Etter å fulgt Black Flag rundt som drittunge, og hisset på seg Henry Rollins' notoriske vrede mot journalister som ung skribent, stiftet Jeffrey Lee Pierce bandet The Gun Club etter anmodning fra godeste Keith Morris. Og trass i så sterke relasjoner til Black Flag, skulle The Gun Club vise seg å bli noe veldig annerledes, men likevel fullt så unikt som vestkystens moderband.

Mens gitarene til Black Flag, Germs, Weirdos og andre LA-pønkeband kverna ut så mørke frekvenser at selv de tøffe NYHC-guttene skalv i buksene sine, gikk The Gun Club til anskaffelse av lapsteel, bjeller og maracas. Verken pønken, køntrien eller bluesen så seg noensinne tilbake.

”The Las Vegas Story” etterfølger ”Miami”-plata, og symbolikken i det er slående. Vi skriver 1984, og i stil med både årstallet og syndebyen sjøl, tar The Gun Club her en mørkere vending. Her har festen gått helt av skaftet. Det er ugler i mosen gjennom all musikken, en slags underliggende noiafølelse, som gir Jeffreys karakteristiske ul en særdeles kledelig kontekst.

At Kid Congo Powers i tillegg er henta tilbake fra oppholdet i The Cramps, gir ikke akkurat større håp for at det finnes lys i enden av tunnelen. Han spiller gitar, men Krediteres først og fremst med ”excessive feedback”. Dét høres ikke akkurat ut som den verste ingrediensen å ha med seg i bluespønk – og tro Tiger, det er ikke det

heller. Obligatorisk plate!

Sjof et spor her: