYHC og crossover, før motoren trekkes ordentlig opp igjen og thrash-partiene uler ut i intetanende høyttalere. Akustiske mellomspill og tribal-tromming slenger inn det lille ekstra i hardpakken.

Det ljomer gatepoesi fra den hese halsen til Max Cavalera, sidestilt med tekster om det sedvanlige mørket du finner i death og thrash fra Sepulturas samtid. Samtidig som europeiske middelklasse-metallhuer raljerte mot alt som stinket av “society lyrics” hadde Sepultura for lengst tatt steget inn i disse temaene, som nok føltes enda mer nærliggende ettersom bandmedlemmene vokste opp i et juntastyrt og voldspreget Brasil, og ikke i trygge sosialdemokratiske rammer her hos oss.

“Orgasmatron” av Motörhead covres også. Teksten til låta ble angivelig åpenbart for Lemmy i en drøm, og senere skulle Sepultura oppsøke brasilianske urstammer i Mato Grosso-regionen som kun framførte musikk som hadde blitt kommet til dem i drømmer. Forbindelseslinjene er med andre ord mange og mangslungne.

Idet vi satt oss ned for å lovprise «Arise» kom nyheten om at brødrene Cavalera gjenforenes for å spille låter fra «Arise» og forgjengeren «Beneath the Remains» på Rockefeller den 14. november! Vi har et par konsertbilletter å dele ut til en herlig vinner som kommenterer deres favoritt blant de etter hvert mange Cavalera-komposisjonene i Facebook-innlegget her.

Sepultura på Tigernet


Sjappesnakk: Sverre Knudsen

Sverre Knudsen avslutter albumtrilogien med Lasse Marhaug denne uka i form av plata “Lit”. Den gamle ringreven hadde sjappa som arbeidsstasjon da han fôret både CDer og LPer med teksthefter. Viktige tilskudd, ettersom plata er full av underlige, underfundige og dyptpløyende betraktninger om samfunnet og samtiden. Vi tok en prat med Sverre om hva vi har i vente med “Lit”.

Les videre

Årets skiver så langt: Christer

Christer er den hjemkomne Tigersønnen. Han jobba først her i sjappa mellom 2004 og 2009, men nå, ti år senere, er han tilbake for fullt bak disken og i pakkekjelleren!

Som alltid har Christer et godt øye for det som rører seg i ymse undergrunnsavkroker, og hans topp tre skiver så langt i år stammer fra både veldig nære og ømme så vel som fjerne og skitne strøk.

Beezewax – Peace Jazz LP

Glitrende vår-emo fra Norges fremste emosjonelle rockere. Poppa på den gode måten, drar i hjertestrengene akkurat nok til å få følelsene til å løpe løpsk og gi deg den vårfølelsen du fortjener.

Amyl and the Sniffers – Amyl and the Sniffers LP

Stygg og ufiltrert garagepunk fra Melbourne, Australia. Catchy som tusan, men også nok nagler og tøffere-enn-deg vibber til å tilfredsstille selv den mest kyniske krøsteren.

Insomniac Bears – Daydream Hibernation EP

Knallsterk skive fra et av de desidert beste orkesterene på denne siden av Mjøsa. Eksperimentell indiepop ikledd drømmefløyel på ypperste klasse.

Årets skiver så langt: Imingen

Sâver – They Came With The Sunlight
Stødig og massivt med et deilig driv som drar deg gjennom en skive som aldri blir kjedelig. Dette er perfekt sludge og kan ikke gjøres særlig bedre en det Sâver leverer på They Came With The Sunlight.

Listen to Girl – Long-term world
Mer omfattende produksjon en på debuten “Sea and dirt” og helt klart riktig utvikling for deres bassaindie med fantastiske vokalharmonier. Norges beste vokalduo?

Better Oblivion Community Centre – Better Oblivion Community Centre
Første møte med duoen var på sporet “Would You Rather” fra Phoebe Bridgers fantastiske debut og ble sjukt gira når jeg så at dette tok veien videre til nytt band. Connor Oberst og Bridgers stemmer passer helt perfekt sammen på et album som leverer. Ingen store hits, bare en jevnt over skikkelig bra skive.

+ ti sjukt bra låter fra denne siden av 2019

Tigertips: Baroness – Gold & Grey

Baroness med ny skive er en merkedag i kalenderen for noen og enhver! Denne har riktignok surret og gått på spilleren i ei ukes tid allerede, men det er like fullt verdt å kaste litt lys over Baroness’ nyeste i sin fargesprakende diskografi selv om den etter digitale regler skulle vært utdødd allerede. Men det gir vi beng i når Baroness har laget en av sine aller beste skiver noensinne!

Et par vinyler på eksklusive indiesjappefarger er selvfølgelig kjærkomment mottatt her på Tiger, og “Gold & Grey” gir deg akkurat det. Gull og grått i rødt og blått. Vi stiller oss også bak mantraet på baksida: “support local bands & independent record stores”!

BARONESS PÅ TIGERNET