Maktbastionene i norsk musikkbransje skal ikke føle seg trygge idag. Nå blir nemlig salve nummer to av Norges nye musikkblad fyrt av. Godt over 100 sider med musikkstoff fra grasrota, pluss en samleskive stappet av hemmelige hits som sparker oppover.

Vi har få, om noen, skrupler med å sole oss i glansen av at Bransjevelter #9 er sluppet, nå med et sjeldent utsøkt bilag i form av rykende ferskt musikkmagasin. Utgivelsen føyer seg også inn i en stolt tradisjon som den niende i rekka av dokumentasjon av det ypperste av hva som rører seg i den norske undergrunnen. I det henseende er vi såpass freidige - for ikke å si ærlige med oss sjøl - at Bransjevelter #9 er ukas album her på bruket.

Geir Magne Staurland og Eilif Guldvog Hartvedt vendte nylig snuten hjemover til Norge etter en ørkenvandring i det okkuperte Vest-Sahara. Men det er ikke første gang duoen menger seg med undertrykte folkeslag. Sammen har de snust på Sápmi, hvor larmen av opprør kommer nedover med nordavinden og minner oss nordmenn på en bitter fortid – og ikke minst nåtid.

Det har blitt skrevet mye om 1976 som et musikalsk år null, representert ved pønkens anmarsj inn i offentlighetens bevissthet. Men mens det fortsatt skrives flittig og iherdig om Sex Pistols og Clash, er det et ofte forbigått kjennetegn ved pønken som kanskje er det aller viktigste å ha i minne: det var plass til kvinnene i pønken. Og det var ikke en plass som kvinnene fikk – som marionetter og merkevarer, eller "slutfaces" om du vil – men en plass kvinnene tok, som aktive, selvstendige og banebrytende kunstnere. Kvinner som Patti Smith, Siouxsie Sioux, Poison Ivy – og Eve Libertine, vokalist i anarkopønk-originatorene Crass.

Det er tid for den andre teaseren fra det kommende Bransjevelter-musikkmagasinet, som Tiger utgir 10. februar. Denne gangen er det en visuell smakebit på tegneserien "Oslo Råkk Shitty", som vi skal få servert det første kapittelet av i Bransjevelter #9!

I saken "Du skal frykte min sang og gitar" følger vi Maria Refsland, tidligere brigadist for Latin-Amerikagruppene og bookingansvarlig i Fjellparkfestivalen og UKA i Ås, inn i verdenen av politisk visesang. Vi skal innom tider og steder i verden hvor kombinasjonen musikk og politikk er langt mer selvfølgelig – og kanskje langt mer nødvendig – enn her hjemme. Vi følger henne inn i delene av verden vi mener så mye om, men lytter så lite til.

Og vi følger hennes ferd hjem igjen til Norge, i samtale med det rødeste ansiktet til visemusikken her til lands: Ohnesorg.

Bladet er en utvikling av den tradisjonsrike Bransjevelter-samleplata og skal slippes tre ganger årlig. Det første kommer 10. februar. Første nummer og 2016-abonnement kan bestilles nå:

Vi på Tiger vil ta Bransjevelter-samleskivene våre til et nytt nivå!

Selv om vi er stolte over samleplatene vi har gitt ut med ujevne mellomrom, så føler vi at det har mangla noe. En presentasjon av noe slag. Skrevne ord for å sette musikken i kontekst.