Vi har funnet en plate hver som har inspirert oss i forkant og under innspillingen av «Resilient», samt en felles skive som vi alle stiller oss bak.

Tom Byermoen (Trommer):

Sâver – They Came With Sunlight
Jeg er stor fan av tung musikk med lange dronepartier. Gjerne Neurosis eller Russian Circles, men i Norge har vi band som er helt på høyden med disse. Spesielt Sâver og deres «They Came With Sunlight» har blitt spilt om og om igjen. Brutalt enkelt, brutalt kult og en plate som må spilles brutalt høyt eller høres live for full effekt. Nytt album kommer i November og første singel derfra «Primal One» lover meget godt.

Jørgen Thorbjørnsen (Bass og vokal):

Genesis – Foxtrot

Denne plata har fulgt meg i over 20 år og gav meg bakoversveis da jeg bare hadde hørt «I Can’t dance» før. Skiva er ikke nødvendigvis denne råeste innen progsjangeren men den har noen kvaliteter som sender den til topps på min liste. En meloditeft som ikke ligner noen (Peter Gabriel sin stemme kan forsåvidt komme unna med å synge hvilken som helst melodi) og en helt hinsides uforskammethet når det kommer til å blande sjangere og stemninger. De benytter seg av kontraster og dynamikk på en måte som kunne blitt karikert og plumpt hos andre, men på Foxtrot oppleves det som det mest naturlige i verden.

Jeg tror at med Resilient har vi også fått til et ganske stort spenn, noe innad i låtene, men mest låtene seg i mellom, som i teorien ikke skulle passet sammen på en skive. Jeg føler allikevel at vi har klart å få en helhetsfølelse på denne skiva selv om den starter med det letteste og mest umiddelbare vi har laget og slutter i det tyngste og mest brutale.

Baard Bøhlum (Gitar og vokal):

The Mars Volta – De-Loused in the Comatorium

Dette er svaret mitt på "du kan bare ta med deg EN plate til en øde øy" spørsmålet. Det er den platen jeg har spilt mest siden den ble introdusert for meg i bilen gjennom Sverige på vei til Roskilde i 2003. Tror faktisk det var Jørgen som hadde den med seg. Vi hadde bilen full av CDer men vi trengte egentlig bare den ene. Jeg blir aldri lei denne skiva og den må spilles med jevne mellomrom. Selv etter utallige gjennomlyttinger kan jeg oppdage detaljer som jeg ikke har lagt merke til før. Hardt -organisert -energisk- kaos med fengende melodier og overraskende låtstrukturer. Stikkord som også passer til den nye skiva vår.

Thorbjørn Ottersen (Gitar og vokal):

Tasavallan Presidentti – Lambertland

Når vi spilte inn rammeverket til Resilient i en låve i Mjøndalen, hvor Herman Wildenvey trådde sine barndoms sko, så sykla jeg hver dag fra urbane strøk til bondelandet som omslutter Portåsen. Alltid med lyd på øret og i grått og trist høstvær. Starta gjerne med litt Jon Hopkins sin Singularity som er en reise i seg selv for så å gå over i finsk prog fra søttitallet i øyeblikket jeg traff skogkanten i Mjøndalen. Reisen til og fra studio var en reise likeledes som at arbeidet med plata også ble det. Jon Hopkins sine sterke beats, melodier og vakre hvileskjær inn i Tasavallan Presidentti sin intrikate og lekre prog ble for meg en sameksistens som fungerte ypperlig som lydsporet den uka vi holdt til i låven i skogkanten.

Felles:

Gospel – The Moon Is a Dead World
Helt siden vi fikk anbefalt denne skiva på Tiger i 2005 har dette vært en favoritt som har inspirert oss alle. Et mystisk band som kombinerer alt det gale fra hardcore, prog og metall sammen med alt det beste. En påle av et album fra et band som dessverre ga seg rett etter dette monsteret ble sluppet. I fjor kom endelig bandet tilbake med en remastering av «The Moon Is a Dead World», to(!) nye skiver og live-konserter. Flere i bandet(Kambodsja) var farlig nær å bestille billetter til USA for å se de, men det er lov å håpe på at de tar turen til Europa eller Norge, selv om dette er et band som ikke har fått all oppmerksomheten de fortjener.

Foto øverst i sak: Kyrre Brekke Haakaas