Hallvard:

1. Knut Reiersrud og Iver Kleive - Blå Koral (1991)

Dette albumet har en spesiell plass hos meg både som gitarist og låtskriver. Jeg gikk i lære hos Knut Reiersrud noen år, og dette var en boksåpner for så mye i musikken. Jeg har alltid hatt en forkjærlighet til akustisk gitar og åpne tuninger, og Blå Koral ble da fort et naturlig springbrett for læring. Han viste meg sine skattekister i musikken sin, som ga meg et stort løft som gitarist. Vi tok disse ideene videre til tidligere låter jeg hadde laga, som viste meg nye veier jeg kunne gå. Blå Koral er en stor inspirasjon hvordan å tenke på når det gjelder gitararrangement og låtskriving. Et album som åpnet musikkverden min i så stor grad, og som alle låtene på plata bærer preg av.

2. The Waterboys – Fisherman's Blues (1988)

Christine og jeg lyttet på noe forskjellig musikk da vi traff hverandre, og vi introduserte heltene våre til hverandre. Da ble det fort byttelåning av artister med Paul Simon, Elton John, The Beatles, The Everly Brothers den ene veien og Edith Piaf, Jacques Brel, Buena Vista Social Club og Kari Bremnes den andre veien. Vår fellesreferanse var The Waterboys sin The Fisherman's Blues og den irske muskken. I låtskrivinga vår er vi helt pladask for den irske musikkverden. Så før vi spilte sammen så hadde vi tatt musikken deres ganske så nær oss når det kommer til låtskriving og spilling. Fun fact når vi kjeder oss på øvingsrommet så jammer vi ofte på Fisherman's Blues eller When will we be married, og låter på plata har masse av dette i seg, kanskje mest Et Brev.

Christine:

3. Kari Bremnes - Spor (1991)

Uansett hvor jeg snur meg etter inspirasjonskilder i musikken møter jeg Kari Bremnes. Jeg var 12 år gammel på første voksenkonsert sammen med foreldrene mine i Kulturhuset på Finnsnes og ble fylt opp av noe jeg ikke visste helt hva var. Hjemme måtte jeg sette meg ned alene og lese tekstene i platecoveret. Albumet Spor fra 91 viser hvorfor hele Bremnesklanen har fått den posisjonen de har i norsk musikkliv. Hit på hit på hit! Berg og Båre hørte jeg mye på da jeg arbeidet med tekstene til plata, det er noe med å trekke inn landskapet som kan være både brutalt og mildt og se overføringene til det som foregår inni oss og mellom oss. Sønnavind har mange tråder dit. Og Kari Bremnes er en skikkelig god historieforteller, både i låtene sine og fra scenen. Københavnerkneipe og Montreal er som å lese en roman. Og ikke minst Knut Reiersruds nydelige gitarspill, som har vært veldig viktig for Hallvard.

4. Jacques Brel - Grand Jacques (1954)

Debutplata til Jacques Brel ligger dessverre ikke ute i strømmetjenestene, men jeg trekker den fram likevel. De fleste av sangene hans er å finne på samlealbum opp og ned i mente, fullstendig fortjent, for det er sårt, det er humoristisk, det er utrolig godt observert, skrevet og framført. Da jeg hørte tittelsporet Grand Jacques (c'est trop facile) gikk det både opp et lys og et gys for meg, og jeg skrev hele teksten til Ærlig sak på bussen på vei til jobb inspirert av siste linje. Mye av det franske i musikken vår kommer fra Brel.

5. Stein Torleif Bjella - Heidersmenn (2009)

Jeg likte Redningsmann så godt at jeg skrev min egen versjon, selv om Venez avec moi ikke høres ut som noe Bjella kunne laget. En jålete fransk sangtittel er et godt stykke unna Hallingdal, Finnsnes også for den saks skyld, men fortellingen om å være avstandsforelska i noen som er så tøff i trynet at du blir både redd og fascinert er universell. Stein Torleif Bjella er veldig god på å skrive fram innesluttet bygdesårhet, store følelser med et jordnært språk, jeg gråter og ler og har nesten plakat på veggen hjemme.

Foto øverst i sak: Anders Lillebo