Signert Bransjevelter-redaktør Erik Johan Egenes:

"Siden vi var kvisete snørrunger har meg og Snorre fantasert om å starte en tegneserie-fanzine. En idé fyrt ytterligere opp av Bransjevelter-samleplatene vi raska med oss hjem til Flekkefjord fra alskens Oslobesøk med skolen eller politikken som unnskyldning.

Ideen drukna litt oppi mylderet av engasjement knytta til Flekkefjord Rockeklubb og revolusjonen hjemme i Bibelbeltet, men endelig er sirkelen sluttet: meg, Snorre og tegneserier møtes igjen i Bransjevelter #9! Blypennen hans skal ta oss med inn i ”Oslo Råkk Shitty” – en feiring og en jeremiade av Christianias skitneste kriker og kroker. Denne forunderlige byen som ingen forlater uten å ha fått tatoveringer av den."

Redaksjonen tok en liten prat med Snorre om tegneserien!

Hva er Oslo Råkk Shitty, Snorre?

Oslo Råkk Shitty er litt som den klassiske sjutommeren du kjøper på Tiger, men oversatt til et grafisk medium. Tegneserien er DIY og gjort på gamlemåten med gråblyant, tusj og linjal. Skittent og grovt.

Hvem er karakterene?

Det er folk som prøver å skape en mening i syndens pøl, folk som prøver å skaffe en skikkelig kjip spillejobb på et lugubert utested, folk som henger på platesjapper for så å klage over at de er blakke. Karaktergalleriet kommer til å vokse, og akkurat som i Oslo så er det noen karakterer som dukker opp, noen som forsvinner, noen som får seg jobb i en eller annen kommune, og andre som aldri helt blir ferdige med den bacheloren sin.

Er Oslo-rock shitty?

Nei, det er mye bra Oslorock. Musikkmiljøet er litt fragmentert, men det er masse dødsbra band som kommer ut fra Barcode-helvetet. Band som Dark Times, Haust, Le Corbeau, Årabrot og Deathcrush er alle bevis på at ikke alt i Christiania er like velpolert som Aker brygge og Operaen. Det finnes en del artister som kanskje tar seg sjøl litt for alvorlig, men da er det passelig at Oslo Råkk Shitty kommer med litt grove kommentarer og noen velfortjente skudd for å sette ting på plass.

Kjøp Bransjevelter #9 eller bestill abonnement her!