Kategoriarkiv: Livet i sjappa

Årets skiver så langt: Christer

Christer er den hjemkomne Tigersønnen. Han jobba først her i sjappa mellom 2004 og 2009, men nå, ti år senere, er han tilbake for fullt bak disken og i pakkekjelleren!

Som alltid har Christer et godt øye for det som rører seg i ymse undergrunnsavkroker, og hans topp tre skiver så langt i år stammer fra både veldig nære og ømme så vel som fjerne og skitne strøk.

Beezewax – Peace Jazz LP

Glitrende vår-emo fra Norges fremste emosjonelle rockere. Poppa på den gode måten, drar i hjertestrengene akkurat nok til å få følelsene til å løpe løpsk og gi deg den vårfølelsen du fortjener.

Amyl and the Sniffers – Amyl and the Sniffers LP

Stygg og ufiltrert garagepunk fra Melbourne, Australia. Catchy som tusan, men også nok nagler og tøffere-enn-deg vibber til å tilfredsstille selv den mest kyniske krøsteren.

Insomniac Bears – Daydream Hibernation EP

Knallsterk skive fra et av de desidert beste orkesterene på denne siden av Mjøsa. Eksperimentell indiepop ikledd drømmefløyel på ypperste klasse.

Årets skiver så langt: Imingen

Sâver – They Came With The Sunlight
Stødig og massivt med et deilig driv som drar deg gjennom en skive som aldri blir kjedelig. Dette er perfekt sludge og kan ikke gjøres særlig bedre en det Sâver leverer på They Came With The Sunlight.

Listen to Girl – Long-term world
Mer omfattende produksjon en på debuten “Sea and dirt” og helt klart riktig utvikling for deres bassaindie med fantastiske vokalharmonier. Norges beste vokalduo?

Better Oblivion Community Centre – Better Oblivion Community Centre
Første møte med duoen var på sporet “Would You Rather” fra Phoebe Bridgers fantastiske debut og ble sjukt gira når jeg så at dette tok veien videre til nytt band. Connor Oberst og Bridgers stemmer passer helt perfekt sammen på et album som leverer. Ingen store hits, bare en jevnt over skikkelig bra skive.

+ ti sjukt bra låter fra denne siden av 2019

Tigertips: siste skrik fra Byllepest

Godeste Skunk er stadig innom med nye titler fra det som er et av de fremste plateselskapene for punk i Europa akkurat nå: hans Byllepest Distro. Fra kjelleren og bakgården i Hausmannsgate 40 kliner Byllepest nærmest ustoppelig til med utgivelser fra hele verden.

Her er siste skrik fra Skunk her i sjappa:

Impulso – Costante Ossessione 7″

Denne sjueren mater på med feit, breial hardcore fra Tirol i de italiensk-østerrikske alper. Heavy-armert nok til at det magesparker, men aldri så mye at det blir flatbiff og kjedelig.

Purple-X – Purple-X 7″

Vi har allerede lagt vår elsk på dette Oslobandet siden den tre ganger utsolgte demokassetten smalt inn døra på sjappa første gang. Denne sjutommeren holder ikke tilbake for Purple-Xs tidligere demonutdrivinger, tvert imot er salva mer sviende enn noen gang.

The Wankys / Fuzzy Glue Buzz – 45 RPM Noise Chaos LP

Byllepest byr ikke bare på punk med oppoverspark og rettmessig harme – denne svensk-engelske splitten viser at det også er rom for illeluktende, barnslig bajaseri. Og det ikledd i særdeles støyete hardcoreklær.

Byllepest på Tigernet

Tigertips: Tsarsten and The Freudian Slippers – Waterways

Ragnhild fra Tsarsten and the Freudian Slippers stakk innom med denne akvedukten av en utgivelse: Oslo-undergrunnsstayernes nye skive “Waterways”!

Vannveiene på denne skiva leder til både sjanglete småviser i et frikete country-terreng og mer utflippa saker, med oppbyggelig og meningsfylt lyrikk attåt. Legg til medlemmer med fartstid fra lignende utskeielser som Bøyen Beng og Intetskjønn og det bør være klart at “Waterways” er en sikker festvinner for sommeren.

TSARSTEN & THE FREUDIAN SLIPPERS PÅ TIGERNET

Kråkesølvs “Trådnøsting” tilbake på vinyl!

Christer med ett av de siste CD-eksemplarene av “Trådnøsting”, som også kommer tilbake på vinyl 28. juni.

Etter å ha vært utsolgt i mange år kommer endelig Kråkesølv-debuten “Trådnøsting” tilbake på vinyl 28. juni. Jubilanten fra nord feirer ti år i år som en soleklar klassiker i norsk musikk. En annen ring som sluttes nå etter ti år er at Christer Lunnan-Reitan, som rocka bak sjappedisken mellom 2004 og 2009, er tilbake på jobb her på huset! Hva er da mer naturlig enn å høre hans tanker om denne skiva og tiden den kom i?

En av de siste Store (med Stor S) skivene som kom ut før jeg forlot butikken for siste gang som arbeider i 2009 var debuten til Kråkesølv, Trådnøsting. Ei skive som har betydd umåtelig mye for meg som person, som musikkelsker og som musiker. Ei skive som solgte konstant når den stod på i butikken, og ei skive som kryssa av de fleste markørene for alle på bruket. Velskreven indierock med en herlig popsensibilitet, men også et hardcorepreg, samtidig som følelsen av virkelig godt arrangement. Ei skive som oste av talent i alle ledd, fra låtskriving til innspilling til mastering til den fysiske utførelsen. Ei skive jeg falt for da den kom, og oppigjennom årene har sementert seg som en bauta innen norskspråklig musikk, og som har blitt værende med meg gjennom 10 år. Ei skive som har vokst seg til å bli en av mine personlige favoritter.

Trådnøsting er også en av de første platene jeg kan huske hadde Diger-stemplet bakpå, og signaliserte for meg et nytt kapittel for Tiger, som allerede på dette punktet hadde startet opp med Fysisk Format.

Nå, 10 år senere, går jeg nok engang inn i butikken som en ansatt. Og det føles nærmest poetisk at Trådnøsting, som også fyller sine første 10 år, slippes i ny utgave. Også igjennom Diger, som har vokst seg større enn noen kunne tro. Samme med Fysisk Format. Og ikke minst Merch.no. Den Lille Platebutikken med det store hjertet har vokst seg til å bli en kulturinstitusjon, slik mange omtalte butikken for så mange år siden.

For det er ikke til å stikke under en stol at musikkbransjen har forandret seg, og at kjøpsmønstret har forandret seg. Da er det fantastisk å se at Platebutikken Tiger ikke har forandret seg mye, men heller utviklet seg til å bli større. Sjappa er blitt voksen. Og det føles fantastisk å se hvor mye som har skjedd (Fysisk Format, Diger Distribusjon, Merch.no), men samtidig se at hjertet og sjela til butikken fortsatt er ved like. Det å se at butikken ikke har skiftet fokus over på annet enn det som butikken alltid har vært; et sted for musikkinteresserte å møtes, et sted å oppdage ny musikk, og en kulturinstitusjon som har vist seg over mange år at ikke skal noen steder med det første.

KRÅKESØLV PÅ TIGERNET

Skiva som forandret mitt liv: Kenneth Ishak (Beezewax)

Beezewax er rojale indierockere her til lands, og har vært det i snart 25 år nå. Med ny skive endelig i hus, passet det seg godt å ta med Kenneth fra bandet inn i platehyllene på Tiger for å plukke ut skiva som forandret livet hans, og den er av nyere dato enn du kanskje skulle trodd!

Les videre

The Album That Changed My Life: Emil Amos (Om, Grails)

Tiger-friend and drum-wonder Emil handles the sticks for the master practicians of meditative metal, Om, who visited Oslo this week for two packed gigs at the Jakob Church, courtesy of Høstsabbat. Emil dropped by the store to talk about Norwegian jazz guitarist Terje Rypdal’s evolution from 1967 and 1968, discuss the wind harp release on record label O. Gudmundsen Minde and last but not least, the album that changed his life: Youth of Today’s legendary “Break Down the Walls” record straight out of New York, 1986. Here follows Emil’s story with the album:

Les videre

Skiva som forandret mitt liv Patrick fra Evig Lyttar

Siden alle musikkhjerters favorittsogning Patrick Fardal startet opp musikkbloggen Evig Lyttar i 2015 har musikkjournalistikken fått harde slag. Desto viktigere og mer imponerende at en undergrunnsorientert musikkblogg som Evig Lyttar har klart å holde skuta på vannet, attpåtil med full fart forover.

Les videre

Sjappesnakk: Monograf


Tigerblogget fikk huket tak i de oslobasserte post-rockerne i Monograf midt i mellom radio og avisintervjuer for å snakke om inspirasjonskildene bak deres fantastiske debutalbum ‘Nadir’ som har gått på repeat på annlegget i sjappa den siste uken.

Blant inspirasjonskildene deres nevnes et navn som kanskje er ukjent for ganske mange som ellers trekkes mot musikken deres: felemesteren Nils Økland fra Haugesund. Fortell litt om forholdet deres til musikken hans.

Da jeg begynte å spille med folkemusikere for omtrent ti år siden følte jeg det åpna en helt ny verden for meg. Felespill kan være så utrolig ekspressivt, og det treffer hjertestrengene mine på en uforklarlig sterk måte. Samtidig er/var det meste av norsk folkemusikk skrevet som dansemusikk, ikke musikk man egentlig hørte på, så det har sine begrensninger. Uansett hvor mye jeg liker uttrykket er det relativt få norske slåtter jeg finner som jeg virkelig liker. Da en kompis derimot viste meg Nils Økland følte jeg med én gang at en brikke datt på plass i mitt musikalske univers; her var en musiker som stod med begge bena godt planta i folkemusikktradisjonen, men som samtidig gjorde sin helt egen musikk ut av det. Den ene plata hans heter jo Monograph, så bandnavnet vårt er jo til dels en ode til musikken hans. Noen av låtene hans så herlig sørgelige. Det har alltid fascinert meg i musikk. Jeg er en relativt glad kar, men musikk som klarer å beskrive sorg og smerte har alltid tiltrukket meg. Må spesielt nevne låta hans Avminnast. Når jeg tenker meg om er ikke uttrykket der veldig ulikt de (for meg) beste minuttene med musikk hos Godspeed; de siste to minuttene av låta Antennas to Heaven.

Dere nevner også canadiske Godspeed You! Black Emperor som en viktig påvirkning på Monograf. Hva er det som er så forlokkende med musikken til GY!BE? 

Åh, det er så mange ting! Det aller viktigste at de tidlige platene er så vanvittig godt komponert. Alle instrumentene er veldig godt utnytta, og hvert eneste et av dem spiller minneverdige melodier i ett sett. Jeg skjønner ærlig talt ikke hvordan de har fått det til! Samtidig tar de seg dødsgod tid, og lager det man kan kalle “kunstmusikk” uten at det blir pompøst og selvhøytydelig. Noen ville kanskje kalt de lange lydlandskapspartiene kjedelig, men jeg elsker variasjonen og stemninga det skaper. Så ambisiøst og unikt. Det er musikk man kan høre på mange, mange ganger og fremdeles oppdage nye ting, uten å bli lei. Uttrykks/imagemessig er det en også en herlig autentisitet over det hele. De står ikke på scena og gjør seg til, og musikken viser et engasjement og omtanke for andre.

Med “Nadir” stiller dere en del politiske spørsmål. Hvordan stiller dere dere til det politiske innholdet på for eksempel platene til Godspeed? Har dere hentet inspirasjon fra også det tekstlige og tematiske til det bandet?  

På en måte kan man si at GYBE er (bevisst) utydelige om nøyaktig hva de mener. Jeg digger det politiske engasjementet deres, og den er jo en av grunnene til at musikken er så engasjerende, men samtidig er jeg usikker på hvor enig jeg ville vært med dem i en diskusjon om verdens tilstand. Man kan lese mye inn i musikken deres, og jeg tror etter hvert som jeg er blitt eldre at jeg har sett mer av de anarkistiske elementene, og det er ikke en ideologi jeg deler. Jeg er mer for å forbedre det vi har enn å rive ned og starte fra bunnen av. Samtidig tror jeg også vi har mye til felles. Farene ved multinasjonale selskap og deres jag etter profitt over menneskers og naturens ve og vel, problemene med kapitalismen, følelsen av å være et utskudd, og presset ved å prøve å følge idealene sine i en rimelig nådeløs verden, blant annet. De skrev en gang i et intervju “Music should be about things that are not OK, or else shouldn’t exist at all.” Det er kanskje litt ekstremt, men jeg føler det satte ord på hva jeg selv tenkte Monografs musikk skulle være. Samtidig kom det én låt på plata vår om ting som faktisk er bra i verden! Låta Intermission kom med helt til slutt, etter at alle andre låtene var ferdige, men jeg følte den måtte med. Ble kanskje en motreaksjon mot mørket på resten av plata. Det er viktig å sette pris på det som faktisk er bra i livet. Følte det var viktig å si dét og.

Bandet feirer utgivelsen med konsert på Revolver 05. mars

MONOGRAF PÅ TIGERNET

NILS ØKLAND PÅ TIGERNET

Sjappesnakk: Hærverk Industrier

To gode, gamle Tigertravere satt seg nylig fore å lage plateselskap, i tillegg til driften av et av de siste par årenes mest spennende steder i Oslo. Petter og Vegard fra konsertscenen Kafé Hærverk setter nå inn skytset også med innspilt musikk, nemlig gjennom det nye plateselskapet Hærverk Industrier. Etter en særdeles lovende start med gjenutgiving av 1993-plata “This is the Kung Fu Beat” av Kung Fu Girls, måtte vi ta et pust i bakken sammen med radarparet.

Etter et par år med konsertscenen Kafé Hærverk har dere altså bestemt dere for å utvide driften til å inkludere plateselskap. Hvorfor det? Er det ikke litt anakronistisk?

Nei, vi synes ikke det. Plateselskapet drives på samme måte som bookingen vi gjør på kafeen. Vi ønsker å formidle god og spennende musikk, og det kan vi da gjøre på flere måter.

Hvordan blir forholdet mellom konsertscenen og plateselskapet?

Det er to helt separate selskaper. Det er vi to, Petter Flaten Eilertsen og Vegard Heskestad, som driver plateselskapet. Og vi har investert våre egne penger i det, ikke Kafé Hærverk sine. Men vi ønsker selvsagt at plateselskapet også skal kunne fungere som «reklame» for kafeen – og omvendt. Noen av utgivelsene vil være liveopptak fra kafeen, mens andre vil være studioinnspillinger med artister som har spilt hos oss. Og platene og kassettene vi gir ut vil selvsagt være til salgs i kafeen. Så det er flere slags forhold og sammenhenger, selv om det finansielle er helt adskilt.

Selskapets første skive var en reutgivelse av Kung Fu Girls-debutalbumet fra 1993. Hvorfor ville dere gi ut denne?

Vi hadde snakket om den ved flere ganger fordi vi begge liker skiva. Vegard kjente jo bandet personlig fra «gamle dager». Og Petter prøvde sammen med noen kolleger å få den gjenutgitt via Popsenteret da han jobbet der for 10-12 år siden, men siden det er kommunalt, så ble det for juridisk komplisert å drive med kommersielle plateutgivelser derfra. Så gikk årene… Da vi kontaktet Andreas Grøtterud om å gjenutgi skiva, så hadde han akkurat fått en ferdig remaster og et nesten ferdig omslag, så da var det jo greit. Men på grunn av at kafeen tok det meste av (fri)tiden vår, så brukte vi likevel et år fra da til vi fikk skrapet sammen penger, startet selskapet og faktisk gitt ut skiva.

I tillegg til klassikere som Kung Fu, skal det også gis ut nåværende artister dere liker. Hva vil det bli det lagt mest vekt på?

I utgangspunktet fokuserer vi mest på nåværende/nye artister, og de 4-5 neste utgivelsene vil være med slike. De to neste LP-utgivelsene blir et minialbum med den kontemporære progressive sekstetten Tip The Scales, med musikk på den ene siden og silketrykk på den andre, og et album med frijazz av Uuskyla Øgrim & Berg with Harri Sjöström, tatt opp live på Kafé Hærverk i fjor. Det kommer også kassetter med improvduoen Skævv, som er Harald Fetveit på elektronikk og Thomas Oxem på trommer, og med Heavenly Bloodbath fra Stavanger, som spiller doom/sludge metal og består av folk fra Hellfire, Noxagt, Burning Axis, No Balls, Black Lodge, Purified In Blood og Helldiver.

Men vi har også en ganske lang liste med klassikere og glemte perler vi ønsker å gjøre noe med. Og den er hemmelig, hehe!

HÆRVERK INDUSTRIER PÅ TIGERNET